Foreldrepermisjonen og diskusjoner i etterkant

Jeg bruker selvsagt argumentet begge veier, og jeg bruker ikke en gang uunnværlighet. De fleste er ikke uunnværlig. Men jeg synes folk skal få velge selv etter hva som passer best, rett og slett.

Candy Darling skrev:

Jeg bruker selvsagt argumentet begge veier, og jeg bruker ikke en gang uunnværlighet. De fleste er ikke uunnværlig. Men jeg synes folk skal få velge selv etter hva som passer best, rett og slett.

Enig, og får ikke prikket deg!

Det tar tid å endre vaner. Høyre sier at dagens generasjon fedre nå er vant med at fedre skal være hjemme i permisjon med babyene sine - det tror ikke jeg. Særlig når man ser hvordan debatten polariserer seg. Det handler om gründere og små bedrifter. Jeg ser helt klart behovet for å ha mulighet for tilpasninger hos de få - men trenger man å endre på regelverket som gjelder de mange av den grunn? Tror dere ikke det finnes en haug med folk som mener at de er uunværlige på jobben som ikke er bedriftsledere eller gründere? Hva med vaktmesteren - det er faktisk litt krise om han er borte. Renholderen også. De er enklere å erstatte, helt klart, men noe av argumentasjonen går jo på at man ikke ansetter vikar for 2-3 måneder. Når statsrådene i Norge klarer å ta ut fedre- (og mødre-)permisjon, da bør vel majoriteten av befolkninga klare det samme? Man har 59 uker permisjon til rådighet dersom man velger åtti prosent dekning. Mor må ta ni av disse. I løpet av de resterende femti ukene så er det altså umulig for mange menn og kvinner å finne et tidspunkt man kan ta noen uker fri? Det er jo allerede i dag anledning til fleksibelt uttak, så det er ingen som sier at det må være 14 uker i strekk for far. Faktisk kan ha ha fri en dag i uka med lønn i over ett år hvis det passer bedre. Eller andre løsninger.

Billa skrev:

Og så synes jeg mange av kommentarene her bærer preg av litt lite forståelse for at ikke alle jobber er i de offentlige eller store bedrifter med mange ansatte.

Næsj. Jeg har omtrent alltid jobbet steder med mindre enn fire ansatte, og mannen er selvstendig næringsdrivende. Og nei, han kunne inne være borte fra jobb 24/7 i fire uker (som var pappapermen dengang da). Vi greide allikevel å løse det med noen halve dager her og der, og en full arbeidsdag hver uke. Det var slett ikke optimalt og ganske slitsomt, og det hadde vært enda vanskeligere med fire måneder, men jeg tror allikevel han anså de dagen de hadde sammen som svært verdifulle og noe han ikke ville gå glipp av. Hadde han ikke hatt lovfestet rett på disse hadde vi nok valgt enklere og latt meg ha hele permisjonen. Tror neppe han hadde vært en dårligere pappa, men han hadde selvfølgelig gått glipp av noe.

Fordelen med å være selvstendig næringsdrivende var selvsagt at han hadde større fleksibilitet gjennom hele min perm, og kunne ta både timer og dager sammen med oss her og der.

Guava skrev:

Siden menn er uunnværlige er sannsynligvis like mange kvinner uunnværlige. Disse kvinnene må også kunne få barn. Det ville være dumt om kvinner må velge barnløshet bare fordi de ikke kan ta seg fri. Skal kvinnens ukenr også være fleksible? Slettes ikke alle kvinner er arbeidsuføre etter fødsel og amming er et personlig valg. Det kunne sikret at ikke selvstendig næringsdrivende kvinner ikke må gi opp bedriften om de får barn.

