Naboen helte en bøtte med såpevann på katta

Da jeg hadde hund var jeg mange ganger overrasket over hvor lite respekt folk hadde for fremmede hunder. De lot gjerne barnet komme bort og nærmest kaste seg over hunden. Snill hund, men vi snakker tross alt om en 40 kilos rottweiler.

rine skrev:

Mener du at alt som diskuteres på et diskusjonsforum må være Viktige Ting? I så fall burde sikkert 80 % av trådene her vært slettet. Jeg synes det vitner om mangel på gode argumenter når du stiller spørsmål ved om diskusjonen i det hele tatt har livets rett.

Faktisk synes jeg det er du som har tatt mest på vei i diskusjonen til nå.

Ja, riktig.

Og til det første du skrev:
-Jeg mener ikke at alt på et diskusjonsforum bør handle om Viktige Ting
-Jeg har ikke på noe tidspunkt stilt spørsmål ved om diskusjonen har livets rett.

😕

glitterchick skrev:

Kie: hvilke av plagene er det du er så forundret over da?

Ikke så mye plagene, men graden av det og tanken om at det kan/bør reguleres bort. Det hadde ærlig talt aldri falt meg inn.

Jeg har jo våknet en del ganger av kattebråk om våren/sommeren selv, for eksempel. Og satt det i samme kategori som den plagsomme myggen som surrer i rommet når du skal sove. Og potespor på bilen har jeg som regel bare registrert på linje med løv fra trær osv. som kan komme på biler når de står parkert.

Altså har jeg sett på "katteplager" som like uunngåelig og naturlig del av livet utenfor blokkbebyggelser som mygg, løv osv. Og sånn har det jo forsåvidt også vært. Men jeg tror kanskje det er der tankegangen for mange er forskjellig? For mens noen ser på dette som en del av pakka og en naturlig del av livet i tettbebygde strøk, så er andre mer bevisst på at man faktisk kan gjøre noe med "normalen" når det gjelder f.eks. katter. Vi gjør det jo når det gjelder hunder.

bina skrev:

De som skaffer seg katt er derfor i utgangspunktet oftest uansvarlige i forhold til dyreholdet. Noen hederlige unntak finnes, selvsagt, noen har genuin interesse for katter, og tar seg av dem på fornuftig vis, eller bor slik til at det ikke er til sjenanse for andre. Men den som skal skaffe et "lettvint" dyr bare for å ha et dyr, eller for at ungene maser, den skaffer seg oftere katt enn noe annet dyr.

bina skrev:

Jeg kan godt omformulere litt, jeg mener ikke at ALLE katteeiere er uansvarlige og skaffer seg katt fordi den er gratis og "lite krevende". Men flertallet av de som er uansvarlige og ønsker seg et dyr som er gratis og "lite krevende" ender med å skaffe seg katt.

bina skrev:

Hvorfor skal det være gratis å ha katt? Det skjønner jeg faktisk ikke. Uansett hva slags dyr man skaffer seg må man vel være innstilt på at det KOSTER noe? Hvorfor i all verden lot dere katten deres få kattunger? Hvorfor steriliserte dere henne ikke først som sist? I stedet så lot dere katta få seks kattunger og tok livet av tre av dem?

Jeg syns ikke det skal være gratis å ha husdyr. Jeg syns derimot at det er på tide at kattehold også reguleres.

Og jeg står fortsatt inne for at katt er førstevalget til de som skal ha et lettvint og billig dyr.

Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for ikke å svare på denne diskusjonen. Tidligere tråder har gitt meg forståelsen av at mine meninger om katter/kattehold kanskje ikke er helt mainstream.

Men disse uttalelsene klarer jeg bare ikke å la være å kommentere - hvordan i alle dager kan du generalisere på en slik måte? Selvsagt finnes det mange useriøse mennesker som har dyr (dessverre 🙁 ), men at katteeiere i noen større grad enn andre utelukkende skal ha interesse for å få et mest mulig billig og ansvarsfritt dyr, er tøv. Når ble det på noen måte gratis å ha katt? Dyrleger, kattepensjonat osv koster penger, i likhet med ivaretakelse og pass for ethvert annet dyr.

Personlige holdninger hos menneskene som har dyrene er så meget viktigere enn hvilke dyr man velger tror jeg. Jeg er oppvokst med hunder, mange hunder, jeg har hatt mange typer burdyr, akvarium osv. Mine foreldre har alltid vært opptatt av å lære oss respekten for liv - et liv er et liv, om det har to føtter eller fire poter, eller kanskje finner? 🙂 De har alltid fremhevet, at i det man påtar seg ansvaret for et annet liv, skal man alltid ivareta dette på best mulig måte! Dette er det jeg ønsker at også mitt barn skal lære.

