Åpner du andres post?

Nei, og jeg åpner helst ikke min egen post heller jeg.

Jeg er for øvrig også vokst opp med at andres brev og papirer i det hele tatt er privat - vi var ganske små da vi begynte å åpne egen post, vi trengte fortsatt hjelp til å lese innholdet, og både mamma og pappa har alltid vært klare på at dagbøker og papirer de måtte komme over ikke var deres business. Jeg har alltid stolt på at jeg får ha ting i fred, og også respektert at jeg ikke har noe med å snoke i andres saker.

Mannen min åpner ikke mine Mastercard-regninger en gang - men jeg regner med han har oversikt siden vi har felles kredittgrense.

Her åpner vi begges regninger, men annen post åpnes ikke.

Nei.

Jeg åpner min post - og guttas post, med mindre det er brev fra bestemor etc.

- Mannen sin post åpner jeg ikke, men jeg kan åpne reklame (typ coopavisa) selv om den kommer i hans navn.

Jeg åpner mannens post med mindre det ser ut som om det er private brev, da hender det at jeg lar ham åpne det selv. Men regninger osv åpner jeg. Samt at all post som kommer til oss i Norge scannes og sendes til min mailadresse.

Eldstemann er så stor at hun får åpne posten sin selv. Jeg betaler alle regningene, ergo er det ganske smart at jeg åpner all post.

Matilda skrev:

Jeg er for øvrig også vokst opp med at andres brev og papirer i det hele tatt er privat - vi var ganske små da vi begynte å åpne egen post, vi trengte fortsatt hjelp til å lese innholdet, og både mamma og pappa har alltid vært klare på at dagbøker og papirer de måtte komme over ikke var deres business. Jeg har alltid stolt på at jeg får ha ting i fred, og også respektert at jeg ikke har noe med å snoke i andres saker.

Det er egentlig akkurat sånn jeg har hatt det også.
Så jeg åpner aldri mannens post, og barna får også åpne post som er adressert til dem (med unntak av medisinske ting, for da blir de jo bare skuffet over hvor kjedelig innholdet er uansett).

Det var derfor jeg ble overrasket over noe mannen gjorde i helga:
Han hentet en pakke som var adressert til meg, åpnet den og gjemte den i garderobeskapet sitt.

Jeg forstår jo at han mente det godt.
Men jeg ble lei meg, for jeg er voksen og har ikke så stor glede av bursdagene mine lenger. Å få pakker i posten er noe jeg liker så godt, og jeg koser meg med å se hvem det er fra og lure på hva som er inni. Vi hadde ingen slektninger på hjemstedet mitt, så vanligvis kom alle gaver i posten da jeg var liten. Så det å få pakke i posten når det nærmer seg bursdag er fint på en sentimental måte også.

Jeg ville da aldri ha vrengt hans pakker åpne på den måten og stuet dem bort.

Høh, da hadde jeg blitt snurt og. Jeg får jo litt høyere puls bare det er en sjampo fra strawberrynet eller navnelapper til barnehagetøyet som skal pakkes opp - pakke er pakke.

Da jeg bodde med eksen, var det som regel den som hentet posten som åpnet den. Stort sett jeg, jeg var da også gårdens sekretær og regnskapsfører 😛 Men, all post, uåpnet eller ei, ble lagt i brevhylle, så den andre så gjennom hva som hadde kommet.

Ungene får bare årlige kontoutskrifter (tips til de som ikke orker få i post hver måned, når man likevel ser kontien i nettbanken 😉 ), og de ser de likevel ikke. Får de personlig post, åpner de det selv.

Jepp, jeg legger alltid den åpnere posten fram så han kan se hva som kommer. Bortsett fra regningene, de betaler jeg bare. Jeg åpner dog aldri pakker han får, og han får mange pakker for det meste bilde er bestilt på ebay og Amazon.

Jeg åpner aldri mannens post, med mindre han er bortreist og ber meg spesifikt om å åpne noe som har kommet. Det hender jeg henter pakker for ham på postkontoret, hvis det passer seg sånn, men jeg åpner dem ikke. Kontoutskrifter til Poden, og evt. annet som han ikke er interessert i, og som jeg vet hva er, åpner jeg noen ganger uten at han er med, men for det meste lar jeg ham åpne sin egen post (og ber stort sett om å få se hva det er).

Det kommer helt an på typen post. Nå er det meste som dumper ned i postkassen svært lite personlig, og regningene legger vi bare i en bunke som åpnes felles.

Vi bytter litt på å betale, i perioder er han regnskapssjef mens i andre perioder er jeg det. Det er stort sett regnskapssjefen som åpner posten.

Post som helt tydelig er personlig åpnes selvfølgelig av mottaker.

Nei.

Nei. Jeg åpner ikke andres post (uten samtykke) og da heller ikke mannens. Når barna kan lese, åpner de sin egen post.

Jeg har åpnet ungenes post i mange år, men etterhvert som de har blitt større så lar jeg det være (selv om vanen er så inngrodd at jeg nærmest klør i fingrene. )

Ellers er det bare meg i husstanden her, så noen andres post får jeg ikke hit.

Jeg åpner alt som kommer hit, med unntak av personlige brev ol. men det har vel aldri skjedd at noen andre i huset her har fått noe sånt.

Vi åpner post for hverandre, type regninger og slikt. Brev, som er håndskrevet, åpnes av den som står på konvolutten. Vi kan også godt hente pakker for hverandre, dvs jeg henter 99% av alle pakker som kommer hit. Men jeg åpner ikke mannens eller ungenes pakker.

Jeg åpner enkelte regninger som kommer i mannens navn, ikke noe annet. I noen tilfeller, når han har vært bortreist har jeg ringt og spurt om "dette brevet er noe jeg bør åpne før du kommer hjem". Post til eldste åpner jeg sammen med henne, post til de yngste åpner jeg.

Her i huset åpner alle bare den posten som er addressert til seg.