Nordmenn sutrer seg til sykmelding

Rine - hva er din definisjon på sykdom/skade/lyte som er utgangspunktet for folketrygdloven?[/quot

Katta skrev:

Rine - hva er din definisjon på sykdom/skade/lyte som er utgangspunktet for folketrygdloven?[/quot

Hele lovverket rundt sykepenger forutsetter at en person har sykdom/skade/lyte. Det har vært diskutert i årtier hva som er sykdom god nok. Du gir inntrykk av å ha tanker rundt hva som er sykdom i denne sammenhengen, jeg er nysgjerrig hvordan du definerer sykdom.

Jeg lurer også på hva rine mener er sykemeldingsårsak som ikke burde være det.
Og enda mer på hvorfor du mener at du ut fra erfaring fra ditt eget yrkesliv som tross alt er for nesten ingenting å regne i den store sammenhengen mener å vite så mye mer om dette enn alle andre.

Tidlig i denne diskusjonen ble det snakk om de arbeidstakerne som kjempet med nebb og klør for å holde seg på jobb, i 100% stilling, koste hva det koste ville. Sitte i en stilling de kanskje ikke var kapabel til å sitte i på gitte tidspunkt.
I den idéelle verden, hvor det ikke går på økonomi f.eks. hadde nok mange innsett sine begrensninger, gått ned i prosent, evt. funnet en annen jobb de ville fungert bedre i.

I realiteten er det ofte arbeidstakeren selv, gjerne en med "flink pike-kompleks" som er den siste til å innse, og i allefall godta sine begrensninger. Det ender gjerne med at vedkommende går på en pansersmell. At man da skal lese at man kan takke seg selv for at man ikke så faresignalene og har havnet i uføret, er helt meningsløst. Det er steintøft nok å til slutt be om hjelp, gjerne etter å ha presset seg til det umenneskelige for å få ting til å gå rundt.

Har ikke vedkommende veldig oppmerksomme kolleger og ledere kan hun få gå slik i lange tider uten at noen tar affære. Og jeg skal love deg at det ikke er enkelt for pårørende hjemme å sette ned foten og kreve tiltak heller. Psykisk sykdom er skummelt nok i seg selv, om man ikke i tillegg skal bli mistenkeliggjort. Hvor mange tror dere ikke har ønsket at legen hadde sendt dem ut med etpar krykker så de i allefall så litt syk og svak ut?

Jeg vil slå et slag for å forbedre HR/personalpolitikken rundt omkring. Det er utrolig hva som kan tas tak i "fra oven" før det får gått så langt at en arbeidstaker er ute i langtidssykemelding. Og jeg snakker IKKE primært om mistrivsel, mobbing etc., men at vi ser hverandre. At vi jobber sammen i team. At vi avløser, tilrettelegger og finner alternativer.

Perhonen skrev:

Fra hvem? Hun har spurt nav, fastlegen og sykehuset. Det må jeg finne ut mer om. Tusen takk Billa. 🙂

Dette fant jeg på NAV www.nav.no/Helse/Sykt+barn+eller+familie/Pleiepenger

Lette tidligere i uken fordi en av de ansatte har et barn som har vært sykt, og dermed har selvsagt foreldrene vært hjemme med h*n. For min del blir det mer at jeg som arbeidsgiver krever pleiepenger i etterkant. Det er god familiepolitikk å gi lønnet velferdspermisjon når nære familiemedlemmer er syke.

Eller så kan det også søkes om omsorgspenger fra NAV hvis alle egenmeldingene ved sykt barn er brukt opp. Det må dokumenteres at alle dagene med egenmelding er brukt opp, og dagene utover det må dokumenteres med en legeerklæring.

smilefjes skrev:

Enda kjappere - hva er det? Er ikke det sånn hundre kroner dagen minus skatt eller noe?

