Naboen helte en bøtte med såpevann på katta

rine skrev:

Hm...og så jeg som synes jeg er både saklig og alt. Mener du det er å gå for langt å spøke med rottegift på terrassen, eller?

Jeg syns du har vært svært saklig i denne tråden. En liten rottegift-spøk må man da kunne tåle, det var jo åpenbart at det var en spøk. 😀

bina skrev:

Legg så til at mange katteeiere også syns det er helt greit å kverke noen kattunger som kom så ubeleilig, og i tillegg mener at det burde være gratis å forhindre kattunger - samfunnet burde jo betale, sant?

Det der var vel et kakk i hodet på meg eller?

Min mann synes virkelig ikke det var helt greit å ta livet av kattunger. Men vi beholder ikke 6 stk uten at vi vet om vi får plassert de til et ok sted. Og det er ikke forbudt å ta livet av kattunger, og det er ikke sånn at vi synes det var særlig gøy. Men når en katt får kattunger første gang kan det være alt fra 2 til sikkert 6-7 kattunger. Det vet man jo på en måte ikke på forhånd? Og selv om det sikkert er feil (vi fikk bare høre det), så tenkte vi at det kanskje kunne være ok for vår katt å få et kull kattunger før vi steriliserte henne. Og vi visste av 2 som ønsket seg kattunger, og vi ønsket 1 selv. Så da avventet vi.

Det med sterilisering/kastrering var et kampanjeforslag, for å få fokus på nettopp dette. I en periode, for å se om det har noen effekt. Man kan jo godt si at de som bor i tettbygde strøk SKAL sterilisere/kastrere katten sin, men hvordan skal man håndheve det da?

Zoë skrev:

Nope!

Jeg bare kjenner aggresjonen ditn helt hit, og jeg er stressa nok fra før i dag.

Aggressiv? :kjenner etter: Ikke så veldig, tror jeg.

Necesario skrev:

Det der var vel et kakk i hodet på meg eller?

Ordspill?

rine skrev:

Aggressiv? :kjenner etter: Ikke så veldig, tror jeg.

Zoë er stresset, sier hun. Min erfaring er at man bør unngå å diskutere temaer som en er følelsesmessig engasjert i, hvis man er stresset.

bønna skrev:

Hundeeiere :grumle: - Noen av dem tror jo at hunden dems er verdt mere/like mye som barnet mitt.
Hund og barn møtes, hund skremmer barn og velter barn overende, hundeieren kaller det kulturkollisjon - hunden tror jo at barnet vil leke når det løper vekk med armene i været! Det må jo jeg forstå. 🙄

1. Hunden skal være i bånd, og man har da kontroll på at den ikke springer etter barnet.

2. Ja, hvis noen springer og danser av gårde kan en hund lett tolke det som morsom lek. Det kan være praktisk å vite.

3. Syklister bør også tenke på at når de sykler i 10 000 km i timen på gangvei og noen går med en hund i bånd, så er det lurt å la folk ta hunden inntil seg før man lager en kjempeulykke.

osv...

Det er mye å ta hensyn til når man både er menneske-og dyreeiere.

Jeg synes denne tråden blir så rar. Altså; jeg kjenner igjen deler av det folk plages av. Poteavtrykk på biler, kattebråk om natten, katter som kommer inn osv. Og jeg skjønner at kattebesøk er plagsomt når man er allergisk, altså. Men bortsett fra det så ser jeg på oppramsingen av ting jeg selv gjenkjenner som normale og en del av det å vokse opp i et tettbebygd strøk og innser at dette visstnok skal være ekstremt plagsomt.

Kanskje har det litt å gjøre med graden av det. Kanskje bodde jeg i et kattenabolag light. Kanskje burde jeg ha blitt skikkelig grinete av kattejammer og bråk utenfor soveromsvinduet mitt istedet for å tenke at "nå er det vår". Jeg har på en måte sett på kattegreiene som en del av det å bo slik, som man må tåle. Akkurat som myggen fordi vi hadde bosatt oss nær vannet. "I et sånt nabolag er det som regel katter, og det må man regne med når man velger å bo der." Det hadde ikke falt meg inn at man skulle regulere det bort.

