Følelsen av fattigdom

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Oppfatning av merkepress handler vel også om økonomi. Det er stor forskjell på å velge å ikke kjøpe merkeklær selv om man har råd og å ikke ha råd til merkeklær i det hele tatt. Jeg er ganske sikker på at sistnevnte føler mer merkepress enn førstnevnte. Og det er mye lettere å ikke ta merkepresset innover seg hvis kjøp/ikke kjøp av merkeklær er et reelt valg. At folk på FP føler lite merkepress sier dermed ikke så mye. Kanskje har FPere generelt bare god råd?

Vi har sikkert i teorien råd til det, men om alle skal gå rundt i plagg til flere tusen kroner så er det klart at man måtte ha forsaket mye. Og det er det rett og slett ikke verdt for min del. Andre prioriterer sikkert annerledes, og atter andre igjen behøver ikke prioritere nevneverdig for å kjøpe dyrt tøy. Vi prioriterer hverdagsluksusen, spiser det vi vil ha, går på kino, ha abonnement på de ting vi ser og hører på, ha hjelp til husvask. Men vi er jo slett ikke fattige, vi har en høy inntekt og en under middels, tilsammen ganske normalt for folk på vår alder. Men selv vi må jo prioritere. Vi har helt bevisst ikke valgt å bo på et sted hvor merkepresset/statusjaget er som høyest. Og er glad for det.