"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jepp!

Det er da ikke sånn at om man jobber med barn, eller er idealist, eller feminist, eller sosialist - så er det noen form for garanti for at man har barnas beste som rettesnor? Det finnes mennesker som blir SÅ opptatt av verdens utrettferdighet at de glemmer sine egne barn. Det fins til og med lærere som er så engasjerte i sine elevers ve og vel at de ikke evner å se at deres egne barn har problemer. Ja, det finnes til og med barn av tannleger som får hull i tennene.

Jeg registrerer at Mim fortsatt luller seg inn i ideen om at siden statistikken sier at omsorgssvikt skjer oftere i "lavere samfunnslag" så er hun og hennes omgangskrets immune. Det er misbruk av statistikk. Hvis nå statistikken viser at røde Mercedeser kræsjer mer enn andre merker og farger, og at flest biler kræsjer på torsdag - kan vi da kjøre som idioter bare fordi vi har hvit Mazda? Er vi immun mot ulykker, bare fordi vi har Mazda?

Yrkesgruppe, status og personlig engasjement er ikke noen garantist for noe som helst. Når man bruker sin egen status som argument mot at omsorgssvikt kan skje - da tåkelegger man egentlig diskusjonen. Selv om ingen her selvsagt vil innrømme at de bedriver omsorgssvikt, så er det galt å hevde at det ikke skjer i ens egen "gruppe". Mest av alt fordi at det vet man faktisk ingenting om. Det kan godt være at kollegaen som sitter på kontoret ved siden av forsømmer barna sine. Og det gjelder enten kollegaen er innvandrer eller norsk, høyt eller lavt utdannet. Skal man kunne gjøre noe i forhold til alle de barn som lider under omsorgssvikt, så må man først og fremst være åpne overfor det faktum at omsorgssvikt skjer, og det kan skje hvor som helst - ja til og med i "de beste familier".

Du beskriver forresten uttrykket "skomakerens egne barn" Og det er helt sant. Det er mange yrkesaktive foreldre, som er knallgode på andre barn, men som ikke helt evner å bruke samme oppskrift på egne barn.

Jeg har ikke sett noe sted her i diskusjonen at NOEN har sagt at det i enkelte yrkesgrupper, inntektsgrupper, boligområder eller kulturer ikke finnes former for omsorgssvikt. Det man har henvist til, er statistikk som kan si oss noe om hvor man finner flest tilfeller av omsorgssvikt. Jeg oppfatter ikke at det er å tåkelegge diskusjonen. Ved en anledning nylig, var det samlet blant annet 2 barneversnpedagoger som jobbet på hver sin kan i en av Norges største byer. Hverdagen deres var veldig ulik, men det var på ingen måte sånn den ene var "arbeidsledig".

Jeg står ved at jeg ikke er overbevist at alt er optimalt for alle barn med hjemmeværende foreldre heller. Jeg tror ikke noe på at en mors blotte tilstedeværelse er nok for å lage en spennende og utfordrende hverdag i trygge rammer. Det er nok av "hjemmeværende" egoister også.

Hilsen en som aldri kommer til å passe inn i bildet av en "bollebakende plastelinamamma"