Sv: Terror og frykten for represalier
Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.
Jeg synes det vanligvis er et dårlig tegn når setninger om at "x er helt uakseptabelt", etterfølges av et men. Jeg forstår ikke denne sammenblandingen. At man synes noe er dumt og feil og uhøflig er da en helt annen diskusjon enn hva som skal være lov til å ytre. For meg blir alle "men" som uttrykkes i disse dager samme sak som "voldtekt er aldri kvinnens ansvar, MEN hun var jo ute seint/burde hatt lengre skjørt/smilte jo til ham/sett inn eventuelle andre irrelevante faktorer".
Folk er drept. Det er ikke noe "men" med det.
Hm? Så du mener at det ikke er greit at jeg mener at det er dårlig folkeskikk å publisere visse ting. Det er da på ingen måte å uttrykke aksept for at man reagerer på den type publikasjoner med vold eller drap. Som jeg har sagt før, det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig.
Jeg syns det er usaklig å mistenkeliggjøre alle de som føler seg støtt av satire. Jeg syns det er en del satire som er usmaklig og lite morsom. Og jeg forbeholder meg retten til å rope det høyt og skrive det her inne uten å unnskylde meg for at jeg mener det. Som jeg har skrevet tidligere syns jeg flere av tegningene jeg har sett publisert av Charlie Hebdo er langt over grensen for hva jeg anser som usmaklig, men (og, igjen det berømte men'et) jeg forsvarer selvfølgelig retten deres til å publisere det uten å måtte dø for det (eller fengsles, bøtelegges eller utsettes for andre overgrep).
Jeg har lite sansen for å provosere bare for å provosere. Jeg har lite sansen for folk som blir trassige og kverulante bare for å vise at de ikke er svake. Men (og igjen et men) det betyr ikke at de ikke har rett til å gjøre det. Til å ytre seg frittm uten frykt for represalier. På samme måte som jeg har rett til å uttrykke meg fritt om hvorfor jeg syns ytringene er usmakelige.
Hittil har 20 mennesker dødd de siste par dagene på grunn av tegninger. Tegninger folkens. Hva får noen til å drepe over tegninger?! Det er jo rett og slett helt sykt, og sier noe om mørke, kjipe strømninger som er i bevegelse. Om sinte mennesker som ønsker å straffe, uten at de helt klarer å uttrykke hva det er de er så sinte for. For ingen får meg til å tro at dette handler om gudstro. Det handler om noe annet, om undertrykkelse, mistro, utenforhet, marginalisering. Om følelsen av mangel på respekt, forståelse og aksept. Om sinte, unge menn som hevner seg på et samfunn de føler har sviktet dem. Og jeg aner ikke hvordan man gjør dem mindre sinte, mindre voldelige, mindre drapsvillige. Jeg er ikke villig til å gjøre det på bekostning av min egen frihet, jeg vil ikke leve i et shariasamfunn. Bak slør. Uten rett til å kjøre bil, utdanne meg, ytre meg, bevege meg fritt. Og det er det jeg opplever disse sinte, unge mennene står for. Så hvordan får man dem til å respektere mine verdier? Man gjør det i alle fall ikke ved å vise fullstendig respektløshet for det de tror på. Men jeg vet jammen ikke om man får dem til å vise respekt ved å være høflige og vise folkeskikk. Og det er det som frustrerer meg så uendelig mye. 
|