Denne er jeg spent på jussen i

Lille meg skrev:

.. men på veien dit mener du altså at faren skal tvinge dem ut av huset. DET gir ikke jentene tillit til faren. Det skaper avstand.

Rødprikking hjalp visst ikke på deg.

Lykken skrev:

Er du sånn veldig for at kvinnemishandlere og voldsmenn som lar barna sine se moren sin bli slått sønder og sammen, skal få holde igjen barna etter samvær. Et lengre samvær som var første etter 4 timers samvær under oppsyn (du tror ikke det er en grunn til det forresten?) og som ender med at far har meldt flytting og innmelding på ny skole ulovlig uten å ha omsorgsretten?

Jeg er veldig for at forbrytere som har sonet sin straff ikke skal få dratt fram forbrytelsen i enhver sammenheng som det er mulig å dra den fram i. Du vet kanskje mer enn meg, men jeg har kun sett at faren er dømt for vold mot moren, ikke at han har slått moren "sønder og sammen" mens døtrene så på. Uansett har han sonet sin straff.

Men ikke minst er jeg veldig for at tenåringsjenter som uttrykker at de ønsker å være hos far skal bli hørt og ikke overkjørt. Det har vært mitt poeng hele tiden, og det holder jeg fast ved. Jeg er for at en far som - med forbehold om at det som kommer fram i media er sant - ikke sparker ut sine døtre når de sier at de vil bo hos ham, ikke skal bli omtalt som en kidnapper.

Jeg er selvsagt ikke for at noen skal ta seg til rette og melde flytting for mennesker de ikke har rett til å melde flytting for. I samme slengen er jeg heller ikke for at man skal melde inn barn på en skole med mindre man faktisk har rett til det.

Du spør retorisk om det ikke var en grunn til at det var snakk om fire timers samvær under oppsyn. Da må jeg jo retorisk spørre tilbake om du ikke tror det var en grunn til at man sluttet med å ha oppsyn under samværet?

Teflona skrev:

Rødprikking hjalp visst ikke på deg.

Nei, tydeligvis ikke. Kanskje du skal prøve med argumenter heller?

Lille meg skrev:

Jeg gjentar det jeg har spurt om før. Jentene har vært sammen med sin far i over en måned uten at mor trengte å trygge dem. Hvorfor måtte hun trygge dem i det sekundet de ikke kom hjem til henne?

Lykken skrev:

Et lengre samvær som var første etter 4 timers samvær under oppsyn (du tror ikke det er en grunn til det forresten?)

Jeg er enig med Lille meg at det er noe her som ikke henger på greip jeg.
<snip det opprinnelige innlegget>

Skriver noe litt mer generelt:
Når det som beskrives i media fremstår som så til de grader ulogisk og vanskelig å forstå som det gjør her, er det veldig, veldig sannsynlig at det er informasjon vi ikke har - informasjon som ville gjort det som har hendt mer forståelig. Vil jeg tro.

Lille meg skrev:

Nei, tydeligvis ikke. Kanskje du skal prøve med argumenter heller?

Det ser ikke ut som det har hjulpet så langt. Faren hadde ikke foreldreretten, han skal dermed sende barna til mor når avtalt samvær er slutt. Selv om jentene ikke vil, ja. Ville han ha endringer i samværsavtalen, kunne han ha gått til retten med saken sin. Dette har andre skrevet før.

......

Ja altså, jeg skriver ikke det jeg skriver for å nagle moren jeg altså. Det er bare et hull i logikken på noe vis. Derfor jeg tenker at det sikkert ER logisk hvis man kjenner hele historien.

Teflona skrev:

Moren hadde jo vært der noen dager før. Kanskje hun ikke turde oppsøke han tidligere?

Eller kanskje hun hadde mensen og ikke orket noen konflikt?

Seriøst, nå spekulerer dere i vilden sky. Kan dere ikke holde dere til generelle betraktninger daaaaaah.

Dette er en av de rareste trådene.

Esme skrev:

Eller kanskje hun hadde mensen og ikke orket noen konflikt?

Det er min teori også.

Esme skrev:

Eller kanskje hun hadde mensen og ikke orket noen konflikt?

Seriøst, nå spekulerer dere i vilden sky. Kan dere ikke holde dere til generelle betraktninger daaaaaah.

Det er ikke vill spekulajon, vi vet jo at han er dømt for vold mot henne, det er vel en av de få tingene i denne saken vi vet med sikkerhet. Og det er vel heller ikke vill spekulasjon at et voldsoffer vil være redd overgriperen. Om han aldri så mye hadde sonet dommen.

Teflona skrev:

Det er ikke vill spekulajon, vi vet jo at han er dømt for vold mot henne, det er vel en av de få tingene i denne saken vi vet med sikkerhet. Og det er vel heller ikke vill spekulasjon at et voldsoffer vil være redd overgriperen. Om han aldri så mye hadde sonet dommen.

