Terror og frykten for represalier

[Gaia]

Og jeg reagerer på at du tillegger meg holdninger jeg ikke har gitt uttrykk for. Og at du tror at denne sak bare handler om hva som er lov til å ytre, for det er det ingen i tråden som er uenige om. Samtidig så mener jeg at det er ekstremt viktig at man nettopp diskuterer form, i en kontekst som denne.

Jeg har skrevet det før, jeg kan gjerne skrive det igjen - til det kjedsommelige:
Jeg er tilhenger av ytringsfrihet. All ytringsfrihet. Uansett form. Men jeg forbeholder meg retten til å si i fra at jeg reagerer på innholdet i ytringen, eller formen den utgis i, uten at det tas til inntekt for at jeg ønsker å begrense din rett til å ytre deg fritt eller at jeg mener at dine ytringer skal møtes med vold eller trusler.

Alle skal tåle kritikk, men man må også vurdere om kritikken er reell kritikk, eller om den er en form for hets. Om formen har gått over i det usmakelige, så skal det være greit å gi uttrykk for det. Og det er selvfølgelig greit at du gir uttrykk for å være uenig med meg.

Verdensbildet er komplekst, og skal man klare å motvirke at flere unge menn blir sinte og griper til våpen, så må man skjønne hvorfor de blir sinte. Hva det er som gjør dem voldelige. Først da er det mulig å forebygge. og forebygging handler ikke om å tie, om ikke å kritisere det som skal og bør kritiseres. Det handler ikke om å ikke tørre å stille spørsmålstegn ved holdninger, meninger og oppførsel som man er fullstendig uenig i. Men samtidig må man være villige til å ta en vurdering av hvordan budskapet skal formidles.

Å si "Kan du se til h**** å rydde opp det j*** rotet ditt. Du er en skrekkelig rotekopp." er noe helt annet enn å si "nå må du rydde opp i rotet ditt, vennen min. Jeg blir veldig frustrert av at du roter så mye." Det man forsøker å formidle er det samme - frustrasjon over rot, og den som roter. Men formen er helt forskjellig. Og der den første varianten sannsynligvis vil uløse sinne og frustrasjon hos mottaker, og kanskje til og med virke mot sin hensikt, vil versjon nr. to sannsynligvis føre til at rotet ryddes opp.

På et plan så skjønner jeg at Charlie Hebdo fortsatte å publisere karikaturene sine. Det er en helt forståelig reaksjon på at noen prøver å true dem til stillhet gjennom bruk av vold (brannbomber). Og jeg reagerer da heller ikke på at alle avisene illustrerer artiklene sine med karikaturene. Det er viktig å vite hva det var disse tegneren og redaksjonsmedlemmene døde for.