Ja eller nei til ul i uke 12?

Sitron skrev:

Ekstra UL, ja. Dette er allerede innført i mange vestlige land, vi ligger etter, as usual.

Og eitt av argumenta mot er at abortfrekvensen har gått betydeleg opp i t.d. Danmark.

Sitron skrev:

Fjerning av fostre som kan ha et fullverdig liv, f.eks. Downs.

Jo, men så lenge det er lov å abortere etter 12 uker med Downs syndrom som argument så synes jeg ikke det er riktig at man skal gjøre det vanskeligere å diagnostisere, og at det er kun de som er ressurssterke som da får gjort denne undersøkelsen. Da må man heller ikke tillate downs som abortindikasjon. Det ble litt vanskelig å forklare. Men det er litt typisk norsk politikk å tillate ting som endel synes er etisk feil, og for å kompensere så gjør man det vanskelig i stedet for de som ikke er så ressurssterke.

Hvor mange fler blir det egentlig snakk om, UL er jo ikke fasit, det er fostervannsprøve som er, så alle som har mistenkelig funn på UL går jo videre til fostervannsprøve før man gjør en abort.

Esme skrev:

Jo, men så lenge det er lov å abortere etter 12 uker med Downs syndrom som argument så synes jeg ikke det er riktig at man skal gjøre det vanskeligere å diagnostisere, og at det er kun de som er ressurssterke som da får gjort denne undersøkelsen.

Tja og nja. Jeg ser hva du mener og det er jo et valid poeng. Likevel så tror jeg at flere vegrer seg for abort når de er halvveis gjennom et svangerskap og har kjent masse liv, enn når de får beskjed før de har etablert en tettere relasjon med fosteret. Således er det, mener jeg, et argument mot "unødvendige" aborter å vente, om man nå skal komme med argumenter mot.

Jeg er jo klart for tidlig UL, men jeg syns det er viktig å få frem at det er sider ved dette som ikke er helt bra.

Sitron skrev:

Jeg er jo klart for tidlig UL, men jeg syns det er viktig å få frem at det er sider ved dette som ikke er helt bra.

Eg synest eigentleg berre at dette er med på å understreke at det er problematisk å ha sjølvbestemt abort. Som eg har sagt før så er eg for, men det er med tungt hjerte og fordi eg ikkje ser noko reelt alternativ. Når det gjeld dei som ikkje ser etiske problem med å ha sjølvbestemt abort kan eg aldri i verda sjå føre meg at det vil vere noko problem med tidleg ultralyd heller.

Esme skrev:

Jeg er helt klart for.
Fordi man får vite om det foreligger et svangerskap utenfor livmoren, i uke 18 er det som oftest for sent, og dette er en farlig tilstand.
Fordi ved alvorlige sykdommer er det beste for foreldrene å få vite det tidlig.
Fordi jeg er generelt for at man skal ha så mye informasjon som mulig.

Signerer Esme, og legger til: Fordi ved alvorlige sykdommer/tilstander er det en fordel å være klar over det tidligst mulig. F.eks. tvillinger med felles morkake.

Selv har jeg tatt privat ultralyd ved uka 6 og 12 begge ganger.

For. Det kan fjerne endel usikkerhet hos foreldrene, og endel tilstander kan oppdages tidligere. Da kan man enten få avbrutt svangerskapet eller man kan få den oppfølgingen man trenger. Fostermedisin er i stor utvikling, og hvordan man behandler fosteret og planlegger behandling etter fødselen spiller en stor rolle for utfallet etterhvert, det er ikke bare snakk om sortering. Når alvorlige misdannelser først er grunn god nok til å få svangerskapsavbrudd her i landet, mener jeg det må være best for både foreldre og foster at det skjer så tidlig som mulig.

Å prøve å skjule misdannelser/avvik hos fostre for å hindre foreldre i å ta abort synes jeg blir helt feil. Når det i uke 18 oppdages et avvik, henvises de i vårt fylke til fostermedisinsk senter. Der blir de sett på av ultralydspesialister både på gyn- og barneavdelingen, og man får evt tatt de prøvene som må tas. Så får foreldrene informasjon om tilstanden, og vi nærmer oss uke 22 som er absolutt grense for abort av levedyktige fostre her i landet. Jeg synes det er mildt sagt dårlig gjort mot barna og foreldrene deres at vi har en strategi som går ut på at jo senere det oppdages, jo mer følelsesmessig bundet er mor og far til det ufødte barnet sitt. For hva tilbyr vi dem etter fødsel? Når det blir spørsmål om oppfølging, avlastning og tilbud til det funksjonshemmede barnet, må man bare være ærlig å si at dette er goder mange må kjempe for å få. Selvfølgelig prøver man å fremstille det noen lunde positivt, men man kan ikke lyve for dem og påstå at det finnes ordninger som ivaretar dem fullt ut. Jeg tror at for å hindre bortsortering av levedyktige fostre, må man ha tilbud til funksjonshemmede barn som gjør at foreldrene er trygge på at dette går bra, livet stopper ikke om man får dette barnet.

