Nordmenn sutrer seg til sykmelding

Molo skrev:

Jeg er i prosessen med søknader nå, Perhonen. Det er fryktelig vanskelig, ja, faktisk litt nedverdigende å skulle være på attføring. Grunnen til akkurat det er jo slike tanker man ser blir forfektet i denne tråden.
Jeg var en tøff jente på høyt nivå. Nå er jeg redusert til en som går på trygd. Jeg har aldri tidligere vært sykmeldt så mye som en dag, foruten noen prosenter helt på slutten av svangerskap grunnet blodtrykk, langt mindre gått i terapi av noe som helst slag. Det hele fortoner seg ganske absurd når man er oppe i det. Og det er fryktelig vondt å føle seg mistenkeliggjort. Selv om jeg også skjønner at meningene i denne tråden ikke går på meg personlig, så havner jeg enten jeg vil eller ikke i denne sekken "utbrente".

Henter bare opp denne igjen et lite øyeblikk, jeg. Ikke for å starte igjen med diskusjonen som sådan, men for å fortelle at persillebaldet har kommet seg opp og litt fram igjen.

Ett år har gått, jeg fikk aldri gått på denne attføringen. Livet endret seg, jeg fikk meg et vikariat innen min profesjon fire mnd etter jeg skrev quotet innlegg. Dette etter å ha vært på NAV og satt igang søknadsprosessen ang. omskolering/attføring. Dette vikariatet var knapt halvgått før Drømmejobben dukket opp. En fast stilling i et spennende firma, langt høyere lønn enn jeg noen sinne fikk som seksjonsleder med økonomi- og personalansvar, og langt mindre ansvar og press. Det vikariatet jeg turte å hive meg på ga meg en god del av selvtilliten min tilbake igjen, og nå i ny Drømmejobb kjenner jeg at den øker bare mer og mer, og at jeg igjen er i ferd med å bli samme gamle.
Eller nei. Ikke samme gamle. Denne nye skal stoppe opp hvis hun kjenner at det topper seg langt tidligere, og heller ta tak og fokusere på endring før hun er nær ved å ende på "galehus" igjen.

Man lærer så lenge man lever.

Lykke til, Molo. Så tøfft av deg å utlevere deg og gi av din erfaring

Man må bare tro og være fokusert på at det skal gå bra.
Mitt nye motto er at det ordner seg for snille piker. Også de som er for snille for sitt eget beste. 😛

Så bra at det ordnet seg, Molo.

Så godt å høre Molo Jeg tror de fleste vil jobbe om de kan. Det er ikke stas å være trygdet. Ønsker deg alt godt. Bra at du har lært, og vet å stoppe i tide.

Jeg har nå måttet gå til det skrittet å søke 100% uføretrygd. Etter 1,5 år med uhelbredelig kreft har jeg nektet å akseptere at jeg ikke kan jobbe. Det har vært en tung prosess og jeg har prøvd å jobbe litt gang på gang, og igjen og igjen har jeg måttet gi opp. En stor sorg for meg dette, men jeg håper at jeg blir så bra med tiden at jeg kan jobbe igjen. Fastlegen min sa i klartekst til meg hva han mente og jeg trengte nok å høre det 🙁

Så snart er jeg ier "trygdemisbrukernes" rekker 😉 Ingen god følelse. Det er mange sorger og tap når en blir syk....

Jessica skrev:

Så godt å høre Molo Jeg tror de fleste vil jobbe om de kan. Det er ikke stas å være trygdet. Ønsker deg alt godt. Bra at du har lært, og vet å stoppe i tide.

Jeg har nå måttet gå til det skrittet å søke 100% uføretrygd. Etter 1,5 år med uhelbredelig kreft har jeg nektet å akseptere at jeg ikke kan jobbe. Det har vært en tung prosess og jeg har prøvd å jobbe litt gang på gang, og igjen og igjen har jeg måttet gi opp. En stor sorg for meg dette, men jeg håper at jeg blir så bra med tiden at jeg kan jobbe igjen. Fastlegen min sa i klartekst til meg hva han mente og jeg trengte nok å høre det 🙁

Så snart er jeg ier "trygdemisbrukernes" rekker 😉 Ingen god følelse. Det er mange sorger og tap når en blir syk....

Huff Jessica. Det er så meningsløst å sitte her og sutre over å ha vært "utbrendt" når man hører slike historier som din.
Ta vare på deg selv.

Molo skrev:

Huff Jessica. Det er så meningsløst å sitte her og sutre over å ha vært "utbrendt" når man hører slike historier som din.
Ta vare på deg selv.

Nei, nei Molo. Ikke tenk slik. Jeg tenker ikke slik i det hele tatt så vær så snill. For meg er det bare sånn det er. Det var ikke meningen å sammenligne eller noe sånt. Trengte nok bare å få det ut jeg.... Føler at mange tror det er så lett å velge uføretrygd, men det er sjelden det, for de fleste. Vi definerer ofte oss selv i forhold til det at vi har et yrke osv.

