Er det blitt "in" å være fattig?

[Guava]

Organisasjoner som hjelper fattige må vurdere hvem som trenger det mest osv. Der er prioriteringer nødvendige. Men selv der kan ikke akuttbehov vurderes ut fra hvor dumme folk har vært før de kom til det punktet at de ble fattige. Langtidshjelp må vurderes med tanke på selvhjelp. Det som kan være et problem når det gjelder hjelp av typen "empowerment" er at givere ikke er så veldig glad i å gi til sånt.

Man vil virke snill mot de "der nede" når man gir. Folk skal også gjerne holde seg "der nede" og være takknemlige og det man gjør skal gjøre menneskene takknemlige og varme om hjertet. Da føler man seg god og snill.

De fleste skjønner at det er bedre å gi strukturell hjelp, men å gi dette kan medføre at man faktisk må "prakkes" med "disse menneskene" på jobb og man må kanskje godta at de til tross for tidligere dumskap får en ny sjanse til å ta utdanning og kanskje får starthjelp til bolig osv. I u-landssammenheng kan også det å gi slik hjelp medføre en trussel mot vår utnytting av samfunnet. Det kan koste oss noe. Disse "der nede" kan komme inn på vårt domene. Det er ikke bare sultne munner vi kan putte mat i. De kommer for nær og de blir påtrengende.


Jeg tror ikke mennesker har godt av å være i offerrolle og jeg tror heller ikke det er bra for oss som gir å bruke for mye tid på å vurdere mottakers verdighet.