Snakk pent til barna, sier Jesper Juul

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Det jeg liker aller best med JJ, er at han får meg til å stoppe opp og tenke meg om. Han spissformulerer og provoserer, og jeg er langtfra alltid enig med ham. Men han treffer alltid noe. Det er fordelen (og ulempen) med å være litt tabloid.

Jeg har definitivt dårlig samvittighet for å bruke automatkjefting, og jeg har også tatt meg sammen etter denne artikkelen.

Det har jeg også.
Er ikke det mer enn bare litt kult? At etter Jessica linket til JJ artikkelen og jeg fordøyde den, har de gjenværende ukene av sommeren blitt helt annerledes og langt bedre enn de første ukene!
Viste artikkelen til mannen - og vi kuttet begge brått automatkjeftingen på eldstemann (som er 5 år og minitenåring akkurat denne sommeren) - og han har blitt så utrolig mye gladere og lettere å ha med å gjøre.

Det er ringvirkningene sine, det!

Heia JJ! Heia Jessica!

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det har jeg også.
Er ikke det mer enn bare litt kult? At etter Jessica linket til JJ artikkelen og jeg fordøyde den, har de gjenværende ukene av sommeren blitt helt annerledes og langt bedre enn de første ukene!
Viste artikkelen til mannen - og vi kuttet begge brått automatkjeftingen på eldstemann (som er 5 år og minitenåring akkurat denne sommeren) - og han har blitt så utrolig mye gladere og lettere å ha med å gjøre.

Det er ringvirkningene sine, det!

Heia JJ! Heia Jessica!

Jesper Juul og Jessica

Det er interessant det dere sier her. Det forteller at vi må ha fokus. Tenke over hva slags reaksjoner vår adferd får i forhold til våre barn. En veldig vanlige måte å gjøre noe med adferd på er positiv forsterkning. Ved å være veldig tydelig på positiv forsterkning kan man endre negativ adferd. Så istedet for å kjefte roser man. For å få til det må man starte i det små, og etterhvert kan man kreve mer.

[Polyanna]

Opplever dere også av og til at det blir forventet at dere "skjenner"? Jeg kjenner i hvert fall litt på det når noen av gullene har gjort noe helt uakseptabelt, særlig mot andre. Som når storebror tilter og BRØLER fæle ting til meg eller de to store hadde tegnet en DIGER tegning med sprittusj på mormors vegg i sommer.

Jeg føler at andre syns vi lar dem "slippe unna", liksom. Ja, strengt tatt så føler jeg det av og til selv, en slags forventning om at jeg burde vært strengere.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Opplever dere også av og til at det blir forventet at dere "skjenner"? Jeg kjenner i hvert fall litt på det når noen av gullene har gjort noe helt uakseptabelt, særlig mot andre. Som når storebror tilter og BRØLER fæle ting til meg eller de to store hadde tegnet en DIGER tegning med sprittusj på mormors vegg i sommer.

Jeg føler at andre syns vi lar dem "slippe unna", liksom. Ja, strengt tatt så føler jeg det av og til selv, en slags forventning om at jeg burde vært strengere.

Jepp. Ungene forventer det, og omgivelsene forventer det. Omgivelsene syns at vi mangler grensesetting hvis vi ikke "tar dem" der og da, høyt og tydelig i alles påhør. Ungene føler at det er uavklarte situasjoner hvis vi ikke tydelig har avsluttet det hele på et vis.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jepp. Ungene forventer det, og omgivelsene forventer det. Omgivelsene syns at vi mangler grensesetting hvis vi ikke "tar dem" der og da, høyt og tydelig i alles påhør. Ungene føler at det er uavklarte situasjoner hvis vi ikke tydelig har avsluttet det hele på et vis.

Ungene mine forventer ikke skjenn, nei. At jeg sier fra og markerer en grense er jo noe annet. Når det gjaldt den veggtegningen så var det ikke så lett å la være å skjenne, kjente jeg. Men jeg tok meg jo sammen. Samtidig som jeg også måtte ta meg sammen for ikke å le av de inderlig glade selvtilfredse fjesene som hadde laget "en stor berg-og-dalbane med spindelvev på!" Mest av alt var jeg helt sjokkskadet. Sånt noe gjør de jo ALDRI! Og det gav jeg jo også beskjed om. Sa at jeg var veldig overrasket og skuffet og lei meg for at de hadde ødelagt mormors vegg.

"Jeg blir litt lei meg når du bli sånn i ansiktet", sa storebror da...

*digresjon*

Beskjeden fra tante på terrassen var likevel "Jeg hadde kjefta! Det hadde jeg!".

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Beskjeden fra tante på terrassen var likevel "Jeg hadde kjefta! Det hadde jeg!".

Det hadde hun vel.

Jeg har troen på at å vise skuffelse over at de gjør noe de ikke har lov til har vel så stor effekt som kjeft. Kjefter man ofte tror jeg at det etterhvert preller av som vann på gåsa.

[Tuneland]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Opplever dere også av og til at det blir forventet at dere "skjenner"? Jeg kjenner i hvert fall litt på det når noen av gullene har gjort noe helt uakseptabelt, særlig mot andre. Som når storebror tilter og BRØLER fæle ting til meg eller de to store hadde tegnet en DIGER tegning med sprittusj på mormors vegg i sommer.

Jeg føler at andre syns vi lar dem "slippe unna", liksom. Ja, strengt tatt så føler jeg det av og til selv, en slags forventning om at jeg burde vært strengere.

Ja, det kjenner jeg meg igjen i. Jeg føler på at andre voksne forventer at jeg skal skjenne som du sier. Da er det særlig i situasjoner hvor vi er sammen med folk jeg ikke er helt trygg på.

[Nina]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Opplever dere også av og til at det blir forventet at dere "skjenner"? Jeg kjenner i hvert fall litt på det når noen av gullene har gjort noe helt uakseptabelt, særlig mot andre. Som når storebror tilter og BRØLER fæle ting til meg eller de to store hadde tegnet en DIGER tegning med sprittusj på mormors vegg i sommer.

Jeg føler at andre syns vi lar dem "slippe unna", liksom. Ja, strengt tatt så føler jeg det av og til selv, en slags forventning om at jeg burde vært strengere.

Ja det gjør jeg. Min eksmann og jeg har et ganske forskjellig syn på barneoppdragelse. De gangene vi finner på ting sammen med sønnen vår merker jeg godt at han syns at jeg bør kjefte/skjenne mer og "dille mindre" som han kaller det.