Det å møte veggen er en helt forferdelig opplevelse, og det tar tid å komme seg "opp" igjen etter noe sånt

Jeg er så glad på dine vegne, molo! Og snart begynner jeg også i ny jobb!

Jessica, jeg forstår at sorgen er stor, men håper virkelig ikke at du føler deg som en trygdemisbruker.

Najade skrev:

Jeg er så glad på dine vegne, molo! Og snart begynner jeg også i ny jobb!

Jessica, jeg forstår at sorgen er stor, men håper virkelig ikke at du føler deg som en trygdemisbruker.

Neida jeg gjør ikke det av de som kjenner meg og vet hvorfor, men det er klart at når jeg møter nye mennesker og de spør hva jeg jobber med så har jeg ikke lyst til å si at jeg går på trygd. Så jeg får holde meg til de menneskene som kjenner meg og vet hvorfor jeg er trygdet 😉 Det føles ikke ok å si at en er trygdet. Det er liksom ikke meg, men kan godt være andre 😉

Jessica skrev:

Neida jeg gjør ikke det av de som kjenner meg og vet hvorfor, men det er klart at når jeg møter nye mennesker og de spør hva jeg jobber med så har jeg ikke lyst til å si at jeg går på trygd. Så jeg får holde meg til de menneskene som kjenner meg og vet hvorfor jeg er trygdet 😉 Det føles ikke ok å si at en er trygdet. Det er liksom ikke meg, men kan godt være andre 😉

Jeg har respekt for det altså, i tillegg driver du jo med "folkeopplysning" her inne. Synes det er veldig flott at du (og andre) viser frem noen av de "skjebnene" som ligger bak merkelappen "trygdet".

Najade skrev:

Jeg har respekt for det altså, i tillegg driver du jo med "folkeopplysning" her inne. Synes det er veldig flott at du (og andre) viser frem noen av de "skjebnene" som ligger bak merkelappen "trygdet".

Det er litt slik jeg tenker også. Men jeg innser jo at det er lettere å få forståelse for at jeg må trygdes når jeg har uhelbredelig kreft, enn for de som har andre diagnoser. Til syvende og sist så er det ingen som kan dømme andre uten å vite alt. Det er dessverre mange som ser ting utenfra og dømmer folk som egentlig kunne trenge støtte.

Jessica skrev:

Det er litt slik jeg tenker også. Men jeg innser jo at det er lettere å få forståelse for at jeg må trygdes når jeg har uhelbredelig kreft, enn for de som har andre diagnoser. Til syvende og sist så er det ingen som kan dømme andre uten å vite alt. Det er dessverre mange som ser ting utenfra og dømmer folk som egentlig kunne trenge støtte.

Jeg synes det er kjempefint at du fronter din sak Jessica, at du gir kronisk syke et ansikt. Men det er jo nettopp din og andre med kroniske sykdommer sin velferd som står på spill om vi ikke får forbedret regelverket på en mest mulig rettferdig måte. Ingen synes at du Jessica ikke skal bli godt tatt vare på i samfunnet, det er jeg helt sikker på. Men når tallene blir så store, at tallene i forhold til de som er i jobb blir så store, så knekker hele samfunnet ryggen på det. Det må jo skapes verdier for å kunne dele dem.

Svaret på dette har jeg dessverre ikke, men at det på et eller annet vis må lønne seg å jobbe for de som kan, det er jeg overbevist om. På den måten vil flere jobbe, og man er flere til å dra lasset.

mkj skrev:

Jeg synes det er kjempefint at du fronter din sak Jessica, at du gir kronisk syke et ansikt. Men det er jo nettopp din og andre med kroniske sykdommer sin velferd som står på spill om vi ikke får forbedret regelverket på en mest mulig rettferdig måte. Ingen synes at du Jessica ikke skal bli godt tatt vare på i samfunnet, det er jeg helt sikker på. Men når tallene blir så store, at tallene i forhold til de som er i jobb blir så store, så knekker hele samfunnet ryggen på det. Det må jo skapes verdier for å kunne dele dem.

Svaret på dette har jeg dessverre ikke, men at det på et eller annet vis må lønne seg å jobbe for de som kan, det er jeg overbevist om. På den måten vil flere jobbe, og man er flere til å dra lasset.

Jeg er helt enig med deg Mkj. Det er en del trygdede som kunne jobbet noe, men arbeidslivet er ikke interessert i kronikere eller arbeidstakere som ikke kan yte maksimalt. Jeg har selv opplevd at en eldre arbeidstaker stadig ble kommentert bak ryggen for hun slet med å klare nye ting, blant annet data når det kom inn på kontoret på 1980-tallet. Jeg prøvde å hjelpe denne eldre damen og hun var lærevillig, men det tok tid for henne å lære. Hun glemte stadig det hun hadde lært. Hun ble en irritasjon for enkelte yngre medarbeidere, fordi det tok for lang tid med henne å få unna jobben.