Nei. Men dere spekulerer hva kvinnen har tenkt og følt. Og det er det ingen andre enn kvinnen som kan vite.

Dette er viktige problemstillinger, hvorfor kan dere ikke diskutere det som er prinsipielt istedet?

Esme skrev:

Nei. Men dere spekulerer hva kvinnen har tenkt og følt. Og det er det ingen andre enn kvinnen som kan vite.

For ikke å snakke om hva barna egentlig har villet og ikke villet. Hvordan i huleste heiteste skal vi kunne vite det? Via synskhet? Jeg blir en lett blanding av måpende, lattermild og irritert.

Esme skrev:

Nei. Men dere spekulerer hva kvinnen har tenkt og følt. Og det er det ingen andre enn kvinnen som kan vite.

Dette er viktige problemstillinger, hvorfor kan dere ikke diskutere det som er prinsipielt istedet?

Joda, men denne tråden har vel ikke akkurat nå gått fra det prinsipielle til å diskutere hva de involverte i denne saken tenkte, ville og ønsket, det skjedde jo allerede i noen av de første innleggene.

Lille meg skrev:

Nei, tydeligvis ikke. Kanskje du skal prøve med argumenter heller?

Min meget klare erfaring er at du er vel så immun mot det.

Dette er ikke spekulasjoner - dette er fakta:

I saker hvor barn har vært utsatt for vold eller vitner til vold er det utarbeidet retningslinjer for domstoler og advokater i forhold til samværsproblematikk. Disse retningslinjene er i stor grad vinklet mot å finne løsninger for å gi samvær. Ikke for å frata.

Det legges i domstolene minimal vekt på om en forelder har mishandlet den andre forelderen i samværsspørsmål.

Det skal svært mye og også mye dokumentert til for å ende med samvær under tilsyn. De fleste voldsutøvere får altså ikke dette. De fleste voldsutøvere har faktisk normalt samvær.

Det gir oss ingen indikasjon på hva som har skjedd i denne konkrete saken, men det gir oss et tips i hvilken retning man skal spekulere om man nå skal det.

Så kommer poenget:

Det spiller ingen rolle. Det er ikke relevant for annet enn å evt beskrive graden av mors bekymring hvorvidt far er voldelig eller ei.

Poenget er at barna har daglig omsorg hos mor. Det er altså mor som bestemmer hvor barna skal være. I dette ligger det også at mor har ikke lov til å avlyse et samvær nårsomhelst ved alvorlig bekymring - hun har faktisk plikt til dette. Fordi barnas sikkerhet er hennes ansvar. Og dersom hun ikke utøver dette ansvaret så risikerer hun omsorgsovertagelse fra barnevernet.

Jeg skal konkretisere: Dersom du er en god mor, men lar barna dine reise på samvær med en gal far så risikerer du at barna dine ender i fosterhjem.

Så kommer det man burde ha en debatt på:
Hva skal mor gjøre når far tar barna uten videre?

Han hadde skrevet dem inn på skole. Han hadde meldt adresseendring. Han hadde med andre ord beviselig aktivt påvirket flytteprossessen.

Hva far skulle gjort er åpenbart. Han skulle latt barna uttale seg til fagpersoner om de vil flytte slik det ville skjedd om han fulgte spillereglene. Far hadde et valg her om å oppføre seg ryddig. Han valgte å gi beng. Da etterlot han mor med kun to valg:

Gjøre ingenting. Ergo gi fra seg barna sine.
Gjøre noe. Som etter første og vennlige forsøk åpenbart måtte medføre en økt grad av tvang/makt/whatever.

Dette er de eneste valgene mor hadde. En rettslig prossess kunne ikke gitt mor andre rettigheter enn de hun allerede hadde her.

smilefjes skrev:

Min meget klare erfaring er at du er vel så immun mot det.

Men likevel fortsetter du altså å både gi meg røde prikker og å "argumentere" mot det jeg skriver. 🙄

Ja - igjen med det samme forbeholdet om at det som har fremkommet i saken henger noenlunde på greip da. Men prinsippene er uansett viktige og bør diskuteres.

Lille meg skrev:

Men likevel fortsetter du altså å både gi meg røde prikker og å "argumentere" mot det jeg skriver. 🙄

Jeg er som mor i denne saken - jeg gir ikke opp selvom jeg står overfor en åpenbar idiot.

smilefjes skrev:

Jeg er som mor i denne saken - jeg gir ikke opp selvom jeg står overfor en åpenbar idiot.

Jeg har lett, men har gjennomgående i denne tråden sett at du ikke evner å sette deg inn i hvordan verken far eller tenåringsdøtre har det (eller kan ha det). Det er synd, for det gjør deg - som du påpeker - bare til en "mor i saken". Ikke til et interessant menneske å debattere med.

Lykke til videre.