Hvordan uttales navnet Ellisiv?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg sier som sant er til mine elever, at jeg gjør så godt jeg kan, men av og til blir det ikke helt perfekt. Ikke bare er jeg vestlending, men jeg skarrer også. Erlend og Maren f.eks., det er veldig vanskelig for meg å si det sånn som navne-eierne sier det i byen jeg bor i, men jeg prøver i alle fall. Og det syns jeg man skal gjøre, prøve altså. Navn er viktig, og det blir helt fjernt for meg hvis mannen min skal insistere på å si TrOn(d) til min barndomsvenn TrÅn(d). Mannen min har en kompis som heter Snorre, og jeg vil jo helst si det med en å-lyd i min dialekt - men det gjør jeg selvsagt ikke når han ikke gjør det selv. Alminnelig høflighet syns jeg.

Høh? Mener du at du prøver å si Maarn til Oslo-Maren? Jeg sier Trånn til Oslo-Trond og Maren til Oslo-Maren. Jeg skifter ikke dialekt. Jeg sier ikke Annesj til Anders. Men jeg sier Aksel med både tonem 1 og 2, alt etter hva Aksel selv sier han heter.

[Pøblis]

Jeg tilpasser tonem og å kontra o i navn som Trond og Snorre. Men jeg skarrer ikke navnet til Maren fra skarreland eller sier andeRRRs istedet for Andesj. Da vil jo folk tro at jeg bedriver (dårlig) herming.

Datteren min har et navn som kan uttales med tonem en og to i stavelse nummer to, og vi er nesten de eneste som uttaler det med riktig tonem. Som jeg ikke husker om er tonem en eller to, det er som bønner, mens folk gjerne synes det skal uttales som bønder.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Høh? Mener du at du prøver å si Maarn til Oslo-Maren? Jeg sier Trånn til Oslo-Trond og Maren til Oslo-Maren. Jeg skifter ikke dialekt. Jeg sier ikke Annesj til Anders. Men jeg sier Aksel med både tonem 1 og 2, alt etter hva Aksel selv sier han heter.

Ja, jeg prøver å si elevenes navn, og andres, slik de sier det selv. Innenfor rimelighetens grenser. Jeg skarrer f.eks. uansett. Jeg sier derfor Anners i stedet for Anders f.eks., men ikke "Annesj" - for det blir bare rart når jeg sier det. Og jeg sier Maarn i stedet for Maren.

Jeg har selv et navn som skrives med -O-, og som jeg uttaler -Å-. Jeg kan virkelig ikke fordra når noen bruker o-lyd i navnet mitt, uansett hvor i landet de måtte komme fra. Jeg responderer ikke på det en gang, med mindre det er folk som ikke kjenner meg og derfor sier navnet mitt for første gang.

[Hyacinth]

Jeg synes det er milevis forskjell på å drive med for eksempel patalisering eller å bruke retrofleks i ord hvis det ikke ligger i ens egen dialekt, det samme med skarre-r. Men i alle landets dialekter finnes det to ulike tonemer, så det å bruke riktig tonem, eller riktig trykk, for den saks skyld, synes jeg er noe man ikke bare skal drite i, men faktisk forsøke. Å bruke lyder som ikke fins i egen dialekt når man skal uttale andres navn synes jeg bare høres latterlig ut. Jeg forventer ikke at min utenlandske svigerfar skal bruke riktig tonem i mitt navn, det har han ingen forutsetning for, og det ville dessuten høres tåpelig ut.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg synes ikke man kan ta hensyn til dialekt, navn vil jo uttales ulikt. Men både trykk og tonem mener jeg at man kan klare å ta hensyn til.

Jeg synes det er helt urealistisk, faktisk - helt vanlige navn som Elin, Anita, Heidi, Ellen - hvis jeg skal si dem med tonem som en østlending eller trønder, vil det høres ut som jeg gjør meg til eller hermer etter dialekten.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg synes det er helt urealistisk, faktisk - helt vanlige navn som Elin, Anita, Heidi, Ellen - hvis jeg skal si dem med tonem som en østlending eller trønder, vil det høres ut som jeg gjør meg til eller hermer etter dialekten.