Dessverre er det ikke slik at alle som skaffer seg dyr, tar vare på disse. Mange dyr lider vondt, og katter er kanskje mest synlig på dette området, siden disse ofte blir kastet ut/rømmer. Dyrebeskyttelsen gjør en fantastisk jobb i så måte, og vi har vært så heldige å få hente begge våre katter derfra. 🙂

Konklusjonen må være at jeg tror ikke katteeiere er verre enn andre dyreeiere dersom det foreligger vanskjøtsel eller dårlig ivaretakelse av dyret. Og dersom naboen hadde kastet såpevann på kattene mine, hadde jeg sagt ifra - såpe inneholder ofte kjemikalier som kan skade dyr. Hadde naboen sprutet vann på kattene mine, hadde jeg nok ikke gjort noe ut av det. Heldigvis har jeg vettuge naboer, som foretrekker katter i nabolaget fremfor mus. 🙂

kie skrev:

Men hvem vet. Kanskje er det jeg som trengte en realitetsorientering. Eller kanskje vi har forskjellig forståelse hva det å bosette seg i tettbebygde strøk innebærer. Jeg bor sånn til at jeg forventer mygg, nabolagskatter, gressklippelyder om sommeren, hyl og skrål fra nabounger som leger med vannspreder, hamring og snekring ved oppussing osv. som til tider plagsomme momenter, men noe som hører med. Det vil ikke si at jeg ikke kan synes det er plagsomt og irriterer meg over det. Men at jeg skal forlange at det skal reguleres bort? Det hadde aldri falt meg inn. Økt frihet er på en måte noe som i mine øyne følger med når man flytter fra blokkleilighet til rekkehus til enebolig til småbruk osv. Og jo lenger ut på den skalaen man bestemmer seg for å bo jo mer frihet må man vel også regne med at naboene har? Jeg synes i alle fall det er en av de store fordelene ved enebolig at man slipper å forholde seg til nabolagets "Narvestad" på samme måte som man måtte ha gjort i blokk.
.

Jeg er forsåvidt enig med deg. Ungehyl, gressklipper, oppussing, musikk fra naboen som har fest, det er en del av pakka og "utfordringer" man absolutt bør ha tenkt gjennom før man bosetter seg i et rekkehus. Det gjorde vi også, og siden ingen av oss har store problemer med å ha andre mennesker rundt oss, ble det rekkehus. (Det og økonomien, selvsagt. ) Jeg synes likevel ikke at kattepiss på solstoler og besøk av dyra inne i huset er noe man "bare må regne med." På samme måte som vi tenkte oss om før vi flyttet hit, mener jeg også at naboene burde ha gjort det: Kan vi ha husdyr hvis vi flytter dit, og hvilke husdyr bør det i så fall være? For meg er det en himmelvid forskjell på å våkne en gang i blant av kattejammer og å sette med ned på min egen hagepute dynket i kattepiss. Når naboene og dyrene begynner å "innvadere" vårt liv på en slik måte at vi stadig må ta forhåndsregler, og det begynner å koste både tid og penger (nye møbler, ny sand i sandkasse, alltid huske å låse alt inn, selv om man bare skal være borte en halv time..) da synes jeg det går for langt.
Uansett; Det er ikke forbudt å ha katt i strøket her, og det er heller ikke påbudt å bruke hodet, så jeg tviler i grunn på at det er noe å gjøre med det.

Necesario skrev:

Forresten. Når man har lufteluke, kan det ikke komme inn andre katter da?

De kattene jeg vet om som har slik har en chip i bånd rundt halsen som låser opp luka.

Necesario skrev:

Forresten. Når man har lufteluke, kan det ikke komme inn andre katter da?

Ikke nødvendigvis, det finnes luker som kan styres slik at de bare åpner seg for katten/kattene som har en bestemt sender i halsbåndet. Det skal også finnes luker som kan programmeres til å reagere på chip'en, men jeg er usikker på om disse lar seg finne i Norge...

Niobe skrev:

Da jeg hadde hund var jeg mange ganger overrasket over hvor lite respekt folk hadde for fremmede hunder. De lot gjerne barnet komme bort og nærmest kaste seg over hunden. Snill hund, men vi snakker tross alt om en 40 kilos rottweiler.

