Hva er ditt favorittuttrykk eller favorittord på dialekt?

Polyanna skrev:

Hvordan vil man bruke det i en setning, hyacinth? Herlig ord! Tenk når vi kan ha sånne igjen!!

Jeg tror egentlig ikke det er et dialektord. Men jeg ville nok sagt noe sånt:

-Javel! Kjekt å se deg! Ska sei du e tittgjengde!

-Javel! Du e tittgjengde nere hos Marton og de, ser eg?

'Javel' på stavangersk er jo et uttrykk i seg selv. Så mange betydninger alt etter trykk og tonefall.

Hyacinth skrev:

Jeg tror egentlig ikke det er et dialektord. Men jeg ville nok sagt noe sånt:

-Javel! Kjekt å se deg! Ska sei du e tittgjengde!

-Javel! Du e tittgjengde nere hos [I]Marton og de, ser eg? [/I]

Marton er et navn som jeg tenker er ganske tittbrukt nere hos Hyacinth og de? Ikke at navn jeg har hørt brukt her nord, som jeg kan komme på nå.

Hyacinth skrev:

Jeg tror egentlig ikke det er et dialektord. Men jeg ville nok sagt noe sånt:

-Javel! Kjekt å se deg! Ska sei du e tittgjengde!

-Javel! Du e tittgjengde nere hos Marton og de, ser eg?

Dette minner meg om en samtale jeg overhørte i en kantine i Stavanger, som var veldig eksotisk for en østlending:

Dame: Javel! Det var lenge sida!
Mann: Javel!
D: Og kåno?
M: Neidå, kan'kje klaga!
D: Javel!
M: Javel!

Så gikk de hvert til sitt.
På østlandsk ville dette vært en ganske aggressiv utveksling.

På mitt ene bosted sier de (i alle fall menn over en viss alder) jaså, med trykk på "-så". Omtrent på samme måte. "Jaså. Du æ på handel." Eller de tar seg ikke bryet med å si såpass, de begrenser det bare til "Jaså". I stedet for hei eller andre hilseformer. Det fascinerte meg veldig i starten da vi bodde der.

-ea- skrev:

Marton er et navn som jeg tenker er ganske tittbrukt nere hos Hyacinth og de? Ikke at navn jeg har hørt brukt her nord, som jeg kan komme på nå.

Hehe. Nei, jeg tror ikke det, men Marton er et navn brukt i undervisningsopplegg om Stavangers historie, så det føles litt ekstra stavangersk. Kjenner ingen som heter det.

Ja, og så er vel ‘an Marton i Ajax?

Øvegøven: er mye brukt i min og eldre generasjoner der jeg er vokst opp på Vestlandet. Betyr overgitt, overrasket, forferdet.
Skykkjo: En utebod/vedbod/skur/skjul for oppbevaring av ved, redskaper etc.
Skykkjeskukkjen: Hems/loft på ovennevnte

Luftslottet skrev:

Dette minner meg om en samtale jeg overhørte i en kantine i Stavanger, som var veldig eksotisk for en østlending:

Dame: Javel! Det var lenge sida!
Mann: Javel!
D: Og kåno?
M: Neidå, kan'kje klaga!
D: Javel!
M: Javel!

Så gikk de hvert til sitt.
På østlandsk ville dette vært en ganske aggressiv utvekslingen.

Kånå. Ikke med o. Men jo, det er en helt normal samtale, det der. 🙂

Karamell skrev:

Forresten heter omgangssyke farang/farrang i Trøndelag ...

Jupp!
Jeg og mannen oberverte en hipsteri Sverige med denne T-skjorta for noen år siden - og ble litt lattermild.

Farang betyr også "utlending/europeer" på thai. Det var den betydningen jeg kjente til først, så jeg lurte fælt første gang jeg møtte en trønder som hadde fått "farangen".

My skrev:

På mitt ene bosted sier de (i alle fall menn over en viss alder) jaså, med trykk på "-så". Omtrent på samme måte. "Jaså. Du æ på handel." Eller de tar seg ikke bryet med å si såpass, de begrenser det bare til "Jaså". I stedet for hei eller andre hilseformer. Det fascinerte meg veldig i starten da vi bodde der.

Farfar brukte å si det.
"Jaså, det er du som er ute og går"
"Jaså, det er den karen som kommer"

Tjorven skrev:

Farang betyr også "utlending/europeer" på thai. Det var den betydningen jeg kjente til først, så jeg lurte fælt første gang jeg møtte en trønder som hadde fått "farangen".

Men helt forskjellig tonembruk da. Sykdommen har samme tonem som bønner, mens da jeg hørte ekskona til svogeren min (hun er thai) uttale "farang" var det med sterkt trykk på "-ang"-delen, så jeg vet ikke helt hva det skal kalles?

Nenne skrev:

Men helt forskjellig tonembruk da. Sykdommen har samme tonem som bønner, mens da jeg hørte ekskona til svogeren min (hun er thai) uttale "farang" var det med sterkt trykk på "-ang"-delen, så jeg vet ikke helt hva det skal kalles?

I Gudbrandsdalen (nok en gang ) uttaler de det også med trykk på "-ang"-delen (når de vil bruke et annet ord enn skjitu/linnskjitu). Far-angen (brukes som regel i bestemt form).

Svigerfar sier "Javeeeel", som en hel hilsesetning. Nordtrønder.

Addison skrev:

Øvegøven: er mye brukt i min og eldre generasjoner der jeg er vokst opp på Vestlandet. Betyr overgitt, overrasket, forferdet.
Skykkjo: En utebod/vedbod/skur/skjul for oppbevaring av ved, redskaper etc.
Skykkjeskukkjen: Hems/loft på ovennevnte

Det er ord som min farmor kunne sagt og hun var fra Bergen, men anene var fra Osterøy, tror jeg. Og de hadde hytte på Tysnes og den veien er det jo o-ending. Jento/ hytto etc. Vi har også hytte i O-land og jeg bodde i O-land sør for bergen frem til jeg var 10 år med nynorsk som hovedmål.

Addison skrev:

Skykkjeskukkjen

Nå har jeg lest dette ordet mange ganger, og skjønner fortsatt ikke hvordan det skal uttales!

Skutcheschutchen, vil jeg muuuuligens tro

Øvegidde, sier vi om å være overveldet/sjokkert.

Karamell skrev:

Skutcheschutchen, vil jeg muuuuligens tro

Schytcheskutchen, må det bli tror jeg. Vanskelig nok selv for meg som er født halvt stril på strilelandet, men med bergensk mor.

Relativt mange o-endinger der også, ikke så langt fra Osterøy, hi sio tå fjorn.

Å gjøre et kukstykke, å kuke det til.