Er du blodgiver?

[Acsa]

Jeg får ikke lov. Og så får jeg lov. Og så får jeg ikke. Det er avhengig av hvem jeg prater med på Blodbanken. Men jeg tror jeg skal gjøre et nytt forsøk. De overvurderer litt hvor heftig sex jeg hadde med afrikanere da jeg var fem.

[Robyn]

Både jeg og mannen er blodgivere og registrerte benmargsdonore.

De siste månedene har jeg ikke fått lov av legen min å gi pga. lave jernlagre, men så fort de er oppe igjen skal jeg inn og tappe igjen.

Har 0 rh- så jeg hører fort fra blodbanken om jeg går litt over tiden.

[Dali]

Tilbake til amming: For min og barnets skyld sies det. Men når man ammer bare litt, hva gjør det da, rent praktisk, om man gir en halvliter i ny og ne?

[Polyanna]

Jeg tror de bare må være firkantet på alle reglene sine, Beata, ellers blir det bare mikk og diskusjoner.

[Zip]

Skal på intervju onsdag etter haustferien. Måtte vente pga amming for to år sidan også har eg ikkje fått rota meg til deg men no skal eg på intervju først. Reknar med at eg kan gi blod.
Mannen er blodgiver.

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av Molly, her.

Jeg er blodgiver. Har hatt en lengre pause nå pga graviditet og amming, samt sykdom før det. Nå er det slutt på amming, så jeg skal ringe Blodbanken bare denne hersjens forkjølelsen gir seg.

Hvor lenge må man forresten vente etter å ha tatt hull i ørene? Jeg har et hull som har grodd igjen som jeg tenkte å få tatt på nytt. Men hvis jeg må vente lenge med å gi blod, så kan jeg jo heller vente med å ta nytt hull i øret.

Litt etter hvordan en tolker reglene... 6 mnd, med mindre det er brukt sterilt engangsutstyr. Det vil si at gjør du det selv hjemme () så har du 6 mnd. De fleste tar jo hos frisør/piercingstudio og noen blodbanker spør da om erklaring derifra, andre ikke. Men det er uansett viktig at det ikke er verk lenger, for åpne/verkende sår skal en ikke ha. Ring blodbanken din og høre med de hva de praktiserer.

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Tenker du aldersmessig? Øvre aldersgrense er 60 år, men nye blodgivere kan godkjennes inntil 65 år av blodbankens lege.

Den regelen er faktisk borte nå, så i teorien kan du gi så lenge du vil og er frisk. Vi spør ekstra de over 60 år angående f.eks hjerteproblemer. Noen blodbanker har krav om legesjekk hvert år, noen måler bare blodtrykk før tapping. Men jeg er usikker på om vi har fjernet aldersgrense for å melde seg også (sitter hjemme nå og har ikke veilederen her...)

Opprinnelig lagt inn av maggypop, her.

Jeg har aldri gitt blod, men må innrømme at det i øyeblikket ikke er noen grunn for at jeg ikke skal kunne det (tror jeg).
Takk for link, Maimor - jeg skal undersøke muligheten for at bedriften kan gjøre en avtale med blodbussen. Hvis ikke, får jeg finne ut hvor det passer best å gi blod. Kan man kjøre bil etter å ha gitt blod, eller er det ikke anbefalt? Blir man lettere ør, f.eks?

De fleste merker ikke noe spesielt etter å ha gitt blod. Det er likevel ikke så lurt å hoppe rett ut av stolen to minutter etter du er ferdig... Førstegangsgivere skal ligge i stolen minst 15 minutter etter tapping. Det er selvsagt viktig å ta det litt med ro den dagen, ikke trene, klatre på tak (litt dumt å svime av da), og unngå å belaste armen mye den dagen. Passer en på å drikke ekstra før, under og etter tapping takler de fleste det bra. (og ha spist før du gir) Noen yrker har egne, strengere retningslinjer etter blodgiving da.

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Nei, jeg får ikke lov pga. blodoverføring i forbindelse med KS.

