En trist observasjon ...

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg feilernærer mitt barn hver eneste uke. Her kaller vi det lørdagsgodt.

Det finnes nyanser her og jeg synes det er synd om definisjonen av hva som er rett eller galt skal avgjøres kun av hvorvidt konsekvensene er synlige for omverdenen.

Jeg har som sagt 1 overvektig barn. Jeg har også 4 slanke barn. De har samme regler. De blir like mye dratt med ut på tur og de har samme begrensninger i forhold til usunn mat.

Allikevel får jeg inntrykk av at folk dømmer både barnet og meg som mor utifra hvilket barn de observerer i en spisesituasjon. Og når man først er inne på dette med problematisk forhold til mat og kropp, så håper jeg flere ser at forhåndsdømming og dette med å "tenke sitt" ( = fordømme enda mer i eget hode uten særlig mye mer innblikk i situasjonen) virkelig kan påvirke barn som allerede sliter, i særdeles negativ retning. Det kan faktisk hende at det beste man kan gjøre for barnet er å sørge for at det ikke bare er mor som sender et smil.

Å ha samme regler er jo greit nok, men verden er jo slik at noen kropper takler enkelte typer mat bedre enn andre. Det er individer som blir tykke og selv om det kan være fysiologiske årsaker så er det for det meste slik at energiinntak er større enn forbrenning om en blir overvektig.

Jeg er ikke enig i at det samme kostholdet er riktig uansett kroppstype. Er en insulinresistent så er ikke Litt nå og da en god strategi selv om det fungerer helt greit for folk uten den tilstanden.

Jeg tror man må lære seg å spise det ens egen kropp tåler. Å se til hva andre kan spise blir jo feil. Jeg tror mange overvektige barn har problemer med hormonsystemet. På den måten er det jo litt som en allergi.

Min datter får ikke høre at mamma slanker seg (igjen) men snarere at kroppen til mamma tåler ikke det og det.

Jeg har jo selv vært et overvektig barn, og jeg er sjeleglad for at min datter ikke virker å ha slike tendenser overhode.