"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Du beskriver forresten uttrykket "skomakerens egne barn" Og det er helt sant. Det er mange yrkesaktive foreldre, som er knallgode på andre barn, men som ikke helt evner å bruke samme oppskrift på egne barn.

Jeg har ikke sett noe sted her i diskusjonen at NOEN har sagt at det i enkelte yrkesgrupper, inntektsgrupper, boligområder eller kulturer ikke finnes former for omsorgssvikt. Det man har henvist til, er statistikk som kan si oss noe om hvor man finner flest tilfeller av omsorgssvikt. Jeg oppfatter ikke at det er å tåkelegge diskusjonen. Ved en anledning nylig, var det samlet blant annet 2 barneversnpedagoger som jobbet på hver sin kan i en av Norges største byer. Hverdagen deres var veldig ulik, men det var på ingen måte sånn den ene var "arbeidsledig".

Jeg står ved at jeg ikke er overbevist at alt er optimalt for alle barn med hjemmeværende foreldre heller. Jeg tror ikke noe på at en mors blotte tilstedeværelse er nok for å lage en spennende og utfordrende hverdag i trygge rammer. Det er nok av "hjemmeværende" egoister også.

Hilsen en som aldri kommer til å passe inn i bildet av en "bollebakende plastelinamamma"

Det var det utrykket het, ja, jeg kom ikke på det.

Selvsagt er det lov å ha ulike meninger om hva som er bra for barn! For all del. Det jeg kalte tåkelegging er når enkeltpersoner står fram og erklærer at i DERES omgangskrets / yrkesgruppe / sosiale lag forekommer ikke omsorgssvikt, og begrunner dette med "jobber med barn", "er idealist", osv. Det er tåkelegging.

Også "lærerunger" kan ha både lærevansker og atferdsvansker, og ofte er det lettere å se hva alle andre gjør feil, enn hva en selv gjør - og det gjelder oss alle.

Jeg er overbevist om at omsorgssvikt gjør seg synlig på ulike måter - for eksempel i ulike bydeler eller ulike "sosiale lag". Jeg tror at den gruppen Mim snakker om i større grad har synlig omsorgssvikt - synlig fordi barna er skitne, dårlig kledd, er ute til alle døgnets tider, og fordi foreldrene virker likegyldige eller kanskje aggressive. Men omsorgssvikt er jo mye mer enn det. Jeg er overbevist om at barnevernspedagogen på den "rette" siden av byen som du sier også har nok å gjøre - men på et annet plan.

For barnets del er omsorgssvikt ille uansett om foreldrene er en pillemisbrukende alenemor eller velansette karrieremennesker. Barn som ikke får den omsorg, trygghet og kjærlighet som de trenger lider under det uansett årsak til at foreldrene ikke "er der" når barnet trenger dem.

Det som er kjepphesten min er at man skal ikke henge seg så veldig opp i folks "sosiale status" når man skal snakke om eller vurdere om et barn er utsatt for omsorgssvikt - eller overgrep for den del. "Flinke" foreldre er ingen garanti for at barna har det bra. For tross alt koker det ned til individer, og de som utsettes for omsorgssvikt trenger hjelp. I mange tilfeller er kanskje barna av pillemisbrukende, fremmedspråklige alenemødre allerede inne i "systemet", og blir tatt hånd om på et vis, mens for de barna som skal leve opp til foreldrenes perfekte fasade kan det være vanskelig å få hjelp fordi ingen oppdager at bak fasaden er ting ikke så perfekte.

Skal man argumentere for å være "god forelder" så burde ikke argumentasjonen være "jeg har god utdanning". Det burde gå på hva man mener man gjør bra i forhold til barna sine. Jeg er ikke en "god forelder" fordi jeg har høy utdanning. Jeg er en god forelder fordi jeg tar god vare på barna mine, fordi jeg tar problemer de får på alvor, fordi jeg er nøye med å følge opp i forhold til skole / barnehage, fordi jeg tar meg tid til å lytte til barna, fordi jeg tar barna på alvor.... Det burde være argumentasjonen - ikke "Fordi jeg er pen og vellykket" - kraftig satt på spissen, selvsagt.

(Det blir jo som å si "Jeg er flink til å snekre fordi jeg elsker epler")