Foreldrepermisjonen og diskusjoner i etterkant

Darth skrev:

Lurer på hva de gjør i bedriftene når noen dør...

Eller blir påkjørt, eller får hjerteinfarkt eller noe annet som uunngåelig fører til lengre fravær....

Eller rett og slett bare slutter?

pøbelsara skrev:

Eller rett og slett bare slutter?

Ha, man burde forby menn å slutte i jobben sin. De er for viktige.

Esme skrev:

Jeg mener at om man ikke kan ta ut tre måneder permisjon så bør man vurdere sterkt hvor riktig det er å få barn.

Mnja, permisjon kan komme til å måtte tas ut på et tidspunkt som er skikkelig ugunstig karrieremessig. På tampen av en doktorgrad, rett før en gründerbedriften din er i ferd med å "ta av", rett før en viktig mulig forfremmelse og hva_har_du - ting som er viktig der og da, men som ikke er et problem på lang sikt. Barnet skal du ha i mange år.

Darth skrev:

Lurer på hva de gjør i bedriftene når noen dør...

De ansetter en ny. Det er vanskelig å gjøre når arbeidstakeren fortsatt er ansatt, men i perm.

Vel, hvis det passer så dårlig å få barn, så bør man kanskje vente til et annet tidspunkt. Sist jeg sjekket var prevensjon enkelt tilgjengelig og ganske sikkert.

Miss Norway skrev:

Mnja, permisjon kan komme til å måtte tas ut på et tidspunkt som er skikkelig ugunstig karrieremessig. På tampen av en doktorgrad, rett før en gründerbedriften din er i ferd med å "ta av", rett før en viktig mulig forfremmelse og hva_har_du - ting som er viktig der og da, men som ikke er et problem på lang sikt. Barnet skal du ha i mange år.

De ansetter en ny. Det er vanskelig å gjøre når arbeidstakeren fortsatt er ansatt, men i perm.

Jeg er enig i dette. For meg ødela virkelig permisjonen mine muligheter i bedriften/ avdelingen jeg var, big time. Og jeg kjenner virkelig på hvor viktig det er å ha (eller beholde) en jobb man er virkelig glad i. Selvsagt er barna viktigst, men som forelder er det jo lov å gjøre en liten konsekvensanalyse også, uten at det blir satt spørsmålstegn ved det. eller at en slik analyse blir latterliggjort.
Tilstedeværelse hadde gjort ting annerledes, og så skulle jeg "reise kjerringa" og få alt på beina igjen som fersk småbarnsmor med to-tre timers søvn hver natt. Jeg forutså ikke helt denne, selv om ting har gått seg til greit nå. Mannen hadde det likedan på permisjon nr. 2, midlertidig ansatt som prosjektleder i et prosjekt han virkelig brant for. Vi var kreative, og fikk det jo til på et vis. Det er ikke det at man er så viktig at verden ikke går rundt altså! Men selvsagt er jobben man har en stor del av livet, også etter at man får barn.

Darth skrev:

Vel, hvis det passer så dårlig å få barn, så bør man kanskje vente til et annet tidspunkt. Sist jeg sjekket var prevensjon enkelt tilgjengelig og ganske sikkert.

Det er jo ikke alle som kan time eller velge dette, for noen er det vanskeligere enn man skulle tro.

emm skrev:

Det er jo ikke alle som kan time eller velge dette, for noen er det vanskeligere enn man skulle tro.

For den store majoriteten er jo ikke det vanskelig i det hele tatt vil jeg tro. Eller tenker du på de det aldri passer for å få barn - det blir jo i så fall en annen problemstilling.

Miss Norway skrev:

Mnja, permisjon kan komme til å måtte tas ut på et tidspunkt som er skikkelig ugunstig karrieremessig. På tampen av en doktorgrad, rett før en gründerbedriften din er i ferd med å "ta av", rett før en viktig mulig forfremmelse og hva_har_du - ting som er viktig der og da, men som ikke er et problem på lang sikt. Barnet skal du ha i mange år.

Det er jeg helt enig i, men om man ikke kan ta permisjon overhodet så bør man vurdere hvordan og hvorfor man vil ha barn. Er det en kort periode det ikke passer eller har man egentlig tenkt å ikke ha så mye med barnet å gjøre?

Darth skrev:

For den store majoriteten er jo ikke det vanskelig i det hele tatt vil jeg tro. Eller tenker du på de det aldri passer for å få barn - det blir jo i så fall en annen problemstilling.

Egentlig litt begge deler. At man burde droppe barn om man ikke får tatt hele permisjonen synes jeg høres rart ut. Avgjør det i så stor grad om man duger som forelder at man benytter seg av hele dette velferdsgode? Hva skal man si om tidligere tider da? Andre land?

emm skrev:

Egentlig litt begge deler. At man burde droppe barn om man ikke får tatt hele permisjonen synes jeg høres rart ut. Avgjør det i så stor grad om man duger som forelder at man benytter seg av hele dette velferdsgode? Hva skal man si om tidligere tider da? Andre land?

Selvsagt trenger man ikke ta hele permisjonen - det er da full anledning til å la være. Men da må man ikke sutre samtidig, syns jeg.

Darth skrev:

Lurer på hva de gjør i bedriftene når noen dør...

Vel, om du er bedriften så stopper det der. Og får du hjerteinfarkt eller kreft, vel da går du sannsynligvis konk. Det bør du slippe å gjøre når du får barn. Jeg ser behovet for at det skal være mer lik fordeling mht hvem som tar ut perm. Både for menn og kvinner og barns skyld. Jeg ser dog ingen grunn til at de skal være helt likt for alle, at alle familier må velge samme løsning.