Men du har vel to ulike tonemer du også? Og da velger du det rette, uten at det høres ut som en trønder av den grunn? Det trenger ikke ligne. Tonen 1 og 2 på stavangerdialekt høres jo helt annerledes ut enn tonem 1 og 2 på nordnorsk? Jeg er sikker på at du uten å tenke over det bruker ulike tonem i hverdagen når du snakker. Det er ikke verre enn å bruke tonemene du alltid bruker.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Men du har vel to ulike tonemer du også? Og da velger du det rette, uten at det høres ut som en trønder av den grunn? Det trenger ikke ligne. Tonen 1 og 2 på stavangerdialekt høres jo helt annerledes ut enn tonem 1 og 2 på nordnorsk? Jeg er sikker på at du uten å tenke over det bruker ulike tonem i hverdagen når du snakker. Det er ikke verre enn å bruke tonemene du alltid bruker.

Jeg kan ikke si Anita med østlandsk tonem uten å høres ut som jeg legger om, nei. Og har aldri møtt en østlending som sier det med bergensk tonem heller, om det skulle være til en bergenser?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg kan ikke si Anita med østlandsk tonem uten å høres ut som jeg legger om, nei. Og har aldri møtt en østlending som sier det med bergensk tonem heller, om det skulle være til en bergenser?

Hm? Er du sikker på at du snakker om det samme som meg? Du skal selvsagt si Anita på din egen dialekt. En fra Bergen og en fra Oslo har samme tonem i Anita selv om det ikke høres likt ut. En østlending og en bergenser vil for eksempel gå opp og ned i lydene på ulike stavelser, men det er ikke det samme som tonem. Meg bekjent kan navnet Anita kun uttales med ett tonem, skulle man brukt det andre ville det blitt Anita som i "Anine", nå er det som i "Eline".

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Hm? Er du sikker på at du snakker om det samme som meg? Du skal selvsagt si Anita på din egen dialekt. En fra Bergen og en fra Oslo har samme tonem i Anita selv om det ikke høres likt ut. En østlending og en bergenser vil for eksempel gå opp og ned i lydene på ulike stavelser, men det er ikke det samme som tonem. Meg bekjent kan navnet Anita kun uttales med ett tonem, skulle man brukt det andre ville det blitt Anita som i "Anine", nå er det som i "Eline".

Antagelig ikke. Det kan godt hende jeg bruker tonem-begrepet videre enn det egentlig er, dette er ikke mitt fagfelt. Jeg inkluderer alt som har forskjellig tonegang, slik som Elin kan sies ned-opp på østlandsk, mens det naturlige i Bergen er opp-ned?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Antagelig ikke. Det kan godt hende jeg bruker tonem-begrepet videre enn det egentlig er, dette er ikke mitt fagfelt. Jeg inkluderer alt som har forskjellig tonegang, slik som Elin kan sies ned-opp på østlandsk, mens det naturlige i Bergen er opp-ned?

Ja, men dette har ikke med tonem/ tonelag å gjøre. Det har med tonefall/ setningsmelodi å gjøre. Du kan ikke begynne med østlandsk swtningsmelodi som bergenser, altså. Uten at folk vil le, iallfall.

I Norge har vi kun to tonemer, Elin som i bønner og som i bønder. Andre språk har ikke tonemer overhodet. Noen har flere, det virker veldig forvirrende på meg.

Men jeg er nokså sikker på at det du argumenterer for her er forskjeller i høytoner og lavtoner. Det er dialektavhengig og ikke noe man normalt endrer på.

[Honda]

Jeg uttaler det "bitch"
:enkel:

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Ja, men dette har ikke med tonem/ tonelag å gjøre. Det har med tonefall/ setningsmelodi å gjøre. Du kan ikke begynne med østlandsk swtningsmelodi som bergenser, altså. Uten at folk vil le, iallfall.