Det er en helsegevinst på befolkningsnivå av å "frede" barseltiden i form av disse ukene før og etter fødsel. Derfor tenker jeg at det ikke er fornuftig å endre på akkurat det selv om det alltids vil finnes noen kvinner som kunne ønske seg det annerledes. Men jeg har en tendens til å synes at medisinske hensyn trumfer endel annet. Jeg tror også at ganske mange vil overvurdere sin egen helsetilstand etter fødsel når de er førstegangsfødende, for permisjonstiden og jobbsituasjon planlegges tross alt før barnet er født. Men alt unntatt tre uker før og seks uker etter fødsel er allerede fleksible, man kan flekse med det som man gjør med fedrekvoten. Jeg tenker det er fornuftig å beholde det som det er. Akkurat her synes jeg biologien skiller mellom menn og kvinner. Kvinner må faktisk påregne en periode med uførhet rundt fødsel, både av hensyn til barnet og egen helse. Det må faktisk ikke menn selv om vi prøver å gjøre kjønnene så like som mulig gjennom lovverket. Det hadde vært fint om man kunne regne med at kvinner kunne gå igjennom svangerskap og fødsel uten risiko for at de ikke kunne ivareta arbeidsoppgavene sine, men sånn er det dessverre ikke, heller ikke for de med viktige jobber.

Candy Darling skrev:

Jeg synes denne diskusjonen er ganske teit. Omsorgsevnen avhenger ikke av hvorvidt det passer å ta fri ti uker innen mars til august 2014.

Jeg synes overhodet ikke at disse ukene der far skal ha ansvar for barn er viktige nok til den graden av statlig inngripen det medfører. Det eneste, og da mener jeg eneste, argumentet for å opprettholde fedrekvoten for min del, er at kvinner i fertil alder ikke skal sees på som en risiko i arbeidslivet, mer enn menn. Da må det bli vanlig at fedre er borte i noen måneder, ikke bare mulig.

Jeg er enig, men også det at det kan bli en positiv effekt likestillingsmessig av at fedre blir mer naturlig involvert på hjemmebane fra start av.

Candy Darling skrev:

Jeg bruker selvsagt argumentet begge veier, og jeg bruker ikke en gang uunnværlighet. De fleste er ikke uunnværlig. Men jeg synes folk skal få velge selv etter hva som passer best, rett og slett.

Jepp. Men jeg tror ikke helt folk skjønner hva som egentlig passer best i det store bildet ennå. Derfor tror jeg at en sånn tvungen løsning er fint noen år. Men på et eller annet tidpsunkt håper jeg det blir unødvendig, for det er i overkant med statlig styring av det som skjer på hjemmebane uten at det enkelte barnets beste er i fokus over hodet.

Jeg tror det er en gevinst på befolkningsnivå med å ha fredning av permisjon både for mor og far så lenge situasjonen i dag er som den er. Idealet på sikt er fritt valg mener jeg, både for mor og far.

Tallulah skrev:

Næsj. Jeg har omtrent alltid jobbet steder med mindre enn fire ansatte, og mannen er selvstendig næringsdrivende. Og nei, han kunne inne være borte fra jobb 24/7 i fire uker (som var pappapermen dengang da). Vi greide allikevel å løse det med noen halve dager her og der, og en full arbeidsdag hver uke. Det var slett ikke optimalt og ganske slitsomt, og det hadde vært enda vanskeligere med fire måneder, men jeg tror allikevel han anså de dagen de hadde sammen som svært verdifulle og noe han ikke ville gå glipp av. Hadde han ikke hatt lovfestet rett på disse hadde vi nok valgt enklere og latt meg ha hele permisjonen. Tror neppe han hadde vært en dårligere pappa, men han hadde selvfølgelig gått glipp av noe.

Fordelen med å være selvstendig næringsdrivende var selvsagt at han hadde større fleksibilitet gjennom hele min perm, og kunne ta både timer og dager sammen med oss her og der.

Ja, kanskje jeg burde skrevet forståelse for at ikke alle er like og at hverdagsutfordringene hjemme og borte varierer fra familie til familie.

Latterliggjøring og nesepeking av at noen kjenner på at de er viktige, eller har jobber hvor bidraget deres er avgjørende for å få hjula til å gå rundt, er bare dustete. Jeg kan tenke meg mange nøkkelpersoner som i egenskap av SEG SELV ville være vanskelig å unnvære et helt kvartal. Personlige egneskaper, egnethet og kompetanse er ikke alltid noe du bare kan bestille på Addeco.