Alfa skrev:

Eg synest eigentleg berre at dette er med på å understreke at det er problematisk å ha sjølvbestemt abort. Som eg har sagt før så er eg for, men det er med tungt hjerte og fordi eg ikkje ser noko reelt alternativ. Når det gjeld dei som ikkje ser etiske problem med å ha sjølvbestemt abort kan eg aldri i verda sjå føre meg at det vil vere noko problem med tidleg ultralyd heller.

Du har vel helt rett i dette. Jeg har lignende ståsted som deg, ser på abort som et nødvendig onde i samfunnet vårt. Ene og alene fordi det hadde vært langt flere skader gjort om vi ikke hadde hatt muligheten, både på kvinner, fostre og fødte barn. Og her kommer vel litt av tanken min om dette inn, som jeg nevnte tidligere. Jeg tror at det må være best for et foster å fjernes så tidlig som mulig. Ordinær UL er ofte så sent som uke 20, så må man gjennom ytterligere uker før det er snakk om sikre svar osv. Plutselig har man et foster som grenser temmelig mye til levedyktighet. Når disse, som du nevner som ikke har etiske problemer med abort, får vite om dette ved 12 uker fremfor 18-20, så syns jeg det er bedre, om det er slik at de likevel skal fjerne fosteret.

Katta skrev:

For. Det kan fjerne endel usikkerhet hos foreldrene, og endel tilstander kan oppdages tidligere. Da kan man enten få avbrutt svangerskapet eller man kan få den oppfølgingen man trenger. Fostermedisin er i stor utvikling, og hvordan man behandler fosteret og planlegger behandling etter fødselen spiller en stor rolle for utfallet etterhvert, det er ikke bare snakk om sortering. Når alvorlige misdannelser først er grunn god nok til å få svangerskapsavbrudd her i landet, mener jeg det må være best for både foreldre og foster at det skjer så tidlig som mulig.

Å prøve å skjule misdannelser/avvik hos fostre for å hindre foreldre i å ta abort synes jeg blir helt feil. Når det i uke 18 oppdages et avvik, henvises de i vårt fylke til fostermedisinsk senter. Der blir de sett på av ultralydspesialister både på gyn- og barneavdelingen, og man får evt tatt de prøvene som må tas. Så får foreldrene informasjon om tilstanden, og vi nærmer oss uke 22 som er absolutt grense for abort av levedyktige fostre her i landet. Jeg synes det er mildt sagt dårlig gjort mot barna og foreldrene deres at vi har en strategi som går ut på at jo senere det oppdages, jo mer følelsesmessig bundet er mor og far til det ufødte barnet sitt. For hva tilbyr vi dem etter fødsel? Når det blir spørsmål om oppfølging, avlastning og tilbud til det funksjonshemmede barnet, må man bare være ærlig å si at dette er goder mange må kjempe for å få. Selvfølgelig prøver man å fremstille det noen lunde positivt, men man kan ikke lyve for dem og påstå at det finnes ordninger som ivaretar dem fullt ut. Jeg tror at for å hindre bortsortering av levedyktige fostre, må man ha tilbud til funksjonshemmede barn som gjør at foreldrene er trygge på at dette går bra, livet stopper ikke om man får dette barnet.

Veldig bra innlegg og også det poenget om at dersom samfunnet ønsker at folk skal beholde foster med funksjonshemming så må man sørge for at foreldrene får tilstrekkelig med hjelp sånn at man ikke trenger å være übermor for å greie det. Jeg har selv begrenset med omsorgsevne og hadde taklet jobben med et funksjonshemmet barn temmelig dårlig.