Når karantenen (er det 5 år?) er over, skal jeg melde meg til tjeneste.

Det er 6 mnd karantene etter du har fått blod.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Får ikke lov, har antistoffer i blodet.

Men om jeg blir kvitt disse så skal jeg prøve meg.
Vet ikke om jeg får lov da, har selv fått blod, derav antistoffene...

Har donorkort og informert hele familien.
Kommer også til å dele ut om noen jeg rår over kommer i den fryktelige situasjonen at høsting av organer er aktuelt.

Antistoffene har du dessverre for livet, selv om de kan bli svakere/vanskeligere å oppdage.

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg får ikke lov. Og så får jeg lov. Og så får jeg ikke. Det er avhengig av hvem jeg prater med på Blodbanken. Men jeg tror jeg skal gjøre et nytt forsøk. De overvurderer litt hvor heftig sex jeg hadde med afrikanere da jeg var fem.

Hvis det er den jeg tenker på da... Tror den regelen har blitt tolket litt forskjellig, mulig det har kommet en klarere tolkning.

Opprinnelig lagt inn av Beata, her.

Tilbake til amming: For min og barnets skyld sies det. Men når man ammer bare litt, hva gjør det da, rent praktisk, om man gir en halvliter i ny og ne?

Er nok for å slippe "synsing" om hvor mye er "bare litt". Du kan høre om du kan melde deg (husker ikke om du har vært giver før), for så å være klar til å gi når du slutter hvis det nærmer seg slutt på ammingen.

[Polyanna]

Jeg meldte meg, slik at alle prøver var tatt før ammingen var slutt. Bare kjipt at de da ikke ville ha meg likevel.

[Appelsin]

Jeg burde ha vært. Har AB Rh neg. som er temmelig sjelden, så jeg tror de har bruk for mitt blod

Har alltid hatt lav blodprosent tidligere, men nå er jeg faktisk over 13. Men jeg er jo prøver, da, så jeg tenker at det ikke er vits i å etablere kontakt før etter en evt. neste fødsel.

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Jeg burde ha vært. Har AB Rh neg. som er temmelig sjelden, så jeg tror de har bruk for mitt blod

Har alltid hatt lav blodprosent tidligere, men nå er jeg faktisk over 13. Men jeg er jo prøver, da, så jeg tenker at det ikke er vits i å etablere kontakt før etter en evt. neste fødsel.

13 er jo fint det for damer.
Hos oss vil vi heller ikke ha prøvere, men det er mulig det er varierende der. Der igjen er det det at det er for din egen del.

[Malama]

Hmm, jeg var blodgiver som prøver, de sa aldri noe om det... jeg var jo prøver i lang tid. Faktisk ga jeg blod når jeg var gravid også, jeg bare visste det ikke. Tenkte litt opp og ned i mente om jeg skulle gjøre det, hadde time ei uke før ventet mens nemlig (ellers hadde jeg gitt blod i tiden før EL, så jeg var jo ikke gravid, selv om jeg var prøver.) men jeg var jo så sikker på at jeg ikke var gravid... satt med pergoresepten i hånda, og svaret fra legen om at mannen nærmest ikke hadde aktive svømmere... så da ga jeg blod da. Og testa positivt ei uke etterpå... Ok, jeg gjør nok kanskje ikke det igjen, men det gikk jo helt fint...heldigvis.

[Trollet]

Skulle veldig gjerne vært blodgiver. Men jeg får ikke lov.

[Pelen]

Alle som er blodgivere og kan tenke dere å bli benmargsgiver, si i fra neste gang dere gir blod så tar de bare litt ekstra blod og registrerer dere!

[Ibidelma]

Jeg har mange ganger tenkt å bli det. Men har en stor sprøyteskrekk og tynne årer, og de må bestandig rote inni (og lille meg feller alltid tårer under blodtapping). Dårlige unnskyldninger, men det er noe av årsaken til at jeg ikke er...

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

• 4 ukers karantene
Etter opphold i USA, Canada og Afrika nord for Sahara.
Flåttbitt (obs. rødhet og hevelse rundt bittet gir 6 mnd. karantene).