For ordens skyld: Dette er ikke ment som kritikk eller manglende forståelse for allergikere. For jeg skjønner godt at de synes det er plagsomt dersom kattekrek ryr inn døra hos dem. Selvsagt.

Jeg er bare litt forundret over tankegangen ellers om at noe jeg alltid har sett som en naturlig del av å bo i tettbebygde strøk skal reguleres bort. Og den samme forundringen gjelder for de tingene Zöe tar opp. Altså at det som jeg har sett på som "bagatellplager" og "like uunngåelig som mygg" faktisk vekker så sterke, store og voldsomme følelser at man like gjerne vil regulere med forbud, tvang,avliving osv.

Men hvem vet. Kanskje er det jeg som trengte en realitetsorientering. Eller kanskje vi har forskjellig forståelse hva det å bosette seg i tettbebygde strøk innebærer. Jeg bor sånn til at jeg forventer mygg, nabolagskatter, gressklippelyder om sommeren, hyl og skrål fra nabounger som leker med vannspreder, hamring og snekring ved oppussing osv. som til tider plagsomme momenter, men noe som hører med. Det vil ikke si at jeg ikke kan synes det er plagsomt og irriterer meg over det. Men at jeg skal forlange at det skal reguleres bort? Det hadde aldri falt meg inn. Økt frihet er på en måte noe som i mine øyne følger med når man flytter fra blokkleilighet til rekkehus til enebolig til småbruk osv. Og jo lenger ut på den skalaen man bestemmer seg for å bo jo mer frihet må man vel også regne med at naboene har? Jeg synes i alle fall det er en av de store fordelene ved enebolig at man slipper å forholde seg til nabolagets "Narvestad" på samme måte som man måtte ha gjort i blokk.

Men som sagt: Jeg er åpen for en realitetsjustering for egen del hva kattehold og grad av plagsomhet angår, altså. Selv om jeg er litt forundret akkurat nå og tenker høyt rundt det.

Necesario skrev:

Det der var vel et kakk i hodet på meg eller?

Min mann synes virkelig ikke det var helt greit å ta livet av kattunger. Men vi beholder ikke 6 stk uten at vi vet om vi får plassert de til et ok sted. Og det er ikke forbudt å ta livet av kattunger, og det er ikke sånn at vi synes det var særlig gøy. Men når en katt får kattunger første gang kan det være alt fra 2 til sikkert 6-7 kattunger. Det vet man jo på en måte ikke på forhånd? Og selv om det sikkert er feil (vi fikk bare høre det), så tenkte vi at det kanskje kunne være ok for vår katt å få et kull kattunger før vi steriliserte henne. Og vi visste av 2 som ønsket seg kattunger, og vi ønsket 1 selv. Så da avventet vi.

Det med sterilisering/kastrering var et kampanjeforslag, for å få fokus på nettopp dette. I en periode, for å se om det har noen effekt. Man kan jo godt si at de som bor i tettbygde strøk SKAL sterilisere/kastrere katten sin, men hvordan skal man håndheve det da?

Nei, det var ikke ment som et kakk i hodet på deg. Beklager at du oppfattet det slik.

Det er MANGE katteeiere som gjør sånt. Det er flere som sier det her i tråden også, og jeg vet om mange som tar livet av nyfødte kattunger rundt omkring i RL også.

Tenk om man i stedet for å si at katten skal gjennomgå et medisinsk inngrep skal holdes inne? Eller inngjerdet eller i bånd? Det er enkelt å håndheve. Alle katter som vandrer løs kan innbringes til ett eller annet dertil egnet sted. Og så må katteeieren betale for eksempel 2000 kroner for å få katten tilbake. Tror ikke katteeieren gidder å gjøre det så forferdelig mange ganger.

Urk. Har vi begynt å kalle hverandre idioter nå? Da var det nok ikke så lurt av meg å tenke høyt og oute alt jeg ennå ikke har blitt helt klok på.

Kie: hvilke av plagene er det du er så forundret over da?

Hundeeiere
- var hjemme hos mine foreldre i påsken, og har aldri møtt så masse hundebæsj på fortauet noensinne
Med tanke på all snøen som har vært der, skjønner jeg jo at hundefolka lar hunden bæsje fritt ved brøytekanten, som nemlig ikke ligger i grøfta, men midt på fortauet, og det burde ikke kreve et geni for å fatte hvor det ender når snøen smelter.