Hattifnatten skrev:

At hjelpen til familier med funksjonshemmede barn må bli bedre må det i alle tilfeller jobbes for. Med tanke på fostervannsprøver så kan jo det i seg selv føre til funksjonshemming i noen få tilfeller selv om fosteret i utgangspunktet er friskt og akkurat det skremmer meg også. For de foreldrene som uttaler at de uansett vil beholde barnet mener jeg at legene må være bedre til å informere om hva en fostervannsprøve evt. vil kunne gi av fordeler med tanke på barnets helse i forhold til den risikoen de velger å ta ved å ta prøven.

Jeg håper det allerede blir gjort, men man kan vel aldri informere godt nok. Mitt inntrykk er at mange av de som velger fostervannsprøve etter observert avvik idag allerede har bestemt seg for abort ved kromosomavvik. Men nå har jeg ikke erfaring med trippeltest/tidlig UL.

Jeg har store problemer med å forstå at det virkelig kan finnes argumenter i mot dette.

Jeg ser at dette lett utvikler seg til en debatt omkring abort. Skal det være lov, hvor lenge, hvem skal få bestemme, hva er gyldig grunn, osv. Jeg syns det blir litt feil å blande de sakene sammen.

Dette fordi UL allerede finnes som teknologi, og den som ønsker tidlig UL kan enkelt skaffe seg det, og ta sine valg deretter. Så hvis det er risikoen for at noen skal velge noe som noen andre syns er etisk galt - så finnes den muligheten allerede.

Når det gjelder abort-delen av diskusjonen er jeg av den oppfatning at det bør være adgang til å fjerne fostre som har store avvik, og at det må være opp til foreldrene å avgjøre dette. Dette fordi det er foreldrene som skal ta seg av barnet, med eller uten funksjonshemminger.

Siden dette er et valg som allerede finnes ser jeg ingen grunn til å drøye til uke 18 hvis kunnskapen kan finnes ved uke 12.

Hattifnatten skrev:

At hjelpen til familier med funksjonshemmede barn må bli bedre må det i alle tilfeller jobbes for. Med tanke på fostervannsprøver så kan jo det i seg selv føre til funksjonshemming i noen få tilfeller selv om fosteret i utgangspunktet er friskt og akkurat det skremmer meg også. For de foreldrene som uttaler at de uansett vil beholde barnet mener jeg at legene må være bedre til å informere om hva en fostervannsprøve evt. vil kunne gi av fordeler med tanke på barnets helse i forhold til den risikoen de velger å ta ved å ta prøven.

Er du sikker på at dette stemmer? Jeg mener, de er risiko forbundet med fostervannsprøve, men er ikke det i hovedsak knyttet til abortrisiko? Er det noen dokumentert sammenheng mellom fostervannsprøver og påførte funksjonshemminger?

Hattifnatten skrev:

Det er en risiko for vannlekkasje ved fostervannsprøve 2-3 prosent av alle som tar prøven vil oppleve at det renner fostervann. Hos noen av disse stopper det ikke å renne og da vil det bli prematur fødsel med den risikoen det igjen er for funksjonshemming. Prematuritet kombinert med at babyen har ligget "tørt" øker også risikoen sammenlignet med om barnet "bare" er vanlig prematurt.

Ja sånn, ja, da er jeg med. Det øker risikoen for for tidlig fødsel, som igjen kan medføre funksjonshemminger. Jeg oppfattet at du mente at fostervannsprøven kan medføre funksjonshemminger direkte.

Absolutt for.

Jeg er for. Det er jo et kjempe godt forslag. Bør jo selvsagt være et godt regelverk for abort eller ikke osv..

SpetakkelRandi skrev:

Jeg er for. Det er jo et kjempe godt forslag. Bør jo selvsagt være et godt regelverk for abort eller ikke osv..

Kva meiner du er eit godt regelverk for abort eller ikkje i denne samanhengen då? :nysgjerrig:

Jeg har tenkt mye på dette med forstervannsprøver, abort og slike ting i det siste. Mulig fordi jeg selv nærmer meg en alder hvor det er aktuelt, og det overrasker meg at jeg faktisk har skiftet standpunkt. Tidligere var jeg på grensa til å være mot selvbestemt abort og jeg kunne ikke forstå at noen valgte å avbryte svangerskapet selv med sterkt skadet foster. Jeg innser at jeg ikke hadde tenkt særlig over konsekvensene ved å fullføre et slikt svangerskap og vet nå at jeg hadde gjort stikk motsatt av det jeg ville gjort for to år siden.

Jeg er for ultralyd i uke 12.

Når er det man får tilbud om fostervannsprøve og kan man få fostervannsprøve om man er 36 år?