Å kunne fordele permisjonen i timer og dager er noe ganske annet enn 3 måneder sammenhengende fravær, og DEN muligheten tror jeg kanskje bør ropes høyere om. I mitt tilfelle forlenget jeg egen permisjon med et halvt år fordi mannen min tok ut sin perm som fleksibel tid, 1 dag i uken. Jeg startet da riktignok å jobbe litt etter 7 måneder og fortsatte med det frem til Lillebror var 1,5 år. De få arbeidsdagene i måneden var viktige også for meg i min rolle på min arbeidsplass, men nå har jeg aldri forstått dem som har et så perifert forhold til det de jobber med (og kollegaer) at de bare blir borte hele hele perimsjonen, uten en lyd.

Vel og bra med fedrekvote, men jeg synes det er hårreisende at andre skal fortelle meg og min familie hva som passer best for oss. Vi ville mistet fedreukene og barnet måtte ha begynt veldig tidlig i bhg eller jeg måtte ha gått hjemme uten lønn.

Er ikke bare bare når far er selvstendig næringsdrivende eller student.

Guava skrev:

Jeg tror det er en gevinst på befolkningsnivå med å ha fredning av permisjon både for mor og far så lenge situasjonen i dag er som den er. Idealet på sikt er fritt valg mener jeg, både for mor og far.

Det tror jeg også, men det er en grunn til at de ukene før og etter fødsel for mor er fredet av medisinske årsaker. Det var faktisk mer fødselskomplikasjoner før de tre ukene før fødsel ble innført, og man anser nedgangen som en konsekvens av disse ukene. Derfor er jeg faktisk imot valgfrihet disse ukene selv om jeg er tilhenger av det ellers. Jeg synes også at disse ukene burde vært holdt utenfor når man regner på hvor mye permisjon mor og far får, for det blir feil å tenke på det som foreldrepermisjon for barnets del på lik linje med resten.

Mødre velger generelt ikke mer permisjon enn de må før fødsel, fordi de føler de kaster bort tid de kunne hatt sammen med barnet. Slik var det også før disse tre ukene før fødsel ble innført.

Katta skrev:

Jepp. Men jeg tror ikke helt folk skjønner hva som egentlig passer best i det store bildet ennå. Derfor tror jeg at en sånn tvungen løsning er fint noen år. Men på et eller annet tidpsunkt håper jeg det blir unødvendig, for det er i overkant med statlig styring av det som skjer på hjemmebane uten at det enkelte barnets beste er i fokus over hodet.

Det er vel dette som er essensen i debatten, og på mange måter det Høyre vil livs. Tanken som at folk i landet ikke selv vet hva som funker på svært mange områder, og derfor må Staten må fortelle innbyggerene hva som er det beste for dem. Dette er ideologi, og er kanskje en av de største forskjellene på rød og blå politikk.

Ukene før fødsel er det meningsløst om far velger, men alle seks ukene etter er det ikke sikkert at alltid er best om mor har. Der bør det kunne velges, en gang i fremtiden.

Guava skrev:

Ukene før fødsel er det meningsløst om far velger, men alle seks ukene etter er det ikke sikkert at alltid er best om mor har. Der bør det kunne velges, en gang i fremtiden.

Jeg skulle egentlig heller sett at de første fire-seks ukene hadde foreldene kunnet ta sammen.
Jeg er enig i kravet ellers at det må foreligge et reelt omsorgskrav for ellers tror jeg det ofte hadde vært at mor passet barnet og far gjorde mer husnyttige ting. Men de første ukene hadde det vært bra å være to.

Guava skrev:

Ukene før fødsel er det meningsløst om far velger, men alle seks ukene etter er det ikke sikkert at alltid er best om mor har. Der bør det kunne velges, en gang i fremtiden.

Esme skrev:

Jeg skulle egentlig heller sett at de første fire-seks ukene hadde foreldene kunnet ta sammen.
Jeg er enig i kravet ellers at det må foreligge et reelt omsorgskrav for ellers tror jeg det ofte hadde vært at mor passet barnet og far gjorde mer husnyttige ting. Men de første ukene hadde det vært bra å være to.