Greit, katteeiere kontrollerer ikke hvor katten gjør fra seg, men de bidrar i hvert fall ikke til bevitnet idioti heller.

Katteeiere bør kastrere hannkatten sin og helst bo i et skogholt,
for katter liker å gjøre fra seg i stillhet og ensomhet, og på fornuftige steder bare de får anledning til det 😉

Magica skrev:

1. Hunden skal være i bånd, og man har da kontroll på at den ikke springer etter barnet.

2. Ja, hvis noen springer og danser av gårde kan en hund lett tolke det som morsom lek. Det kan være praktisk å vite.

3. Syklister bør også tenke på at når de sykler i 10 000 km i timen på gangvei og noen går med en hund i bånd, så er det lurt å la folk ta hunden inntil seg før man lager en kjempeulykke.

osv...

Det er mye å ta hensyn til når man både er menneske-og dyreeiere.

Jeg syns også det er lurt at hundeeiere av og til opplyser barne-eiere, og motsatt. Det er greit både for barnet og for foreldrene å vite at hunden slett ikke hadde tenkt å spise junior, men at hunden oppfattet barnets atferd som invitasjon til lek. Ikke for at foreldre og barn dermed skal akseptere at hunden skremmer barnet, men for at de skal forstå, og lære barnet å forstå.

Samtidig syns jeg godt at barne-eiere kan opplyse hundeeiere om at "ja, men barnet blir veldig redd" også. Med oppfordring om å holde hunden tettere inntil seg neste gang.

Problemet jeg har møtt med en del hundeeiere er at responsen på at barnet er redd er at hunden ikke er farlig. Akkurat som barnet instinktivt skal vite det.

bina skrev:

Tenk om man i stedet for å si at katten skal gjennomgå et medisinsk inngrep skal holdes inne? Eller inngjerdet eller i bånd? Det er enkelt å håndheve. Alle katter som vandrer løs kan innbringes til ett eller annet dertil egnet sted. Og så må katteeieren betale for eksempel 2000 kroner for å få katten tilbake. Tror ikke katteeieren gidder å gjøre det så forferdelig mange ganger.

Hvis jeg skulle hatt innekatt ville jeg ikke hatt katt egentlig. Nå bor jeg sånn at det går ganske greit å ha katt både ute og inne. I ei bygd uten nære naboer og godt område rundt. Så her synes jeg det er helt ok å ha katter ute. Da vi bodde sentralt i Trondheim vurderte vi ikke å ha katt en gang. Om katta er inngjerdet eller i bånd så kommer det nok uansett til å komme katter til disse kattene, for om man tror at ALLE kattene i hele landet kan gjerdes inne, holdes inne etc, så er man nok litt naiv 😉 Og da blir det jo pulings uansett. Så jeg synes fortsatt sterilisering og kastrering er en god idé.

Når det gjelder katter og sterilisering. Da lillesøsteren min hadde praksis hos veterinær så var hun et sted der de hadde som policy at de ikke foretok abort/avliving av kattunger med mindre de også fikk sterilisert kattemoren i samme slengen.

bina: jeg er helt enig med deg. Det er mange barn som ikke aner hvordan man forholder seg til hunder, og da tenker jeg særlig på barn som fra ca 6 år og oppover (barn som er ute på vift litt alene). Mange kan komme springende mot hunden, og hunden har faktisk ikke alltid kjempelyst til å hilse på hvem som helst som kommer løpende, brått på. Det er hensyn å ta alle veier.

Glipper kan skje, at noen kommer brått på mens man snakker i telefonen eller er ukonsentrert, men jeg tar i alle fall meg tid til å snakke med de jeg møter.

Av og til kjefter jeg så strengt på bikkja at mulig jeg skremmer ungen(e) mer enn hunden...

glitterchick skrev:

Problemet jeg har møtt med en del hundeeiere er at responsen på at barnet er redd er at hunden ikke er farlig. Akkurat som barnet instinktivt skal vite det.