Den skal jeg gå med på. Dvs å lære barna mine respekt for fremmede hunder.

rine skrev:

Jeg er forsåvidt enig med deg. Ungehyl, gressklipper, oppussing, musikk fra naboen som har fest, det er en del av pakka og "utfordringer" man absolutt bør ha tenkt gjennom før man bosetter seg i et rekkehus. Det gjorde vi også, og siden ingen av oss har store problemer med å ha andre mennesker rundt oss, ble det rekkehus. (Det og økonomien, selvsagt. ) Jeg synes likevel ikke at kattepiss på solstoler og besøk av dyra inne i huset er noe man "bare må regne med." På samme måte som vi tenkte oss om før vi flyttet hit, mener jeg også at naboene burde ha gjort det: Kan vi ha husdyr hvis vi flytter dit, og hvilke husdyr bør det i så fall være? For meg er det en himmelvid forskjell på å våkne en gang i blant av kattejammer og å sette med ned på min egen hagepute dynket i kattepiss. Når naboene og dyrene begynner å "innvadere" vårt liv på en slik måte at vi stadig må ta forhåndsregler, og det begynner å koste både tid og penger (nye møbler, ny sand i sandkasse, alltid huske å låse alt inn, selv om man bare skal være borte en halv time..) da synes jeg det går for langt.
Uansett; Det er ikke forbudt å ha katt i strøket her, og det er heller ikke påbudt å bruke hodet, så jeg tviler i grunn på at det er noe å gjøre med det.

Dette var bra skrevet. Jeg synes man ikke skal være nødt til å måtte ta forholdsregler i det hele tatt pga nabokatter.
Selv ikke det å måtte dekke til sandkassa i hagen. Men det skjønner jeg kan variere

bønna skrev:

Den skal jeg gå med på. Dvs å lære barna mine respekt for fremmede hunder.

Ja, jeg hadde aldri våget å la poden gå bort til en hund på den måten! Nå er han alt for skeptisk til å våge, men likevel.

rine skrev:

For meg er det en himmelvid forskjell på å våkne en gang i blant av kattejammer og å sette med ned på min egen hagepute dynket i kattepiss. Når naboene og dyrene begynner å "innvadere" vårt liv på en slik måte at vi stadig må ta forhåndsregler, og det begynner å koste både tid og penger (nye møbler, ny sand i sandkasse, alltid huske å låse alt inn, selv om man bare skal være borte en halv time..) da synes jeg det går for langt.

Ja, det skjønner jeg. Jeg har heldigvis aldri opplevd den graden av det, men skjønner at jeg kanskje har vært heldig. Og at jeg kanskje har lest tråden litt med egne erfaringer i minne og da har ikke reaksjonene (her) stått i forhold til problemet (slik jeg selv har opplevd det). For meg innebærer "katter i nabolaget" slett ikke den graden av plager som nevnt i sitatet over. En og annen pute kan nok ha blitt tisset på, men det er en meget sjelden begivenhet etter min erfaring. Men når jeg leser hva andres erfaring består i, skjønner jeg det jo bedre.

Kanskje er det flere i tråden som har forskjellige definisjoner på "katteplager"? Og at det er derfor man ser på hverandre som hhv. tankeløse/egoistiske og overreagerende?

kie skrev:

Kanskje er det flere i tråden som har forskjellige definisjoner på "katteplager"? Og at det er derfor man ser på hverandre som hhv. tankeløse/egoistiske og overreagerende?

Nå er katteplagene beskrevet ganke nøyaktig, så jeg syns det er litt snodig å ikke skjønne omfanget.

Niobe skrev:

Da jeg hadde hund var jeg mange ganger overrasket over hvor lite respekt folk hadde for fremmede hunder. De lot gjerne barnet komme bort og nærmest kaste seg over hunden. Snill hund, men vi snakker tross alt om en 40 kilos rottweiler.

Skremmende. Folk legger all sin lit til hundeeierne, men glemmer helt at det er _dyr_ vi snakker om, og dyr kan ha sine måter å reagere på, spesielt i uvante og brå situasjoner.

Her er ungene godt vant til hund, da mine foreldre har en. Både vi og mine foreldre har innprentet til ungene at dyr opptrer du forsiktig med. Gå aldri til en fremmed hund uten å ha klarsignal fra eieren, herje ikke med hunden, la hunden hilse på deg før du klapper, og ikke minst; la hunden trekke seg unna om den vil det.

(Til tross for dette så har sønnen vår blitt bitt av hund, men det var ikke et angrep fra en aggressiv hund, eller et resultat av dårlig oppførsel fra guttungens side. Det var bare en rekke uheldige omstendigheter som gjorde at både hund og unge ble redd, og bittene var et faktum

Dyr er ikke et leketøy, og de må behandles med respekt.

kie skrev:

Ikke så mye plagene, men graden av det og tanken om at det kan/bør reguleres bort. Det hadde ærlig talt aldri falt meg inn.

Jeg har jo våknet en del ganger av kattebråk om våren/sommeren selv, for eksempel. Og satt det i samme kategori som den plagsomme myggen som surrer i rommet når du skal sove. Og potespor på bilen har jeg som regel bare registrert på linje med løv fra trær osv. som kan komme på biler når de står parkert.

