Nordmenn sutrer seg til sykmelding

Nå har jeg jamen lest HELE diskusjonen...og tenkt mye. Dette er en problemstilling som ikke har noe enkelt fasitsvar i mitt hode.

PROBLEM: De offentlige utgiftene kommer til å bli for store sett i forhold til inntektene når olja tar slutt. Vi har også for lite arbeidskraft ettersom eldrebølgen slår inn over oss. Siden så mange er utenfor arbeidslivet (sykemeldte, ufør, pensjonerte, barn, osv), blir det fryktelig få som skal arbeide og passe på alle de som ikke er i arbeidslivet samt betale skatt. Vi må importere arbeidskraft siden vi ikke har nok arbeidskraft i form av egen befolkning. Denne arbeidskraften har også rettigheter i forhold til velferdsgoder.

LØSNING: Vi må få flere inn i arbeidslivet. Det vil si færre mennekser TOTALT utenfor arbeidslivet. Kanskje vi må gå senere ut i pensjon. Mindre sykefravær. Færre på uføretrygd. Starte å jobbe tidligere.

DISKUSJON: Hvordan skal vi få flere ut i arbeidslivet uten å ramme de svakeste, uten at noen får redusert livskvalitet, uten å ta fra folk valgfriheten, uten at antall år som pensjonist blir redusert, uten å presse noen, uten å ramme barn og unge med syke foreldre, uten å påføre ansatte på arbeidsplasser ekstra belastning ved å jobbe sammen med mennesker som er mye borte fra jobb, osv.

JEG VET IKKE! Men jeg tror en kombinasjon av mange tiltak må til. Å få folk friske er selvsagt lurt. Men må alle på uføretrygd virkelig være uføretrygdet, eller kunne omskolering vært brukt i større grad? Må man virkelig være borte fra jobb 48 timer etter omgangssyke (som det jo stadig hevdes her inne, men som jeg ikke opplever i arbeidslivet) eller kan man hindre smitte ved god hygiene? Kan vi få til en holdningsendring slik at ikke kvinner (i stor grad kvinner) føler at man MÅ ha et prikkfritt hus i tillegg til å være småbarnsmor og jobbe fullt? Skal jobben lide for at man har tatt på seg altfor mye oppussing i en periode hvor man egentlig ikke har ork til det? Osv, osv.

Noe MÅ gjøres med PROBLEMET. Men hva - det var det da!

Herfra

Men så er det nå engang slik at vi ønsker ikke det. Vi ønsker ikke unger eller andre som lar det gå så lenge fordi de skammer seg og bedriver ønsketenkning der de ikke er mobbeoffer. Vi ønsker ikke å finne ut sånt når det er, eller nesten er, for sent. Og akkurat som når det gjelder å melde ifra om andre overgrep, f.eks. seksuelle, så er det innmari dumt å mistenkeliggjøre en gruppe og si at mange av dem lyver. Frykten for å ikke bli trodd, for å selv bli anklaget, for å bli fordømt osv. er tøff nok for de som lever med det. Et av de viktigste tiltakene i bekjemping av overgrep, derunder også mobbing, er å oppfordre folk til å si ifra. Og ved å generelt sett mistenkeliggjøre store deler av den gruppen som har vært modig nok til å stå frem og melde ifre, så motarbeider man nettopp dette. Det er skadelig. Faktisk tror jeg det er livsfarlig.

Det du sier her er sant. Jeg mener likevel at det er skummelt at en så alvorlig beskyldning som mobbing faktisk er, blir misbrukt av så mange. (Jeg snakker fremdeles om voksne.) Men, klart, det må ikke bli sånn at de som virkelig blir mobbet ikke tør å si fra, det ønsker ikke jeg heller. Kanskje litt kursing sånt hadde hjulpet. Hva er mobbing? Hva er en konflikt? Hva er bare rett og slett en helt normal bedritten dag på jobb?