Jeg mener bestemt at man får sin vanlige lønn. Mulig det er begrenset oppad til 6G.
Mannen min var hjemme på pleiepenger i 2 mnd, da vi endelig fikk ta med oss mellomste hjem fra nyfødt.

rine skrev:

Hele lovverket rundt sykepenger forutsetter at en person har sykdom/skade/lyte. Det har vært diskutert i årtier hva som er sykdom god nok. Du gir inntrykk av å ha tanker rundt hva som er sykdom i denne sammenhengen, jeg er nysgjerrig hvordan du definerer sykdom.

smilefjes skrev:

Jeg lurer også på hva rine mener er sykemeldingsårsak som ikke burde være det.
Og enda mer på hvorfor du mener at du ut fra erfaring fra ditt eget yrkesliv som tross alt er for nesten ingenting å regne i den store sammenhengen mener å vite så mye mer om dette enn alle andre.

Først: SF: Hadde det bare vært jeg som mente at det er for mange som sutrer og ikke egentlig er syke, hadde vi vel neppe hatt denne debatten. Jeg kan før øvrig ikke se at du, som sikkert jobber i en privat bedrift som har 2% sykefravær skal være kvalifisert til å vite så mye mer om sykemeldingsgrunner enn jeg?

Jeg stiller spørsmålstegn ved de fleste utbrent og "møtt veggen" diagnoser, folk med diffuse muskel- og skjelettplager som klarer alle andre ting enn å være på jobb. F.eks. Jeg har selvfølgelig mange konkrete eksempler som jeg ikke vil nevne på åpent forum, men jeg synes f.eks det er "juks" når eldre mennesker som er lei jobben og kan førtidspensjonere seg, sykemelder seg de to siste årene før de når pensjonsalder fordi de da sikrer seg fullt opptjent pensjon, noe de ikke får hvis de går av ett eller to år for tidlig.

Ellers er jeg enig med DM at det finnes grupper som har altfor lav lønn og at disse burde komme seg opp i en lønn det går an å leve for før man diskuterer evt. kutt i sykelønnen.

En annen løsning: (siden man er redd for at kutt vil føre til at syke går på jobb og at flertallet av Norges befolkning sulter ihjel, eller i det minste må gå med for små sko...) Hva med bonus til de som har veldig lite sykefravær? Det vil jo ikke bli en "straff" for noen, bare fungere som en motivasjon. Hva synes dere om det?

rine skrev:

Jeg stiller spørsmålstegn ved de fleste utbrent og "møtt veggen" diagnoser, folk med diffuse muskel- og skjelettplager som klarer alle andre ting enn å være på jobb.

Her kjenner jeg at jeg hisser meg opp, for dette er bare nok et eksempel på at du ikke evner å sette deg inn i andres situasjon. Jeg er glad for at du ikke har opplevd å være i denne gruppen, Rine. For det tror jeg du hadde taklet særs dårlig.

Jeg synes rine er både kjepphøy og lite villig til å se utenfor sin egen - etter min oppfatning - snevre sfære her, men jeg tror også at det synet hun forfekter deles av veldig mange andre i dette landet. Desverre.

safran skrev:

Her kjenner jeg at jeg hisser meg opp, for dette er bare nok et eksempel på at du ikke evner å sette deg inn i andres situasjon. Jeg er glad for at du ikke har opplevd å være i denne gruppen, Rine. For det tror jeg du hadde taklet særs dårlig.

Jeg skjønner at det kan være kjipt å være dødssliten og luta lei jobben sin, (ja, jeg har vært der mange ganger...) men siden det har gått inflasjon i de diagnosene, synes jeg man bør vurdere om de skal kvalifisere til sykelønnsutbetaling. Dere spurte, og det var det beste svaret jeg kunne komme opp med, selv om jeg skjønner at det jeg skrev var veldig generelt og ufølsomt og sikkert vel egnet til å trykke på mange tær.

rine skrev:

Jeg skjønner at det kan være kjipt å være dødssliten og luta lei jobben sin, (ja, jeg har vært der mange ganger...) men siden det har gått inflasjon i de diagnosene, synes jeg man bør vurdere om de skal kvalifisere til sykelønnsutbetaling. Dere spurte, og det var det beste svaret jeg kunne komme opp med, selv om jeg skjønner at det jeg skrev var veldig generelt og ufølsomt og sikkert vel egnet til å trykke på mange tær.