Jeg synes at mor skal ha disse ukene fordi jeg kan se for meg ganske mange årsaker til å velge uklokt her medisinsk sett på grunn av ytre omstendigheter. Men ok, jeg kan se at det i enkelte tilfeller kan være lurt at far er hjemme istedenfor, det vil vel neppe bli noen hovedregel uansett. Jeg er imidlertid enig med Esme, det ville vært fint både for familien, mor og barn at disse ukene har foreldrene sammen. Da kunne mor tatt eksamen eller vært på de to styremøtene som trykker uten at det hadde medført noe omsorgsproblem heller.

Candy Darling skrev:

Jeg synes denne diskusjonen er ganske teit. Omsorgsevnen avhenger ikke av hvorvidt det passer å ta fri ti uker innen mars til august 2014.

Jeg synes overhodet ikke at disse ukene der far skal ha ansvar for barn er viktige nok til den graden av statlig inngripen det medfører. Det eneste, og da mener jeg eneste, argumentet for å opprettholde fedrekvoten for min del, er at kvinner i fertil alder ikke skal sees på som en risiko i arbeidslivet, mer enn menn. Da må det bli vanlig at fedre er borte i noen måneder, ikke bare mulig.

Veldig enig.

Billa skrev:

Det er vel dette som er essensen i debatten, og på mange måter det Høyre vil livs. Tanken som at folk i landet ikke selv vet hva som funker på svært mange områder, og derfor må Staten må fortelle innbyggerene hva som er det beste for dem. Dette er ideologi, og er kanskje en av de største forskjellene på rød og blå politikk.

...og årsaken til at jeg stemmer Høyre, selv om jeg ikke er enig i alle enkeltsakene.

Jeg er enig med Billa og Candy!

Ja, og så heia høyre!

Esme skrev:

Jeg skulle egentlig heller sett at de første fire-seks ukene hadde foreldene kunnet ta sammen.
Jeg er enig i kravet ellers at det må foreligge et reelt omsorgskrav for ellers tror jeg det ofte hadde vært at mor passet barnet og far gjorde mer husnyttige ting. Men de første ukene hadde det vært bra å være to.

Det hadde vært supert og hadde gjort mye for familien på sikt, tror jeg. Jeg far aldri følt meg så alene som da jeg kom hjem fra sykehuset og Høvdingen dro på jobb. Om vi kunne vært sammen den første perioden hadde vi fått på plass rutiner og et slags felleskap om oppgaven på en helt annen måte.

Tallulah skrev:

Det hadde vært supert og hadde gjort mye for familien på sikt, tror jeg. Jeg far aldri følt meg så alene som da jeg kom hjem fra sykehuset og Høvdingen dro på jobb. Om vi kunne vært sammen den første perioden hadde vi fått på plass rutiner og et slags felleskap om oppgaven på en helt annen måte.

Enig, og det tror jeg hadde vært gunstig med tanke på forebygging av fødselsdepresjoner også. Jeg skjønte først lenge etterpå hvor totalt på felgen jeg var de første ukene da mannen var tilbake på jobb (og jeg satt alene med en hylebaby i en fremmed, leid leilighet langt unna mitt vante miljø, men det er en annen skål).

Jeg har nok alltid følt at jeg befinner meg i et mellomlandskap politisk, men i diskusjoner som denne slår det meg bestandig at jeg har valgt rett når jeg de siste 20 åra har falt ned på den røde siden.

Jeg tror at om det ikke var noen føringer for fordeling av perm ville mange aldri prioritere pappaperm i det hele tatt. Kanskje tar jeg feil, men jeg ser jo at stort sett i familier der begge tjener omtrent det samme, og har en type jobb hvor man ikke er uunnværlig, er det veldig få fedre som har fri hver onsdag f.eks også. Er det fedrene som ikke vil, eller er det mødrene?

Ikke vet jeg, men jeg vil i hvert fall ikke ha fri hver onsdag!