Altså har jeg sett på "katteplager" som like uunngåelig og naturlig del av livet utenfor blokkbebyggelser som mygg, løv osv. Og sånn har det jo forsåvidt også vært. Men jeg tror kanskje det er der tankegangen for mange er forskjellig? For mens noen ser på dette som en del av pakka og en naturlig del av livet i tettbebygde strøk, så er andre mer bevisst på at man faktisk kan gjøre noe med "normalen" når det gjelder f.eks. katter. Vi gjør det jo når det gjelder hunder.

Jeg mener at vi i vårt samfunn allerede har regulert en masse "plager". Røyking, for eksempel. Det er regler for hundehold og båndtvang, regler for det å gjøre opp ild i skog og mark, regler for parkering.

Mygg er ikke regulerbart. Men katter er noe som noen skaffer seg frivillig, et levende dyr som eieren må kunne forventes å ta ansvar for. Hvorfor skal ikke kattehold regulers som man gjør med hundehold? Hvorfor er det greit med løse katter i nabolaget, men ikke løse hester eller flokker med hunder? Hvorfor er det ikke greit å holde sauer i rekkehus?

Jeg syns det er nødvendig å regulere kattehold fordi katteeiere jevnt over ikke regulerer selv (for de ser ikke behovet og mener at deres katt er renslig). Jeg er helt inneforstått med at mange hundeeiere også er blinde for de ulemper deres hund er for omgivelsene, men det er tross alt svært få løshunder som streifer rundt i tettbygde strøk i forhold til antallet katter.

Å, den som kunne fått noe regulering på myggen!

Carrera skrev:

Her er ungene godt vant til hund, da mine foreldre har en. Både vi og mine foreldre har innprentet til ungene at dyr opptrer du forsiktig med. Gå aldri til en fremmed hund uten å ha klarsignal fra eieren, herje ikke med hunden, la hunden hilse på deg før du klapper, og ikke minst; la hunden trekke seg unna om den vil det.

Tenk om man kunne lære hundene den samme respekten for barn!

Jeg har tilsynelatende vært VELDIG heldig med hvor jeg har bodd skjønner jeg, både i Asker og 3-4 steder i Trondheim. For ja, jeg har da sett katter, men nei, type katteplager som skisserers over her har jeg aldri vært borti.

Carrera skrev:

Både vi og mine foreldre har innprentet til ungene at dyr opptrer du forsiktig med. Gå aldri til en fremmed hund uten å ha klarsignal fra eieren, herje ikke med hunden, la hunden hilse på deg før du klapper, og ikke minst; la hunden trekke seg unna om den vil det.
Dyr er ikke et leketøy, og de må behandles med respekt.

Vi hadde et svare strev med Knotten en periode da min bror fikk seg hund. For Knotten var litt usikker og ble litt skremt når valpen (irsk setter, type spinnvill) hoppet og spratt, og Knottens reaksjon var å løpe vekk lett hvinende av skrekkblandet fryd. Hvorpå den stakkars sprett-valpen trodde Knotten ville leke og satte etter, og det gikk jo ikke lange tiden før den lille valpen fikk farten opp såpass at han enkelt tok igjen Knotten.
Det har gått seg til og de har blitt godt kjent og er bestevenner den dag i dag. Men det har tatt tid å få dem vant til hverandre, ikke minst for Knotten sin del - han var vant til små dachser som er litt lettere å håndtere størrelsesmessig (og som ikke var valper og derfor ferdig oppdratt).
I går sto forresten en av naboens hunder helt ved gjerdet da vi kom gående. Knotten trodde det var en valp (den er halve størrelsen til broderns setter), og ville bort og hilse på. Da måtte jeg jo pent forklare at det kan man ikke gjøre når den er sånn inngjerdet (man stikker ikke inn hånden, nei), og at han kan få hilse på når eieren er tilstedet. Han kjøpte lett at hunden kunne bli redd når noen kom inn på "dens" eiendom, og var enig i at han hadde jo blitt redd om hunden hadde kommet inn til oss.

glitterchick skrev:

Nå er katteplagene beskrevet ganke nøyaktig, så jeg syns det er litt snodig å ikke skjønne omfanget.

Tja. Samtidig så blir det jo kanskje feil å ta for seg noe som kan være en "ekstremsituasjon" og tro at omfanget er like ille over hele fjøla? Kanskje er ikke kattehold generelt et problem? Kanskje handler det mer om "sjenerende kattehold" som enkelte står for?

kie skrev:

Tja. Samtidig så blir det jo kanskje feil å ta for seg noe som kan være en "ekstremsituasjon" og tro at omfanget er like ille over hele fjøla? Kanskje er ikke kattehold generelt et problem? Kanskje handler det mer om "sjenerende kattehold" som enkelte står for?

Det som i all hovedsak blit beskrevet er kattehold i tettbygd strøk. Ikke over hele fjøla eller et generelt problem i verden.