Det siste tabu?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Samtidig så kjenner jeg mødre, som etter at de fikk barn ikke har ofret noe som helst utenfor hjemmets fire vegger en eneste tanke. Det er vel ganske selvsentrert, det også.

Veldig godt poeng.

Den eneste problematikken rundt dette, slik jeg ser det, er det Sitron kommer inn på. Jeg kjenner at jeg blir bekymret på andres vegne når de velger bort barn - tenk om de angrer seg når det er for sent? I og med at det er vanlig å få barn gjennom hele 30-årene nå, kan det sikkert være lett å føle at man har god tid. Og når man er i 20- og 30- årene kan det være mye spennende som skjer i livet; studier, vennefester, reiser, jobbe seg opp og fram i arbeidslivet. Og mens man står oppe i noe hektisk og morsomt, kan det være lett å tenke at man foretrekker friheten til å gjøre alt dette istedet for å får barn. Men kanskje kan ting fortone seg annerledes for de samme menneskene i 40- årene; de siste venneparene har kanskje fått barn, sosiale aktiviteter med jevnaldernde dabber av fordi disse er midt i sin hektiske småbarnsperiode, man har nådd dit man ville på jobben og livet blir roligere og mindre actionfyllt. Hvis man da sitter der og føler på en stor sorg over å ikke ha fått barn, ja da synes jeg det er veldig leit.

Men om man har tatt det riktige valget og aldri føler på et slikt savn, så er det selvfølgelig helt uproblematisk.