Ledere idag er veldig resultatorienterte. Jeg var med når dette ble veldig i fokus på 1990-tallet. Før det hadde vi kun en jobb å gjøre, men så skulle vi ansatte stadig i møter for å høre om hvordan det sto til med inntekter og utgifter, og hvor mange som var sykemeldt og hva det kostet osv.

Inkluderende arbeidsliv er en fin intensjon, men i praksis fungerer den ikke slik den skulle. Dermed er det trygdede som gjerne ville jobbet litt som ikke får.

Må bare si som mkj. Har ingen løsning, men den som har det kan bli rik tror jeg 😉

Jeg er til en viss grad enig. Så klart ikke alle som ikke er åpenlyst syke har sutret seg til sykemelding. Men jeg kjenner de som lot seg fullstendig knekke av et brudd i håndleddet fordi det gjorde at de ikke fikk trent som de ville i noen månder osv. Mange syter over veldig lite.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er langtidssykemeldt med diagnosen Svimmelhet.

Det er en av de diagnosene Bjurstrøm nylig mente ikke burde gi sykemelding i det hele tatt. Folk må ta seg sammen og komme seg på jobb mente hun.

Bjurstrøm får full lønn i sykemeldingsperioden noe hun også er i mot.

Bingo skrev:

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er langtidssykemeldt med diagnosen Svimmelhet.

Det er en av de diagnosene Bjurstrøm nylig mente ikke burde gi sykemelding i det hele tatt. Folk må ta seg sammen og komme seg på jobb mente hun.

Bjurstrøm får full lønn i sykemeldingsperioden noe hun også er i mot.

Dette er vel det samme som at Trond Giske fikk benyttet seg av kontantstøtten som han politisk sett var imot? Jeg synes jo at politikere skal følge de reglene som er der selv om de politisk sett arbeider med å fjerne dem.

Jeg er feks imot forgjengeroverganger i 50 soner, fordi det viser seg at Sverige som har over- og under-ganger i soner med så høy fart har mye mindre påkjørsler i fotgjengeroverganger enn Norge. Men jeg både går i de forgjengergangene som er der og stopper for folk som skal over veien.

Bingo skrev:

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er langtidssykemeldt med diagnosen Svimmelhet.

Det er en av de diagnosene Bjurstrøm nylig mente ikke burde gi sykemelding i det hele tatt. Folk må ta seg sammen og komme seg på jobb mente hun.

Bjurstrøm får full lønn i sykemeldingsperioden noe hun også er i mot.

Såvidt jeg har fått med meg har Hanne Bjurstrøm en nakkeskade som hun er sykemeldt for. Ett av symptomene er svimmelhet. Hun er ikke dermed sykemeldt med svimmelhet som diagnose ene og alene?

Og det him sa.

Jeg kjenner ikke diagnosedetaljene utover at pressen har meldt om "svimmelhet".

De fleste diffuse sykdomsdiagnoser har en årsak. De skyldes ikke latskap eller dovenskap. La oss håpe Bjurstrøm har lært det da.

Bingo skrev:

De fleste diffuse sykdomsdiagnoser har en årsak. De skyldes ikke latskap eller dovenskap. La oss håpe Bjurstrøm har lært det da.

Jeg tror at politikerene blir å stramme inn på godene som har vært i Norge med tanke på sykemeldinger - og det kommer ikke av at de tror at folk skulker. Det er bare et rent økonomisk spørsmål. Det er vel neppe slik at folk i andre land, med dårligere sykelønnsordninger er reellt sett friskere enn andre. La oss ta et land som Afghanistan, få folk som går til lege, nesten ingen som er sykemeldt, nesten ingen som er innlagt på sykehus - dette betyr jo ikke at folk fra Afghanistan er friskere enn nordmenn, bare at de ikke får samme hjelpen. Og i mindre grad gjelder jo dette også forskjellene mellom Sverige og Norge. Det at vi har flere folk som tar ut sykedager i Norge enn i Sverige (pga karensdagene) betyr ikke at vi har flere syke folk i Norge enn i Sverige.

Jessica skrev:

Neida jeg gjør ikke det av de som kjenner meg og vet hvorfor, men det er klart at når jeg møter nye mennesker og de spør hva jeg jobber med så har jeg ikke lyst til å si at jeg går på trygd.

Fullstendig avsporing, men: Jeg har en venninne i din situasjon, og heller ikke hun vil si at hun er trygdet. Nå har jeg gått på et kurs med bl.a. henne i noen uker, og hun har svart vagt når de andre har spurt om jobb og slikt. Men når en av de yngste ikke ga seg med spørsmål, så sa min venninne at hun var pensjonist. Ikke spør meg hvorfor hun synes det høres bedre ut enn uføretrygdet, men... Jeg så at den unge fikk passe hakeslepp og antakelig trodde hun sto overfor verdens yngste 67-åring, og ordentlig behandlet henne som en gammel bestemor resten av kurskvelden.
Så Jessica, si heller at du er trygdet, enn at folk skal tro du er over seksti.