I know. Det å bli hoppet på av et dyr som er større enn deg selv kan faktisk gi en ganske alvorlig skrekk. Jeg kjenner flere som har opplevd det som barn, og som har fått virkelig redsel og angst for hunder resten av livet. Hannah opplevde det også her en dag, men heldigvis var Frank i nærheten da, men hun er nok litt skeptisk.

Necesario skrev:

Det med sterilisering/kastrering var et kampanjeforslag, for å få fokus på nettopp dette. I en periode, for å se om det har noen effekt.

Det tror jeg jammen meg at en av dyreklinikkene her hadde i fjor like før fellesferien.
Evt. at det var redusert pris eller noe? Jeg har ikke snøring, jeg har ikke katt og følger derfor lite med på katterelaterte tilbud.

Jeg vet ikke om jeg har skrevet dette tidligere i tråden, i så fall får dere ha meg unnskyldt.
Jeg har vokst opp med hunder. Brukshunder. De har vært lykkelige dyr som har vokst opp på et nedlagt småbruk med mer enn nok av boltreplass, og har knapt gått i bånd en eneste gang. De var bare løs i hagen, og stakk aldri av (bortsett fra da naboen fikk utekaniner, da fant vi dem sittende utenfor buret og sikle), og plaget overhodet ingen andre. Ja, sånn bortsett fra dem som synes det var en alle tiders snarvei å ta gjennom hagen vår.

Problemet med hunder er at det er mange hundeeiere som ikke helt har kontroll og som er tett i pappen. Sånn er det også med katte-eiere. Forskjellen er at det er helt legitimt å be en hundeeier om å avlive hunden sin dersom den glefser etter et barn (jeg sier ikke at det feil *presiserer* ), mens man er kattehater om man er pisslei (pun intended) katter som reker inn åpne vinduer og tisser i hagemøbler og barnevogner.

Vi har ikke hund, fordi vi ikke egentlig har tid og ork til å ta oss av en hund. Den må luftes i bånd (okei, vi har stor nok hage til at en hund kunne trimmet seg en del der, men likevel), den trenger ordentlig mosjon og trening. Det kunne ikke ramlet hverken meg eller mannen inn å ha en hund som ikke skulle brukes til noe. Men en katt ... Tjah, det er jo bare å sette inn en lufteluke i en av dørene og sette frem mat en gang i blant, så klarer den vel seg selv?

Forresten. Når man har lufteluke, kan det ikke komme inn andre katter da?

Vi har ikke lufteluke. Kattene er ute på natta. De kommer inn på morgenen og får mat og kos (fra mannen og barna), og så er de som regel ute igjen etterpå. Evt inne om jeg er hjemme. Men på kvelden er de stort sett inne sammen med oss. Men som sagt så virker det som om de holder seg ganske "på plass" rundt og på tomta vår.

bina skrev:

Jeg syns også det er lurt at hundeeiere av og til opplyser barne-eiere, og motsatt. Det er greit både for barnet og for foreldrene å vite at hunden slett ikke hadde tenkt å spise junior, men at hunden oppfattet barnets atferd som invitasjon til lek. Ikke for at foreldre og barn dermed skal akseptere at hunden skremmer barnet, men for at de skal forstå, og lære barnet å forstå.

Det er forsåvidt greit nok det at hunden ikke ville spise barnet. Men barnet blir uansett redd. Jeg har en 4 åring og 2 åring, og de er for små til å kunne takle lekende hunder.
Og den hunde-eier som bare lar hunden sin jage barnet er litt teit. Det blir en tynn bortforklaring at hunden bare vil leke. Som jeg vanskelig kan se på som noe annet enn at de synes at hunden sitt behov for lek er like mye verdt som barnets behov for å unngå å bli jaget. Denne hunde eieren ventet til hunden var "ferdig" med å jage barnet før hun grep inn.
En annen ting hun sa: du har jo så små unger. Hun burde istedet lagt seg paddeflat.

bina skrev:

Samtidig syns jeg godt at barne-eiere kan opplyse hundeeiere om at "ja, men barnet blir veldig redd" også. Med oppfordring om å holde hunden tettere inntil seg neste gang.

Er ikke det obvious? Klarer ikke hunde-eiere å ense redsel hos barn? Det tror jeg er å undervurdere hundeeiere noe voldsomt. De burde se det selv.