Foreldrepermisjonen og diskusjoner i etterkant

Maverick skrev:

Det er ganske kjipt å lese at om man ikke hadde hatt muligheten til å ta tre måneder perm, så er man kanskje egentlig uegnet som forelder.

Jeg foretrekker egentlig alltid valgfrihet, men ser også nødvendigheten av å innføre tiltak som da pappapermen ble innført. Og den virker, som Toffskij sier.

Hadde jeg blitt gravid nå hadde permisjon vært en utfordring, men med motsatt fortegn. Men så er det visst også da slik at hvis jeg hadde blitt gravid nå, så burde jeg tatt abort fordi jeg er familieforsørger og dobbeltjobbende. På tross av andre omsorgsevner og den andre forelderens tilstedeværelse.

:såre tær:

Jeg skjønte ikke helt det med hvorfor du burde ha tatt abort. Uansett så tenker jeg at kvinner som er i jobber hvor det er vanskelig å være borte, faktisk får til en ordning av noe slag når de får barn, ergo tror jeg at det er fler menn som hadde kunnet tatt ut permisjon i en eller annen for hvis de (og mor) virkelig, virkelig hadde villet.

Jeg har en venninne som er i toppledelsen i et stort konsern. Hun har tre barn og har hatt korte perioder hvor hun har vært helt borte fra jobb etter fødsel (type tre mndr.), men har jobbet og tatt ut delvis perm sammen med far for begge de to yngste.

Esme skrev:

Kanskje du skal lese hva som faktisk står før du mener deg fornærmet da.

Jeg leser hva som står, kan ta permisjon, men leser likevel det du skriver på samme måte som Mave. Ja, i tillegg til de martyrske "det skal være tungt og vanskelig"-innleggene fra deg, og de stadig tilbakevendende slutt å sutre og vær fornøyd-svarene, denne gangen fra noen.

Alltid like fruktbart å diskutere sånt som dette.

Jeg føler meg for øvrig ikke fornærmet.

Derimot synes jeg "kanskje man bare skal la være å få barn, da" er uheldig argumentasjon.

Skremmern skrev:

Jeg leser hva som står, kan ta permisjon, men leser likevel det du skriver på samme måte som Mave. Ja, i tillegg til de martyrske "det skal være tungt og vanskelig"-innleggene fra deg, og de stadig tilbakevendende slutt å sutre og vær fornøyd-svarene, denne gangen fra noen.

Alltid like fruktbart å diskutere sånt som dette.

Jeg skjønner ikke hvorfor du blir så oppgitt i alle diskusjoner der folk mener noe annet enn deg. Alle har rett til å uttale seg bombastisk om noe. Dette er et diskusjonsforum.

Maverick skrev:

Det er ganske kjipt å lese at om man ikke hadde hatt muligheten til å ta tre måneder perm, så er man kanskje egentlig uegnet som forelder.

Jeg foretrekker egentlig alltid valgfrihet, men ser også nødvendigheten av å innføre tiltak som da pappapermen ble innført. Og den virker, som Toffskij sier.

Hadde jeg blitt gravid nå hadde permisjon vært en utfordring, men med motsatt fortegn. Men så er det visst også da slik at hvis jeg hadde blitt gravid nå, så burde jeg tatt abort fordi jeg er familieforsørger og dobbeltjobbende. På tross av andre omsorgsevner og den andre forelderens tilstedeværelse.

:såre tær:

Jeg leste innlegget som deg, og synes det var innmari ovenfra-og-ned i sin iver etter å understreke at det at handler om vilje mer enn evne. Tøys, selvfølgelig, at godt foreldreskap avgjøres av hvordan foreldrepermisjonskabalen løses, og det er på ingen måte lengden på permisjonen som er avgjørende for tilknytning, trygghet og gode relasjoner innad i en familie.

pøbelsara skrev:

Jeg skjønte ikke helt det med hvorfor du burde ha tatt abort. Uansett så tenker jeg at kvinner som er i jobber hvor det er vanskelig å være borte, faktisk får til en ordning av noe slag når de får barn, ergo tror jeg at det er fler menn som hadde kunnet tatt ut permisjon i en eller annen for hvis de (og mor) virkelig, virkelig hadde villet.

