Er du ulydig?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men personligheten min er nok tilbøyelig til å følge en leder på den måten der, dessverre.

Jeg tror nesten alle av oss kan gjøre det. De ti prosentene som ikke hadde gjort det i et TV-program hadde antagelig kunnet gjøre det i en annen setting.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det skal veldig mye til før jeg nekter for å si det sånn. Nå er dette personer jeg stoler på, det skal sies. Og spesielt da jeg var veldig fersk i gamet gjorde jeg mye jeg ikke hadde peiling på selv, jeg måtte jo stole på den som er mer erfaren. Selv om det føles feil, selv om det er situasjoner som er etisk vanskelige. Poenget mitt er at i en situasjon hvor man ikke har helt kontroll over premissene, man vet ikke helt hva slags effekt det har det man gjør, og man har en overordnet som "tar ansvaret", tror jeg mange av oss er villig til å strekke egne grenser et godt stykke.

Nemlig. Og jeg tror at det er for lett å høre på en som har rett til å utøve sin autoritet (som i helt fagspesifikke spørsmål) også i moralske spørsmål. Jeg har sett mange ganger turnusleger f.eks som har fulgt beskjed i moralske spørsmål fra bakvakt, og det er jo faktisk feil.

Og jeg tror (jeg har tenkt mye på dette de siste dagene) at man bør venne seg til å ta en vurdering når man bøyer seg for en autoritet, er å spørre seg selv, er dette noe man kan fraskrive seg ansvar for? Som i dette eksperimentet. Som i Kristoffersaken. Selv om en autoritet sier at h*n tar ansvaret, frigjør det deg selv for ansvar? I moralske spørsmål så gjør det jo ikke det.