Jeg tror virkelig ikke at lærere syter mer enn andre, altså. Tror du?

Nettopp fordi lærere til stadighet blir dratt fram som en yrkesgruppe som har det spesielt tøft på jobb, mener jeg at mange sutrer, ja. Du spør om jeg tror det. Nei, jeg tror det ikke, jeg vet det. Man skal ikke finne seg i alt som lærer heller, men når jeg kjenner til lærere som sutrer (og blir sykemeldte, fordi det var dråpen, liksom,) fordi de fikk undervisning siste time fredag- i år igjen! Siste time fredag varer til 14.30 mener jeg at jeg kanskje har litt mer inside-iformation enn det du har.

SF: En kvinne som blir banket er pr.definisjon en person som har vanskelig for å sette foten ned. (I og med at hun fremdeles blir hos mannen sin, mener jeg.) Jeg tror ikke et slikt menneske er den første som kommer opp i konfliktsituasjoner i arbeidslivet, her snakker vi nok om en som finner seg i det meste, dessverre. Ellers synes jeg du har utrolig søkte problemstillinger. Det blir vanskelig å diskutere når du kommer opp med de mest tårevåte, rørende, men dog i aller høyeste grad fiktive problemstillinger med en gang noen ymter frampå å skru velferdskranen bittelittegranne igjen. Snyltere irriterer meg litt, men argumentasjonen din irriterer meg mer. Du tar utgangspunkt i at de fleste er syke, og at løsningen må være å finne ut hvorfor de er det og ta det derfra. Jeg vil også finne ut hvorfor folk er syke og prøve å få de syke fortest mulig i jobb igjen. Hvorfor så mange er "syke", trenger vi ikke forskere eller leger til å finne ut. Grunnen til all "sykdommen" er at det ikke lønner seg å være i arbeid i Norge. Det spiller ingen rolle økonomisk om man er i senga eller på kontoret. Det må gjøres noe med, og det er meg i grunn knekkende likegyldig hvordan det løses, men jeg synes virkelig problemet fortjener å bli tatt på alvor.

rine skrev:

SF: En kvinne som blir banket er pr.definisjon en person som har vanskelig for å sette foten ned. (I og med at hun fremdeles blir hos mannen sin, mener jeg.) Jeg tror ikke et slikt menneske er den første som kommer opp i konfliktsituasjoner i arbeidslivet, her snakker vi nok om en som finner seg i det meste, dessverre.

Ellers synes jeg du har utrolig søkte problemstillinger. Det blir vanskelig å diskutere når du kommer opp med de mest tårevåte, rørende, men dog i aller høyeste grad fiktive problemstillinger med en gang noen ymter frampå å skru velferdskranen bittelittegranne igjen. Snyltere irriterer meg litt, men argumentasjonen din irriterer meg mer. Du tar utgangspunkt i at de fleste er syke, og at løsningen må være å finne ut hvorfor de er det og ta det derfra. Jeg vil også finne ut hvorfor folk er syke og prøve å få de syke fortest mulig i jobb igjen. Hvorfor så mange er "syke", trenger vi ikke forskere eller leger til å finne ut. Grunnen til all "sykdommen" er at det ikke lønner seg å være i arbeid i Norge. Det spiller ingen rolle økonomisk om man er i senga eller på kontoret. Det må gjøres noe med, og det er meg i grunn knekkende likegyldig hvordan det løses, men jeg synes virkelig problemet fortjener å bli tatt på alvor.

Du tar konkret og faktisk totalt feil i dine antagelser her.

Det er heller ikke fiktivt at svært mange blant oss har belastninger i livet som i perioder kan være tøffe.