Jeg har en venninne som er i toppledelsen i et stort konsern. Hun har tre barn og har hatt korte perioder hvor hun har vært helt borte fra jobb etter fødsel (type tre mndr.), men har jobbet og tatt ut delvis perm sammen med far for begge de to yngste.

Det at noen kvinner får dette til betyr ikke at alle kvinner ville ha fått det til i tilsvarende jobber. Mange kvinner utsetter eller velger bort å få barn i tilsvarende situasjon. Hvorvidt de får det til kommer an på forholdene rundt, blant annet hvilken mann de har. Det samme gjelder menn, mange men vil få det til, noen men får det ikke til. Det at noen eller mange får det til betyr ikke at alle får det til hvis de bare vil nok.

(Og jeg blir alltid litt fascinert over hva jeg ender med å skrive på fp i sånne diskusjoner, at jeg skal befinne meg på den siden som nærmest promoterer morsomsorg og hjemmeværende mødre, for jeg diskuterer alltid motsatt vei overalt ellers. Men jeg synes det er viktig å få frem nyansene).

Men altså - mener alle dere andre at det er reelt at det er så vanskelig for så mange flere fedre enn mødre å ta perm? I mine kretser har både mor og far høyere utdanning og ganske viktige jobber, og jeg klarer virkelig ikke å forstå at det skal være så mange flere pappajobber som er helt umulige å være borte fra enn mammajobber. Jeg synes liksom at det er så rart at man bare godtar uten videre at det er så mange menn som ikke klarer å ta ut perm. OG de er jo ikke pålagt å gjøre det - det er jo et tilbud.

pøbelsara skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor du blir så oppgitt i alle diskusjoner der folk mener noe annet enn deg.

Jeje. : oppgitt:

pøbelsara skrev:

Men altså - mener alle dere andre at det er reelt at det er så vanskelig for så mange flere fedre enn mødre å ta perm? I mine kretser har både mor og far høyere utdanning og ganske viktige jobber, og jeg klarer virkelig ikke å forstå at det skal være så mange flere pappajobber som er helt umulige å være borte fra enn mammajobber. Jeg synes liksom at det er så rart at man bare godtar uten videre at det er så mange menn som ikke klarer å ta ut perm. OG de er jo ikke pålagt å gjøre det - det er jo et tilbud.

Jeg mener det ut fra tre forhold:

1. Det er flere kvinner enn menn i gjennomregulerte, offentlige stillinger og flere menn enn kvinner i litt mer usikre, mindre, private foretak, og det er flere menn enn kvinner i sjefsjobber.
2. Kvinner som er i en posisjon hvor de ikke vil være i stand til å ta permisjon vil som regel velge bort barnefødsler i den perioden, mens menn i større grad blir med på lasset.
3. Alle skjønner at en kvinne som har født må ha noe fri. At menn også skal ha fri oppi dette er ennå ikke like etablert i samfunnet. Menn møter dermed mer motstand enn kvinner her.

Dette er ikke helt heldig, men det er sånn. Forhåpentligvis vil noen år med fedrekvote endre noe av dette bildet.

Jeg mener det ut fra tre forhold:

1. Det er flere kvinner enn menn i gjennomregulerte, offentlige stillinger og flere menn enn kvinner i litt mer usikre, mindre, private foretak, og det er flere menn enn kvinner i sjefsjobber.
2. Kvinner som er i en posisjon hvor de ikke vil være i stand til å ta permisjon vil som regel velge bort barnefødsler i den perioden, mens menn i større grad blir med på lasset.
3. Alle skjønner at en kvinne som har født må ha noe fri. At menn også skal ha fri oppi dette er ennå ikke like etablert i samfunnet. Menn møter dermed mer motstand enn kvinner her.

Dette er ikke helt heldig, men det er sånn. Forhåpentligvis vil noen år med fedrekvote endre noe av dette bildet.[/quote]
Nemlig, det er det jeg også mener og håper og det er derfor jeg synes det er så dumt å skulle gå tilbake på fedrekvote i permisjonstiden akkurat nå.

Gulrøtter er bra saker, og jeg er ikke uenig i at samfunnet enda ikke er der at full likestilling mellom kjønnene på alle områder går automatisk. Spørsmålet er også om DET er noe staten kan tvinge gjennom på sikt, eller om vi skal akseptere at på enkelte områder livet, så vil det være forskjeller, uansett hva poltikere og byråkrater skulle finne på å vedta.