I Norge har vi kun to tonemer, Elin som i bønner og som i bønder. Andre språk har ikke tonemer overhodet. Noen har flere, det virker veldig forvirrende på meg.

Men jeg er nokså sikker på at det du argumenterer for her er forskjeller i høytoner og lavtoner. Det er dialektavhengig og ikke noe man normalt endrer på.

Men det vil være like unaturlig for meg å si Elin som bønner som å si Anita mid-ned-opp (og ja, du har rett i at jeg ikke klarer å skjønne forskjellen på tonelag og tonefall, men det er greit), så jeg mener at dette er dialekt mer enn noe annet. Ville en bergenser noen gang fått Elin/August med bønder-tonem, mener du? Nå er jeg ferdig med å kverulere og over på å spørre, hvis du lurte.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men det vil være like unaturlig for meg å si Elin som bønner som å si Anita mid-ned-opp (og ja, du har rett i at jeg ikke klarer å skjønne forskjellen på tonelag og tonefall, men det er greit), så jeg mener at dette er dialekt mer enn noe annet. Ville en bergenser noen gang fått Elin/August med bønder-tonem, mener du? Nå er jeg ferdig med å kverulere og over på å spørre, hvis du lurte.

Elin har iallfall to tonemer. Jeg vet ikke hva en bergenser ville klart, jeg? Ut fra det lille jeg vet om bergensk, er det vel nokså naturlig å si Elin som bønder?

August med bønder-tonem tror jeg ingen sier. Men August har trykkforskjeller.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

skulle man brukt det andre ville det blitt Anita som i "Anine", nå er det som i "Eline".

Anine er jo et navn med virkelig store uttaleforskjeller, så rart å bruke det som eksempel på uttalemåte av et annet navn.

[Filifjonka]

Å uttale Snorre med o eller å etter hva personen selv kaller seg syns jeg er enkelt og ikke dialektavhengig, selv om jeg aldri har møtt på noen som sier Snorre med Å.

Men å endre trykket til MARRie eller ANNita føles veldig unaturlig, samme om jeg skulle møte på en vestlending som heter MaGGnus.

[Divine]

Min yngste skulle hete Leah som det ble jente. Men heldigvis og takk og lov så ble det gutt. For det var først i ettertid at jeg skjønte at veldig mange uttaler Leah med tonem 2. For meg ødelegger det hele navnet. Vi har en nabojente-Leah, og jeg vil nesten gråte litt når jeg hører de andre barna rope på henne. Tenk å ødelegge det nydelige navnet med feil tonem.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Anine er jo et navn med virkelig store uttaleforskjeller, så rart å bruke det som eksempel på uttalemåte av et annet navn.

Jeg prøvde hardt å finne noe tilsvarende, men kom virkelig ikke på noe. Anine tenkte jeg var bankers.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Å uttale Snorre med o eller å etter hva personen selv kaller seg syns jeg er enkelt og ikke dialektavhengig, selv om jeg aldri har møtt på noen som sier Snorre med Å.

Men å endre trykket til MARRie eller ANNita føles veldig unaturlig, samme om jeg skulle møte på en vestlending som heter MaGGnus.

Her sier alle Snorre med å.

[Tallulah]

Snårre er ganske vanlig i Oslo også.

Som regel uttaler man jo navnet til folk slik de presenterer seg, med unntak for dialektiske forskjeller. Men når man velger en uttale som går på tvers av slik 99% av befolkningen ville uttalt navnet ditt, så må man jo finne seg i at noen sier det feil ved en opplesning av navn, f.eks. Da tenker jeg ikke på Snorre/Snårre, men f.eks. Elin/Eliiin.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg prøvde hardt å finne noe tilsvarende, men kom virkelig ikke på noe. Anine tenkte jeg var bankers.

Jeg kjenner INGEN som heter Anine, jeg har bare lest navnet. Så jeg aner ikke hvordan det uttales.