Esme skrev:

Det er jeg helt enig i, men om man ikke kan ta permisjon overhodet så bør man vurdere hvordan og hvorfor man vil ha barn. Er det en kort periode det ikke passer eller har man egentlig tenkt å ikke ha så mye med barnet å gjøre?

Det finnes jobber der man jobber helt normale dager, kanskje til og med kortere dager, men der man ikke kan være borte hele dager likevel. Feks 10-16 (19) og en lørdag i mnd. Masse tid til å være mor/far da. Man trenger virkelig ikke å ha en 24/7-jobb for å slite med å ta ut permisjon.

Men som flere har sagt, de aller fleste klarer det. Og da mener jeg det er vrangskap å ikke gi unntak for de få som virkelig ikke får det til. Til syvende og sist er det barnet som taper.

Å beholde et oppdrag med stor fleksibilitet i forhold til arbeidstid i hverdagen vektet i alle fall mye mer enn de to månedene med perm vi mistet. Neste oppdrag kunne fort være en låst 8-16 situasjon. Dette var mer tanker som svar til at det omtrent ikke finnes jobber som er viktige nok, eller latterliggjøring av at man er så viktig. Det kan rett og slett være så enkelt som at man har en jobb man vil fortsette å ha. Som kvinne tenker jeg i alle fall på de samme tingene, og har vel egentlig nok av venninner som har kommet mellom jobber i forbindelse med det å få barn, særlig i mindre firmaer i min bransje.

Esme skrev:

Jeg mener at om man ikke kan ta ut tre måneder permisjon så bør man vurdere sterkt hvor riktig det er å få barn.

Her er jeg ikke enig. Det kan tenkes at dette i såfall er en forelder som er VELDIG tilstede etter jobb, i helger og i ferier. Det kan tenkes at det er en som selvstendig næringsdrivende, eller som er under utdannelse med obligatorisk undervisning. Gårdbruker? Hele vitsen med Høyres sak er de tror familiene selv klarer å finne de beste løsningene utifra sin egne hverdag. Mannen min og jeg klarte det, men selvom jeg tjener mest, og har en "viktigere" jobb, var det ALLIKEVEL jeg som tok den største delen av permisjonen (av andre årsaker er morsmelken og biologi).

Og så synes jeg mange av kommentarene her bærer preg av litt lite forståelse for at ikke alle jobber er i de offentlige eller store bedrifter med mange ansatte.

Siden menn er uunnværlige er sannsynligvis like mange kvinner uunnværlige. Disse kvinnene må også kunne få barn. Det ville være dumt om kvinner må velge barnløshet bare fordi de ikke kan ta seg fri. Skal kvinnens ukenr også være fleksible? Slettes ikke alle kvinner er arbeidsuføre etter fødsel og amming er et personlig valg. Det kunne sikret at ikke selvstendig næringsdrivende kvinner ikke må gi opp bedriften om de får barn.

Guava skrev:

Siden menn er uunnværlige er sannsynligvis like mange kvinner uunnværlige. Disse kvinnene må også kunne få barn.

Nettopp, og etter år på forum, også i barselgrupper, så er det ikke skjelden tråder om rettigheter på arbeidsledighetstrygd etter endt permisjon, for damene. De jeg hører om i midlertidige oppdrag, eller jobber der perm er vanskelig, ender kanskje ofte der? Noen ofrer seg i alle fall, og da er det ofte kvinnen. Jeg synes denne delen av debatten burde synliggjøres i større grad, for hva om damene nektet å betale denne prisen? At menn betaler det samme gjør jo ikke noe positivt for at denne situasjonen er blodig urettferdig. At nær 40 % av arbeidsstokken i fødselsklar alder er i slike midlertidige oppdrag snakkes det lite om, det er først rundt 45 års alder at dette tallet synker og de fleste av oss er i trygge ansettelsesforhold.

Jeg synes denne diskusjonen er ganske teit. Omsorgsevnen avhenger ikke av hvorvidt det passer å ta fri ti uker innen mars til august 2014.

Jeg synes overhodet ikke at disse ukene der far skal ha ansvar for barn er viktige nok til den graden av statlig inngripen det medfører. Det eneste, og da mener jeg eneste, argumentet for å opprettholde fedrekvoten for min del, er at kvinner i fertil alder ikke skal sees på som en risiko i arbeidslivet, mer enn menn. Da må det bli vanlig at fedre er borte i noen måneder, ikke bare mulig.

Candy Darling skrev:

Jeg synes denne diskusjonen er ganske teit. Omsorgsevnen avhenger ikke av hvorvidt det passer å ta fri ti uker innen mars til august 2014.

Jeg synes overhodet ikke at disse ukene der far skal ha ansvar for barn er viktige nok til den graden av statlig inngripen det medfører. Det eneste, og da mener jeg eneste, argumentet for å opprettholde fedrekvoten for min del, er at kvinner i fertil alder ikke skal sees på som en risiko i arbeidslivet, mer enn menn. Da må det bli vanlig at fedre er borte i noen måneder, ikke bare mulig.

Signerer hele innlegget!

Omsorgsevnen handler ikke om mulighet til å ta fri i det hele tatt. Omsorgsfulle foreldre finnes i hele verden, også i land uten permisjon. Det er nå ord som "tvinges" til å være hjemme med barnet og "umulig å ta permisjon" brukes som argumenter mot fedrekvoten jeg reagerer. Spørsmålet er om spesielt uunnværlighet både blant menn og kvinner skal medføre at permisjon blir overført til den andre. Jeg synes ikke uunnværlighet kan brukes som argument mot fedrekvoten, hvis det ikke samtidig brukes som argument mot kvoten som er forbeholdt mor.

Jeg tenker at det er et mål om full valgfrihet hele permisjonstiden, men at tiden ikke er inne ennå.