At 14 uker til far er et tilbud, er greit nok. Allikevel vil det, i familiepolitikkens navn, oppleves som å blir FRATATT noe i de tilfellene familiene ikke klarer å få kabalen til å gå opp slik at hele perioden kan utnyttes til babyen beste. At familiens hovedinntekt (ofte) skal reduseres med 20 %, kan være ganske tøft for mange. Det viser bla annet tråder her på FP, hvor innlegg forteller at mange er helt avhengige av barnetrygden for å få økonomien til å gå rundt. Hva da, hvis inntekten reduseres med 6000 i måneden?

At staten og det offentlige Norge dytter og lokker, for å lage samfunnet mest mulig slik den til enhver tid rådende ledelse ønsker, er jo ikke noe nytt. Men akkurat p.t., synes jeg faktisk friheten til å tenke sjæl blir innskrenket på svært mange områder, og DET liker jeg dårlig.

At 59 uker med betalt 80 % permisjon til nybakte foreldre er GALSKAP i et land som ikke har inntekter nok til å dekke de offentlige utgiftene i utgangspunktet, er en annen (betenkelig) sak.

Billa skrev:

Gulrøtter er bra saker, og jeg er ikke uenig i at samfunnet enda ikke er der at full likestilling mellom kjønnene på alle områder går automatisk. Spørsmålet er også om DT er noe staten kan tvinge gjennom på sikt, eller om vi skal akseptere at på enkelte områder livet, så vil det være forskjeller, uansett hva poltikere og byråkrater skulle finne på å vedta.

At 14 uker til far er et tilbud, er greit nok. Allikevel vil det, i familiepolitikkens navn, oppleves som å blir FRATATT noe i de tilfellene familiene ikke klarer å få kabalen til å gå opp slik at hele perioden kan utnyttes til babyen beste. At familiens hovedinntekt (ofte) skal reduseres med 20 %, kan være ganske tøft for mange. Det viser bla DT annet tråder he på FP, hvor innlegg viser at mange er helt avhengige av barnetrygden for å få økonomien til å gå rundt. Hva da, hvis inntekten reduseres med 6000 i måneden?

At staten og det offentlige Norge dytter og lokker, for å lage samfunnet mest mulig slik den til enhver tid rådene ledelse ønsker, er jo ikke noe nytt. Men akkurat p.t., synes jeg faktisk friheten til å tenke sjæl blir innskrenket på svært mange områder, og DET liker jeg dårlig.

At 59 uker med betalt 80 % permisjon til nybakte foreldre er GALSKAP i et land som ikke har inntekter nok til å dekke de offentlige utgiftene i utgangspunktet, er en annen (betenkelig) sak.

Det er jeg helt enig i. Ett sted må grensen gå, synes jeg. også fordi foreldre deltar i arbeidslivet og vi trenger at de ikke blir marginalisert fordi det er risiko for at de blir borte i årevis av gangen.

pøbelsara skrev:

Nemlig, det er det jeg også mener og håper og det er derfor jeg synes det er så dumt å skulle gå tilbake på fedrekvote i permisjonstiden akkurat nå.

Nettopp. Jeg mener at størrelsen, opptjeningsregler og uttaksløsninger for fedrekvote absolutt kan og bør diskuteres, men å fjerne fedrekvota nå oppfatter jeg som ren sabotasje av de gode tingene som er oppnådd disse 20 årene fedrekvota har eksistert.

Maverick skrev:

Jeg gjorde det. Og jeg er klar over at jeg leser det med såre tær. Læll.

Om du mener at en forelder som ikke kan ta ut permisjon i det hele tatt ikke skal tenke seg ekstra om og se at det kan være et problem og gjøre det man kan for å kompensere for det, vel så kan du godt være fornærmet, for det mener jeg at man skal gjøre.

Jeg mener at det ikke er uproblematisk at en forelder som ikke har tenkt å ta noe som helst permisjon mener at det overhodet ikke er noe suboptimalt i det, og dermed ikke har tenkt prøve å kompensere for det.

