Vi har også en temmelig felles økonomi, men min konto er likevel min, selv om det er av mer symbolsk enn praktisk betydning - hvis vi plutselig får en uventet ugift på en 10 - 200 000 (
) så spytter vi jo uansett i rubb og rake av det vi har, uavhengig av hvem sine penger det er. Det er kanskje ikke så rasjonelt, men for meg er det viktig at selv om vi har felles økonomi så er det vi har til overs etter det som er felles er betalt, det er MITT. Jeg skal kunne shoppe, sløse eller spare MINE penger.Og dette kommer fra min oppvekst med min 70-tallsfeministmor (dog en litt utradisjonell feminist, tror jeg, men det er en annen og lang historie), som igjen var påvirket av sin mor, som aldri fikk styre med gårdens penger, måtte be pent om husholdningspenger, og dermed voktet de eneste "egne" pengene hun hadde (eggepengene) som en hauk.
Ok, lang omvei, men jeg syns det er du som er gammeldags når du tror at det å ikke åpne post som er adressert til andre handler om at det er mannen som skal ha kontroll. For min del handler det om at jeg skal ha kontroll med mitt, selv om vi er et fellesskap.
