Sv: "Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn
Opprinnelig lagt inn av him, her.
Jeg tror faktisk at jeg kunne forsvinne fra jordens overflate i dag og være nokså garantert at mannen min kunne sørge for ungene (jeg har bedt han om å skjekke opp barnevakten om noe skjer med meg. ), men det er jo ikke det jeg har lyst til.
Er ikke dette å forenkle det hele nokså mye?
Dersom du døde ville nok ungene dine fått mat og rene klær fortsatt, så fremt pappaen til ungene er noenlunde oppegående.
Men tror du virkelig ikke du betyr mere for ungene dine enn at du er en serviceinstitusjon for dem som lett barnevakten eller noen annen kunne erstattet?
Barn som mister en av foreldrene sine er sterkt preget av det i hele oppveksten sin, og sliter kanskje med det langt opp i voksen alder også.
Hvorfor det?
Jo, nettopp fordi båndene mellom barn og foreldre er så sterke.
Som foreldre er vi rett og slett uerstattelige for ungene våre, akkurat som de er uerstattelige for oss.
Ungene ønsker å tilbringe tid sammen med foreldrene sine, og da snakker jeg om BARN, ikke om 16 åringer som en trakk inn som eksempel i diskusjonen.
Og, Mim, når du sier at barnet har det akkurat like bra uansett hvem som tar det av seg bare det får omsorgen det trenger, ja, så tror jeg du tar feil.
Og dersom din datter ikke bryr seg om hun ser deg i løpet av hele uka, og er glad og fornøyd sammen med barnevakten, ja, så er vel ikke nødvendigvis det et sunnhetstegn???
|