Må vi forsøke å forstå alt?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Selvfølgelig blir man sint når man leser om slike ting. Sint og bunnløst fortvilet. Det er viktig at vi ikke firer på hva vi godttar, og vi må jobbe for at holdningsendring. Men Fugelli reagerte på hva vår integreringsminister sa, i kraft av sin jobb. Det er virkelig noe helt annet. Og han har heller ikke sagt at vi skal godta, aldri bli sinte eller fortvilet.

Selvfølgelig så er det ikke slik at alle barn som giftes bort er gjort så i kraft av beskyttelse. Selvfølgelig handler det om penger, kvinnesyn og en hel del annet. Men jeg tror allikvel det er klin umulig for oss, i trygge, varme, rike, bombefrie Norge å sette seg inn i hvilke kvaler noen familier har. Når valget står mellom å gifte bort ungen din til en mann du tror vil ta vare på henne og ikke slå henne på den ene siden, eller en framtid hvor hun mest sannsynlig vil bli kidnappet av IS på andre siden og utsatt for massevoldtekter og annen vold.

Og igjen; av de som har kommet til Norge, og om det da viser en generell trend; så er det snakk om par der begge er relativt unge.

Jeg hørte hele debatten med Fugell direkte, så jeg vet hva han sa. Han er en klok mann, og referte til samfunn og kulturer som har hatt tradisjoner i mange, mange år. Over 1000 år, tror jeg han ordrett sa. Han snakket også å ikke fordømme, men å hjelpe - og jeg er ikke uenig i det, men jeg er ikke raus nok akkurat nå til å ikke fordømme disse mennene (og deres mannsdominerte kultur) som lar dette skje. Jeg tror ikke godt nok om folk, kanskje. Jeg er sikkert for fordomsfull og kan for lite om tvangsekteskap og barnebruder som beskyttelse og trygghet - men når jeg leser at kvinner, mødre og jenter SELV er bekymret for en praksis de ikke ser som positiv - ja så er jeg av dem som kanskje ikke VIL forstå.

Det sagt, så tenker jeg at vi kanskje burde se forbi egen nesetipp og innse at parene som kommer til Norge, ikke nødvendigvis er representative for alle de tilfellene av barnebruder som stadig øker i antall. Noen argumenterte vel tidligere i flykntingedebatten for at (særlig) Syrere som kom til Norge, var ganske like oss selv og kom fra et samfunn som var kommet relativt langt i utvikling og modernisering? Jeg tror heller ikke at reaksjonene hadde vært like store hvis det stort sett var nygifte 17- og 18-åringer som beveget over grensene og inn i Europa (det har vært stort fokus på dette også i Nederland).

Sannsynligheten for å blir kidnappet av IS i flyktningeleire i Jordan er vel relativt liten - og det er i disse leirene hvor antallet barnebruder øker enormt - i følge CARE.