Å...kom du med en historie fra virkeligheten igjen? Mange har belastninger i livet som kan være tøffe, det er det ingen tvil om. Spørsmålet er vel om det er det offentlige Norge sin oppgave å finansiere alle disse belastningene. Kanskje vi kunne snu hele disksusjonen på flisa og dra fram alle de tragiske historiene fra offentlig skole og helsevesen? Foreldre som sliter med å få hjelpe til funksjonshemmede barn, elever som får lutfveisinfeksjoner av mugg i klasserommene fordi kommunen bruker opp altfor mye av pengene på voksne som mener de har rett og krav på full lønnskompensasjon i alle tenkelige og utenkelige motgangssituasjoner her i livet. Jeg kjenner mange slike historier, og de er heller ikke fiktive. Mange lider pga den ordningen vi har i dag også, SF, det kan virke som om du ikke helt klarer å se den siden av saken?

Nettopp fordi lærere til stadighet blir dratt fram som en yrkesgruppe som har det spesielt tøft på jobb, mener jeg at mange sutrer, ja. Du spør om jeg tror det. Nei, jeg tror det ikke, jeg vet det. Man skal ikke finne seg i alt som lærer heller, men når jeg kjenner til lærere som sutrer (og blir sykemeldte, fordi det var dråpen, liksom,) fordi de fikk undervisning siste time fredag- i år igjen! Siste time fredag varer til 14.30 mener jeg at jeg kanskje har litt mer inside-iformation enn det du har.
skrev rine

Sagt det før, du må jobbe i en veldig spesiell kultur.

Teflona skrev:

Sagt det før, du må jobbe på i en veldig spesiell kultur.

Det tror jeg ikke.

rine skrev:

Det tror jeg ikke.

Du tror det er normalt, da? At skolen som arbeidsplass har dette problemet?

rine skrev:

Å...kom du med en historie fra virkeligheten igjen? Mange har belastninger i livet som kan være tøffe, det er det ingen tvil om. Spørsmålet er vel om det er det offentlige Norge sin oppgave å finansiere alle disse belastningene. Kanskje vi kunne snu hele disksusjonen på flisa og dra fram alle de tragiske historiene fra offentlig skole og helsevesen? Foreldre som sliter med å få hjelpe til funksjonshemmede barn, elever som får lutfveisinfeksjoner av mugg i klasserommene fordi kommunen bruker opp altfor mye av pengene på voksne som mener de har rett og krav på full lønnskompensasjon i alle tenkelige og utenkelige motgangssituasjoner her i livet. Jeg kjenner mange slike historier, og de er heller ikke fiktive. Mange lider pga den ordningen vi har i dag også, SF, det kan virke som om du ikke helt klarer å se den siden av saken?

Har jeg noensinne gitt uttrykk for noe som helst annet enn at jeg ser det hensiktsmessig å få folk ut i jobb?

Har jeg ikke skrevet ørten innlegg i denne tråden for å redusere kostnadene til sykelønn? Men at det er et poeng at det går an å gjøre det på en positiv måte. Som vil sørge for at syke får det bedre også - fremfor å gå løs på dem?

Jeg har store problemer med å forstå hvorfor du er så imot å behandle syke og så opptatt av å mistenkeliggjøre dem isteden.

Teflona skrev:

Du tror det er normalt, da? At skolen som arbeidsplass har dette problemet?

Det er virkelig ikke mitt inntrykk.

Teflona skrev:

Du tror det er normalt, da? At skolen som arbeidsplass har dette problemet?

Eksempelet var tatt fra RL, ja, men selvfølgelig tok jeg det verste eksempelet. Alle skoler har nok ikke slike problemer, men alle har nok sutrere, tipper jeg. At lærere, generelt, er mer sutrerte (og føler seg mer mobbet) enn andre grupper med lignende arbeidsbelastning (helsepersonell, politi) er jeg helt overbevist om. (Pokker, nå får jeg pepper i pedagogforumet igjen.. )

smilefjes skrev:

Har jeg ikke skrevet ørten innlegg i denne tråden for å redusere kostnadene til sykelønn? Men at det er et poeng at det går an å gjøre det på en positiv måte. Som vil sørge for at syke får det bedre også - fremfor å gå løs på dem?

