Snakk pent til barna, sier Jesper Juul

[Harriet Vane]

Min mor har alltid brukt min fars potensielle skuffelse som hersketeknikk eller manipulering, og det er en grusom ting å gjøre mot empatiske og greie unger, slik vi var. (Mot unger generelt også, altså.) Min datter blir KNUST dersom hun aner at noen er blitt lei seg eller skuffet, så å bruke liksom-skuffelse ville vært direkte hjerterått.

Men man må jo få lov til være skuffet når man er det og vise det. Min store endring i fht oppdragelse har vært å vise mine følelser og kreve respekt. Jeg har en mor som ikke har et JEG, men omtaler sge selv i tredjeperson og som aldri har avkrevd respekt. Svigermor er også en JEG-løs dørmatte i samspill med resten av familien. Jeg mener det har bedret samarbeidet i familien og respekten at mannen og jeg ikke omtaler oss selv som mamma og pappa, men sier JEG, og sier at vi blir lei oss, sinte eller slitne når vi er det. Hvordan skal barn lære å respektere andres følelser om vi skjuler dem?

Når det gjelder omverdenens krav til at vi burde være strengere, så blåser jeg av det. Jeg er ikke streng, foreldrene mine, særlig far, var ikke streng og vi har skikket oss 100 ganger bedre enn dem som ble kjeftet på, jult opp eller husarrestert.