Følelsen av fattigdom

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Dette synes jeg er utrolig viktig. Hvor mange av oss kan med hånden på hjertet si at vi selvsagt ville flyttet langt vekk fra venner, besteforeldre, annen familie og ofte jobb - for å få det romsligere? Klart det er et alternativ, men det er ikke en enkel sak å flytte fra alt av kontaktnett, heller.

Da jeg var eneforsørger med utrolig stram økonomi, vurderte jeg alvorlig å dra langt ut i distriktene for å etablere meg der. men jeg hadde et lite barn og en utdannelse som nok ville sikre meg jobb nesten hvor som helst på den ytterste nøgne ø eller inne på vidda og de fleste steder imellom. Men ville også måtte jobbe turnus - og hadde et lite barn som trengte pass også utenom barnehagetid. Ergo gjorde jeg aldri alvor av det. Og etter hvert etablerte jeg meg med ny partner og fikk litt mer økonomisk spillerom.


(men jeg drømmer fortsatt om å bo i havgapet. )

Altså, det er jo det mange fra resten av landet gjør. Flytter fra nord, sør, vest til Oslo og omegn fordi det er mye jobbmuligheter her, samt pga utdannelse. De bor langt fra familie og etablerer seg i Osloregionen. De fleste jeg har jobbet med bor til dels langt unna sitt hjemsted og familie.