I USA er det vært fall bare 4 ukers karantene på sommeren. På vinterhalvåret gjelder ikke dette (så jeg kan gi når vi er i Norge i jul).

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Jeg får ikke lov. Og så får jeg lov. Og så får jeg ikke. Det er avhengig av hvem jeg prater med på Blodbanken. Men jeg tror jeg skal gjøre et nytt forsøk. De overvurderer litt hvor heftig sex jeg hadde med afrikanere da jeg var fem.

Det er farlig å bo i utlandet. Jeg fikk ikke heller lov i Norge. I Sverige ville de ha blodet mitt. Grunnen var at jeg hadde bodd i Italia (1980-1983) og da kunne jeg visst være veldig syk av et eller annet til tross for at det var så lenge siden. Men så kom de på at det var litt rigide regler så det ble endret for noen år siden og da ringte de meg og spurte om jeg ville gi blod. Når jeg flyttet til Norge så ville jeg gjerne bli blodgiver og et av de siste spørsmålene var om jeg hadde bodd lenger enn 3 måneder syd for Alpene. Og det hadde jeg jo. De hadde tydeligvis registrert meg tross alt og tok kontakt når reglene ble endret. Vi var jo kanskje enda mer klare over hva man ikke burde gjøre med tanke på Hepatitt enn de som var der på ferie. Bra at reglene ble endret.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Hmm, jeg var blodgiver som prøver, de sa aldri noe om det... jeg var jo prøver i lang tid. Faktisk ga jeg blod når jeg var gravid også, jeg bare visste det ikke. Tenkte litt opp og ned i mente om jeg skulle gjøre det, hadde time ei uke før ventet mens nemlig (ellers hadde jeg gitt blod i tiden før EL, så jeg var jo ikke gravid, selv om jeg var prøver.) men jeg var jo så sikker på at jeg ikke var gravid... satt med pergoresepten i hånda, og svaret fra legen om at mannen nærmest ikke hadde aktive svømmere... så da ga jeg blod da. Og testa positivt ei uke etterpå... Ok, jeg gjør nok kanskje ikke det igjen, men det gikk jo helt fint...heldigvis.

Det er vel ikke noe som tilsier at man ikke skal gi i prøveperioder, og heller ikke noe som tilsier at du utsetter deg eller fosteret for noen stor fare om man gir før man vet at man er gravid.

Grunnen til at man ikke kan gi under svangerskap og amming er vel "bare" det at mor da trenger alt blodet sitt selv, og at hun kanskje vil bli slappere enn normalt om hun gir.

Jeg har selv gitt i begge prøveperiodene mine. Nevnte det ikke med et ord på blodbanken, og jeg ga selv om jeg nærmet meg forventet mens, og i teorien viste at jeg _kunne_ være gravid.

Jeg ga vel ikke noen av gangene hvor jeg faktisk var gravid, men det var pga at jeg ikke hadde innkalling da.

Ang ubehag forøvrig så har jeg så godt som aldri opplevd ubehag etter giving. Kan merke litt svimmelhet noen ganger, men det er lite. Har alltid kjørt til og fra giving, og aldri sett på det som noe problem.

En gang har det oppstått en tildels alvorlig komplikasjon hos meg. Jeg hadde gitt på formiddagen, og ut over ettermiddagen merket jeg en merkelig svie i overarmen.

Etter en stund tok jeg av meg genseren for å se, og fikk vel et aldri så lite sjokk da jeg oppdaget en mørk og illevarslende stripe som gikk fra stikkstedet og opp til skuldrene mine...

Jeg ringte blodbanken, og fikk beskjed om å komme ned ASAP. Legen på blodbanken droppet å gå hjem, fordi at jeg var på vei. De ante nok hva dette var.

Det ble raskt påvist blodforgiftning, og etter en kjapp undersøkelse hos denne legen, så ble jeg jagd bort på legevakta. Der ble det tatt enda mer prøver, og jeg ble satt på en heftig antibiotikakur.