Og det er stor forskjell på å mene at man er i en mindre egnet posisjon til å få barn (pga jobb, økonomi etc) enn å mene at man er uegnet som person til å være forelder.

At du tydeligvis mener at jeg har dømt deg som uegnet forelder er ikke korrekt, men om du i din situasjon ikke hadde sett noe som helst vanskeligheter og ikke lagt opp til alternative måter å være med babyen om du ikke hadde fått til permisjon, da hadde jeg blitt svært overrasket, det må jeg si.

Skremmern skrev:

Jeg leser hva som står, kan ta permisjon, men leser likevel det du skriver på samme måte som Mave. Ja, i tillegg til de martyrske "det skal være tungt og vanskelig"-innleggene fra deg, og de stadig tilbakevendende slutt å sutre og vær fornøyd-svarene, denne gangen fra noen.

Alltid like fruktbart å diskutere sånt som dette.

Åh, ønsker du at jeg skal si min mening om deg også? Du føler at diskusjoner blir bedre av sånt?

Jeg mener det er bra for både barna og samfunnet at fedre deltar mer i barnas liv fra de er små, og jeg mener at x antall uker forbeholdt far er måten å få til dette på. I tillegg er det bra for kvinners yrkesdeltakelse, noe jeg også mener kommer barna til gode.

Og jeg synes folk kan ta litt mer ansvar selv for å få livet til å gå opp, både med og uten barn. Da vi kjøpte hus, ville vi ikke låne for mye. Mannen min gikk kraftig ned i lønn de månedene han hadde permisjon, og dette sammen med ønske om en fleksibel økonomi gjorde at vi prioriterte vekk et dyrere hus i et bedre område. Man - både menn og kvinner - må kanskje akseptere at man må prioritere vekk noe for å kunne ha tid og råd til barn. Ønsker man barn men har en jobb som gjør det umulig å være borte i 3 måneder, må man kanskje velge mellom en av dem. Det samme gjelder økonomi. Vi har (av grunner jeg ikke har tenkt å utbrodere her) valgt å ikke få flere barn, selv om jeg kunne ønsket meg både 3 og 4. Hadde permisjonsordningen vært annerledes, hvis husmorvikarordningen fortsatt eksisterte osv. osv. kunne vi kanskje fått det til, men vi har altså måtte ta et valg ut fra det livet vi har her og nå. At Staten skal lage en ordning som skal passe alle perfekt, uten å legge noen føringer i forhold til hva som er bra i et barne- og samfunnsperspektiv, synes jeg er utopisk.

Å diskutere dagens ordning er viktig og bra, og særlig Katta og Guava har mange gode innlegg, synes jeg. Ordningen er som Billa påpeker ekstremt kostbar, så den bør være mest mulig balansert i forhold til hva som er bra for barnet, for samfunnet og for foreldrene.

Toffskij skrev:

Nettopp. Jeg mener at størrelsen, opptjeningsregler og uttaksløsninger for fedrekvote absolutt kan og bør diskuteres, men å fjerne fedrekvota nå oppfatter jeg som ren sabotasje av de gode tingene som er oppnådd disse 20 årene fedrekvota har eksistert.

Jepp.

Skremmern skrev:

Jeg leser hva som står, kan ta permisjon, men leser likevel det du skriver på samme måte som Mave. Ja, i tillegg til de martyrske "det skal være tungt og vanskelig"-innleggene fra deg, og de stadig tilbakevendende slutt å sutre og vær fornøyd-svarene, denne gangen fra noen.

Alltid like fruktbart å diskutere sånt som dette.

Nå har vel ikke akkurat du bidratt så mye til diskusjonen bortsett fra "Heia Høyre!" litt lenger opp.

Og jeg skjønner ikke de såre tærne til Maverick.

Jeg er en sånn som det er nesten helt umulig for å ta permisjon. Og jeg har løst det med å ta baby med på jobb det første året. (Og bare ha 40% permisjon).

Jeg skjønner at det ikke er mulig i alle jobber, men jeg er ganske sikker på at de fleste menn i min type jobb ville mene at det ikke er mulig i min jobb heller.

Så er det sikkert mange som mener at dette er en gal løsning også, men dem om det.
Vi har et helt utrolig fleksibelt og raust permisjonssystem i dette landet, som jeg er supertakknemlig for.