Åpner du andres post?

Vanligvis ikke, men det har hendt at jeg har vært så nysgjerrig at jeg har ringt mannen og spurt om jeg får åpne posten hans. Det var da skatteoppgjøret fortsatt kom i papirutgave. Jo, og når barna har fått post i sitt navn og har vært for små til å åpne selv.

Det er for det meste meg som åpner post og ja, jeg åpner ofte regninger i hans navn. Dersom det ser privat ut, type konvolutt uten logo og håndskrevet navn og adresse på, lar jeg nok han åpne. Og er så nysgjerrig at jeg spør hva det er etterpå. Hvis jeg ikke vet ganske sikkert at det er f.eks invitasjon til oss begge eller noe. Men altså, hvis han skulle være så dum at en elskerinne skriver privat brev hjem til han så er det til pass for han om jeg åpner brevet og avslører det.

Jeg driver og venner meg av med å åpne ungens post siden hun er myndig. Hun har ordnet med egne kontoutskrifter og sånt i årevis selvsagt, og jeg har ikke åpnet dem, men det er noe faste regninger jeg har pleid å betale og derfor har åpnet hvis hun har vært borte. Det skal jeg slutte med. Sånn til vanlig er det faktisk hun som henter og sorterer posten her i huset.

Prinsipielt sett kunne godt en eventuell mann åpnet alle mine regninger og gjerne betalt dem også (eller i det minste administrert dem). Det hadde ikke brydd meg det minste. Pakker og andre brev vil jeg gjerne åpne selv, såklart.

Jeg åpner all post til meg og mannen min. Egentlig er jeg oppdratt til at det å åpne andres post er nær en dødssynd, så han brukte mange år på å overtale meg til å ta den jobben.

Jeg åpner av og til post til ungene også, hvis det er offentlig informasjon, men som oftest får de åpne posten sin selv, fordi de synes det er så gøy.

Jeg åpner ikke post som er adressert og tiltenkt mannen. Dersom det gjelder fellesskapet åpner jeg litt vilkårlig hvem som har navnet på konvolutten - etter at jeg en gang for alle har forsikret meg om at det er sånn vi gjør det.

Pakker er fyfy, om det så er nye linser eller pakkesang i forbindelse med jul og bursdag.

Jeg åpner mannen sin post hvis det f.eks er strømregning, kommunale avgifter osv.

Nei, kun hvis han ber meg om det. Jeg er også oppvokst med at post er privat, foreldrene mine leste ikke engang postkort jeg fikk hjemme etter at jeg var stor nok til å lese dem selv. Vesla får ikke så mye post enda.

Åpner post til de to små som ikke kan lese selv, de to eldste åpner sin egen post. Det hender vel jeg har åpnet noen regninger som står i mannens navn, men selvsagt aldri privat post. Han åpner ikke min private post eller noe til meg han er usikker på om er privat heller, men åpner ofte åpenbare regninger i mitt navn.

Jeg åpner stort sett all post. Før jeg gjorde det hendte det at noen av regningene ikke ble åpnet i tide.
Men det er også sånn at far kan åpne posten til oss andre, men det virker som det er noe som ikke er prioritert.

Jeg åpner mannens post når han er bortreist. Og han åpner noen av mine bankbrev. Han er regnskapsfører hos oss.

Nei, stort sett ikke, bare hvis mannen ber meg åpne noe mens han er bortreist og omvendt.

Den som henter posten først åpner brev uavhengig av mottager, med mindre det er helt tydelig at det er et personlig brev (men det får vi jo aldri lenger ). Pakker som er felles (dvs bestilt på ebay o.l.) åpnes av den som henter det, er det bursdagspakker fra familiemedlemmer (les: to gammeltanter) så åpner adressaten selv.

Jeg åpner ikke andre sin post bortsett fra min egen og mannen sine hvis det er regninger, regingene er felles.

Vi åpner hverandres post, unntatt brev med håndskrevet navn/adresse.

Jeg sluttet etter noen år å spørre, da samtalen alltid gikk som følger: "Hei, du har fått et brev her, det er fra banken/tele2/whatever" og svar "ja... gidder'u å åpne det for meg, eller?" med en slik interesse for brevets innhold at det skinte gjennom at jeg helst skulle rydde det vekk igjen etterpå så han slapp å styre med å tenke ut hvor det skulle legges.

Det kommer an på avsenderen, men nei - i alminnelighet ikke. På jobb åpner jeg iblant sjefens post, etter avtale med ham med prinsippet "ser du noe du ikke burde ha sett, får du late som ingenting".

Offentlige papirer som gjelder ungene åpner jeg. Kontoutskrifter, forsikringspapirer og fondspapirer for ungene åpner jeg eller mannen.

Ellers nei, hvis jeg ikke blir bedt om det.

Ikke naboen sin nei

Sjelden mannen sin egentlig. Men vi har ingen restriksjoner om å ikke åpne den andre sin post. Det er jo for det meste innkallinger til lege, tannlege, regninger, kontoutskrifter, takkekort osv.

Åpner barna sine kontoutskrifter men all annen post får de åpne selv.

Nei.

Ikke uten å spørre først hvertfall (som jeg ofte gjør hvis jeg blir for nysgjerrig 🙂)

Jeg åpner kun post som kommer i mitt navn. Gubben får ha orden i egne saker. Pompen sin post åpner en av oss voksne, så sant det ikke ser ut som noe han kan ha glede av selv.

Jeg åpner det som opplagt er regninger, uansett hvilket navn som står som mottager. Hilsen økonomisjefen.