Det var i grunn en skremmende opplevelse, men takket være at jeg fikk veldig god hjelp og oppfølging fra blodbanken, og jeg vet at dette er det eneste tilfellet de har opplevd av dette på denne blodbanken, så er jeg ikke skremt fra å gi videre.

Årsaken til det hele vet vi ikke sikkert, men det må ha vært urenheter på ett eller annet punkt. Det ble renset før de stakk, og sprøyta lå innpakket før de stakk, men alikevel skjedde det. Det kan jo også ha kommet urenheter i stikksåret etter at de tok ut nåla.

Årsaken spiller for meg ingen rolle heller. Det gikk bra, og jeg gir blod videre så lenge jeg får lov.

[Dragen]

Ja, jeg er blodgiver. Men jeg har så mange jern i ilden (er jo Drage, må vite), at jeg har bedt dem om å bare invitere meg en gang i halvåret. Det fungerer fint.

[Malama]

Carrera: det var nettopp fordi jeg visste at det bare er for min egen del jeg ikke skulle gi blod om jeg var gravid, at jeg tok sjangsen da, siden jeg var 99,999% sikker på å ikke være det uansett, og litt i "javel da, vi søker adopsjon!"-humør der og da. Men så var jeg gravid. Men tviler sterkt på at den halvlitern med blod er skyld iat jeg sov meg gjennom det meste av første mnd, og var delvis sykemeldt grunnet at jeg var så sliten, store deler av svangerskapet...

Nei, jeg gir gladelig blod igjen så snart ammingen er over, selv om vi altså gjerne ønsker oss nummer to.

[Sitron]

Næsj, jeg har fremdeles kugalskap.

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Alle som er blodgivere og kan tenke dere å bli donor, si i fra neste gang dere gir blod så tar de bare litt ekstra blod og registrerer dere!

Vil bare understreke at det gjelder benmargsgiver, du kan ikke melde deg som organdonor, om noen kunne misforstå.

Opprinnelig lagt inn av smurfine, her.

Jeg har mange ganger tenkt å bli det. Men har en stor sprøyteskrekk og tynne årer, og de må bestandig rote inni (og lille meg feller alltid tårer under blodtapping). Dårlige unnskyldninger, men det er noe av årsaken til at jeg ikke er...

Det er ingen dårlig unnskyldning, finner en nesten ikke blodårer ved vanlig blodprøvetaking så er det ofte umulig å få ut en halvliter. (Men det kommer selvsagt an på den som tar prøven. På et legekontor der de kanskje ikke tar så mange prøver er de ofte ikke like flinke som på sykehus eller de som tar MANGE prøver hver dag.)

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Det er vel ikke noe som tilsier at man ikke skal gi i prøveperioder, og heller ikke noe som tilsier at du utsetter deg eller fosteret for noen stor fare om man gir før man vet at man er gravid.....

Jeg vet at ikke alle tenker på det som problem/fare, og det er i grunnen ikke noe en spør kvinnelige givere om.
Jeg tenker mer i de baner "prøver" som de som er under utredning/får behandling for å bli gravid. Diverse hormoner og medisiner som ikke bør gis i blod til andre... De andre som prøver på egenhånd fanges jo ikke akkurat opp.

Gravide kan ha dannet antistoffer (som flere her har nevnt) så der er det ikke bare for ens egen del i grunnen. (selv om de oftest dannes på slutten av et svangerskap)

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av PrinsesseChiefen, her.

Det er ingen dårlig unnskyldning, finner en nesten ikke blodårer ved vanlig blodprøvetaking så er det ofte umulig å få ut en halvliter. (Men det kommer selvsagt an på den som tar prøven. På et legekontor der de kanskje ikke tar så mange prøver er de ofte ikke like flinke som på sykehus eller de som tar MANGE prøver hver dag.)

Uff no begynte eg å grue meg. Eg likar ikkje sprøyter og mange har vanskelig med å finne gode blodårer. Har allikevel meldt meg....