Jeg har store problemer med å forstå hvorfor du er så imot å behandle syke og så opptatt av å mistenkeliggjøre dem isteden.

Jeg er ikke imot å behandle syke mennesker, men all den tid denne tråden handlet om sutrete nordmenn, har jeg null tro på at dine forslag om å behandle dem som syke kommer til å hjelpe på syketallene.

smilefjes skrev:

Det er virkelig ikke mitt inntrykk.

Hvor lenge hadde du jobbet i skolen sa du?

rine skrev:

Jeg er ikke imot å behandle syke mennesker, men all den tid denne tråden handlet om sutrete nordmenn, har jeg null tro på at dine forslag om å behandle dem som syke kommer til å hjelpe på syketallene.

Greia er at man da ihvertfall får gjort noe for de som virkelig er syke. Det sparer penger det og. Og når apparatet er på plass så de som virkelig er syke er ivaretatt så er det også lettere å gjøre noe med de som ikke egentlig er syke. Da vet man mer om hvem de er. Da kan man også se på hva som er greia med disse. Om de har et rusproblem så kan man bedre identifisere dette når vi faktisk kan behandle det hvis det bare er en vond skulder - og det viser seg at det egentlig ikke var skulderen som var greia.

Jeg kan for eksempel godt se at det kan være smart med en gradering. Dersom du er sykemeldt og ikke følger opp det opplegget legen foreskriver så reduseres sykepengene. Har du vondt i armen så må du faktisk jobbe med å ikke ha det mer. Du må legge frem kvitteringen på at du har vært og trent sammen med kravet om sykepenger. For eksempel. Men jeg mener at det er avgjørende å ha noe å tilby. Det er bare tull å ha folk gående og bli sykere og sykere, klage på at de koster penger og samtidig ikke tilby dem noe så de blir bedre.

rine skrev:

Hvor lenge hadde du jobbet i skolen sa du?

Det sa jeg ikke. Jeg sa at det var ikke mitt inntrykk at det var vanlig at lærere sykemelder seg fordi de er misfornøyde med timeplanen.

Jeg kjenner at jeg er både sjokkert og litt stum her jeg sitter, uten evne til å si noe særlig fornuftig i grunn. En til safran, kie og Smilefjes iallefall, det er sikkert.

Jeg tror forøvrig at (vi) de med usynlige plager kanskje ville plagdes enda mindre om vi slapp slike holdninger som Rine viser i denne tråden. Om vi slapp følelsen av å måtte forsvare sykdommen vår hele tiden. Det er faktisk både vondt, slitsomt og frustrerende. Og jeg tror mange bruker lang tid på å tørre være sosial, og jeg tror mange gjemmer seg inne selv på en god dag, i frykt for hva andre måtte tro. Og dessverre er det mange "Rine" der ute.

Jeg skulle forresten gi rine en rød prikk, min første ever, og så klarte jeg gi en grønn.

Necesario skrev:

Jeg skulle forresten gi rine en rød prikk, min første ever, og så klarte jeg gi en grønn.

smilefjes skrev:

Hey! Jeg er jo ikke vant med å gi rød?! 😮
Og dessuten ser jeg på NM. 😛

Men nå har jeg jo sagt at jeg syntes hun fortjente en rød.

Necesario skrev:

Hey! Jeg er jo ikke vant med å gi rød?! 😮
Og dessuten ser jeg på NM. 😛

Men nå har jeg jo sagt at jeg syntes hun fortjente en rød.

Det er verre skjebner enn å ikke klare å dele ut tyttebær.

smilefjes skrev:

Det er verre skjebner enn å ikke klare å dele ut tyttebær.

Dessuten har jeg tatt 2 paracet og 1 pinex forte pga smerter, så jeg er i grunn dopa. 😛

Necesario skrev:

Dessuten har jeg tatt 2 paracet og 1 pinex forte pga smerter, så jeg er i grunn dopa. 😛