allium
16k innlegg
Interference skrev:Nå står det jo at mot mor er siktet for blant annet bortføring.
Jeg sier som SF, jeg fatter det ikke.
Floksa skrev:Nei, jeg må faktisk få lov å mene at å bryte seg inn med øks på natterstid ikke er en akseptabel aksjonsform, selv om jeg ikke har noe svar på hva hun burde gjort.
smilefjes skrev:Mor har ikke brutt seg inn med øks. Hun har ikke løftet en hånd mot noen.
Og jeg mener faktisk at du ikke får si at mor skal dømmes nord og ned for sin handling når du ikke kan si hva som skulle vært gjort.
Det gjelder ikke bare deg, men gjennom hele tråden og flere forsåvidt. Jeg har tenkt de siste dagene på om man bør kunne si at en handling er avskyelig og uakseptabel til tross for at man ikke kan se at vedkommende som gjorde den hadde noe valg. Jeg mener faktisk nei.
De fleste vil ha sympati med en dame som midt i en voldtekt klarer å få takk i en klubbe/kniv/hvasomhelst og bruker dette til å måke til voldtektsmannen så hun kommer ut av situasjonen.
De fleste vil ha sympati med en mor som på åpen gate opplever at en fremmed mann med våpen prøver å løpe avgårde med barnet hennes uansett hvilke konsekvenser det får for denne mannen sålenge hun greier å redde barnet sitt.
Jeg greier ihvertfall fint å ha sympati med en mor som vet at barna hennes er tatt av mann som det ikke finnes skygge av tvil om at er i stand til å utøve så grov vold mot familie at han har vært fengslet for det - og som opplever å ikke få hjelp noe sted da ivaretar sitt behov for å trygge barna sine selv.
Og jeg mener faktisk at siden politiet her har gjort en så slett jobb så hadde hun ikke andre valg og kan dermed ikke klandres. Hun følte antagelig at barna var i fare - hun fikk dem ut av det.
smilefjes skrev:Og jeg mener faktisk at du ikke får si at mor skal dømmes nord og ned for sin handling når du ikke kan si hva som skulle vært gjort.
Esme skrev:Det er jeg enig i, at man har all sympati for.
Men for å sammenligne med voldtekt da. Om en mann prøver å voldta en kvinne og hun får panikk og svinebanker mannen og kommer til å knekke nakken på ham.
Da mener jo jeg at politiet må jo inn i bildet, kvinnen må jo først etterforskes for drap om det er hun som har gjort dette og dernest må nødvergeparagrafer inn og formildende omstendigheter inn. Selv om absolutt alle i landet omtrent mener at en mann som prøver å voldta noen fortjener det om det påtenkte voldtektsofferet banker ham, så skal det jo ikke være sånn at en kvinne kan gå bort til en mann og banke ham og så skal ikke politiet etterforske om hun informerer dem om at han hadde tenkt å voldta henne.
Jeg synes denne diskusjonen blir sånn rar sirkeldiskusjon jeg. Fordi vi svinger mellom å diskutere generelt: Hva skal man gjøre om barna ikke blir levert til/fra samvære, litt denne saken: Er faren en tulling? Eller kan mora være det? Til jus: Hva skal til for å varetektsfengsle noen? Til rettferdighet: Kan man virkelig risikere å bli dømt for å hente tilbake barna sine når man har lovlig samvær?
Jeg er både enig og uenig. I private relasjoner er jeg helt enig. Men på et mer overordnet plan må man kunne si ifra om ting som er feil - selv om det er andre som må finne løsningen.smilefjes skrev:Men dess mer jeg tenker over det - om man ser at noen tar et dårlig valg så bør man i det minste kunne si hva som ville vært et bedre valg.
him skrev:Jeg er både enig og uenig. I private relasjoner er jeg helt enig. Men på et mer overordnet plan må man kunne si ifra om ting som er feil - selv om det er andre som må finne løsningen.
For å ta et eksempel: Hvis jeg opplever at noen på min arbeidsplass blir mobbet, så må jeg jo kunne si ifra, selv om jeg personlig ikke vet eller har myndighet til å gjøre noe med det. Samme hvis jeg får en mistanke om at et barn ikke har det bra hjemme, jeg må jo kunne si ifra til barnevernet, selv om jeg ikke har den miste anelse om hva som bør gjøres.
Av og til må man ta ansvaret selv og være den som finner løsningen, men ikke bestandig, ofte må man kunne overlate det å finne løsningen til andre (og hvis man betaler, så er det buisness as usual.)
Nei, man løser ikke saken. Det man gjør er at man påpeker et problem og overlater til noen andre å løse saken.smilefjes skrev:Joda. Men i disse tilfellene så er jo varsling om mobbing en anerkjent løsning. Samme med barnevernet. Da løser man jo saken.
smilefjes skrev:Jeg greier ihvertfall fint å ha sympati med en mor som vet at barna hennes er tatt av mann som det ikke finnes skygge av tvil om at er i stand til å utøve så grov vold mot familie at han har vært fengslet for det - og som opplever å ikke få hjelp noe sted da ivaretar sitt behov for å trygge barna sine selv.
Lille meg skrev:Jeg gjentar det jeg har spurt om før. Jentene har vært sammen med sin far i over en måned uten at mor trengte å trygge dem. Hvorfor måtte hun trygge dem i det sekundet de ikke kom hjem til henne?
Du skriver at det ikke var skygge av tvil om at faren var i stand til å utøve vold mot sin familie. Har han noen gang utøvd vold mot døtrene? Ut fra hva jeg ser er han dømt for vold mot mor, ikke mot barn. Det er altså ingen grunn til å anta at han vil være voldelig mot døtrene.
Har du noen gang måttet tvinge et barn til å være hos den andre forelderen? For jeg må ærlig talt innrømme at jeg syns det virker som om du i for stor grad sympatiserer med moren og lager unnskyldninger for henne. Du gir blaffen i at jentene selv har sagt til mor, far og politi at de ønsker å være hos far, og sier at i beste fall så er det slik at jentene egentlig ønsker å være hos mor, men at far truer dem (direkte eller indirekte) til å være hos ham.
Du setter enormt høye standarder for hva faren skal gjøre (tvinge sine døtre ut av huset og dermed ødelegge den tynne tilliten de har opparbeidet seg) mens for mor er det altså helt greit å hente ut barna fordi hun følte at de var i fare.
Jeg syns dette blir drøyt!
smilefjes skrev:Jeg vet ikke hva som var grunnen til at far fikk en sjanse til å for første gang ha et normalt feriesamvær, men jeg ser jo at han ved å kidnappe barna sine åpenbart ikke legger opp til hverken barnas beste eller til å få fornyet tillit.
smilefjes skrev:Jeg gir forøvdig ikke blaffen i hva barna mener. Jeg er villig til å stå på en hel del for at deres mening skal høres - i de forumer hvor man ivaretar at det faktisk er barnas mening man hører.
Lille meg skrev:.. men på veien dit mener du altså at faren skal tvinge dem ut av huset. DET gir ikke jentene tillit til faren. Det skaper avstand.
Logg inn for å svare i denne tråden.