Dette forteller meg at du ikke vet stort om det å være utbrent.

rine skrev:

En annen løsning: (siden man er redd for at kutt vil føre til at syke går på jobb og at flertallet av Norges befolkning sulter ihjel, eller i det minste må gå med for små sko...) Hva med bonus til de som har veldig lite sykefravær? Det vil jo ikke bli en "straff" for noen, bare fungere som en motivasjon. Hva synes dere om det?

Jeg syns egentlig ikke så mye om det heller. Joda, man vil kanskje motivere noen snyltere til å faktisk jobbe i stedet for å gå hjemme, men en kronisk syk/småbarnsforeldre med barn som er mye syke vil nok bli urettferdig rammet her. Det vil bli enda en ting man går glipp av fordi man er så uheldig å være syk.
Jeg skjønner ikke hvorfor du plent vil at folk skal stille på jobb for enhver pris? Det viktigste her må jo være å syke mennesker friske, og i stand til å jobbe igjen, sånn som bl.a. smilefjes skriver om her.

Det må da være bedre at lege og pasient dokumenterer hva man gjør for å forsøke å bli frisk, enn å enten straffe for å ikke være frisk nok til å møte på jobb/belønne for å stille på jobb, selv om man gjerne heller burde vært borte fra arbeidet, og forsøkt å bli frisk.
Joda i noen tilfeller kan man bli frisk, selv om man jobber, men andre tilstander gjør at man faktisk ikke har energi til både å gå på jobb og gjøre det som man blir frisk av. Da mener jeg at man må prioritere å bli frisk for så å kunne gå på jobb og yte fullt igjen.

Frøken Rattata skrev:

Dette forteller meg at du ikke vet stort om det å være utbrent.

Jeg visste at den kom til å komme. Jeg mener bestemt at utbrent-diagnosen blir misbrukt, men du står selvfølgelig fritt til å være uenig.

Hannah skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor du plent vil at folk skal stille på jobb for enhver pris?

.

Jeg vil ikke at syke mennesker skal stille på jobb for enhver pris, jeg vil at "syke" skal gjøre det. Jeg har hele tiden forholdt meg til artikkelen i HI (som helt svarer til mine egne oppfatninger om sykelønnsproblemet i Norge) og mener altså at det må settes strengere grenser for hva som oppfattes som sykdom og hva som bare er et behov for en time- out fra jobb, og derfor bør være egenfinansiert.

rine skrev:

Jeg skjønner at det kan være kjipt å være dødssliten og luta lei jobben sin, (ja, jeg har vært der mange ganger...) men siden det har gått inflasjon i de diagnosene, synes jeg man bør vurdere om de skal kvalifisere til sykelønnsutbetaling. Dere spurte, og det var det beste svaret jeg kunne komme opp med, selv om jeg skjønner at det jeg skrev var veldig generelt og ufølsomt og sikkert vel egnet til å trykke på mange tær.

Du sier at du "stiller spørsmålstegn ved de fleste utbrent og "møtt veggen" diagnoser, folk med diffuse muskel- og skjelettplager som klarer alle andre ting enn å være på jobb". Det var ikke bare ufølsomt, det var bent frem arrogant og trangsynt. Forstår du ikke at du tråkker på folk som faktisk er syke? Forstår du at det kan være sårende å få sånne kommentarer, og vite at man blir uglesett fordi man har smerter som gjør det umulig å jobbe? Det har lite med å være luta lei jobben å gjøre. Til din opplysning så er det mange som går i årevis med diffuse muskel og skjelettplager før de til slutt får en diagnose. Som kanskje lyder bedre i dine ører og rettferdiggjør sykemeldingen. Og så er det faktisk sånn at selv de som er sykemeldte trenger å gjøre noe. De sitter ikke bare på stas, man blir nemlig ikke nødvendigvis frisk av det heller.

rine skrev:

Jeg visste at den kom til å komme. Jeg mener bestemt at utbrent-diagnosen blir misbrukt, men du står selvfølgelig fritt til å være uenig.

Det er bare så veldig påtagelig at du mener at du sitter inne med så kjekke definisjoner av hva som er verdt å være sykmeldt for og ikke. Og om utbrenthet ER en reell diagnose eller ikke. Og at om det blir mye av en spesiell diagnose så blir den misbrukt istedetfor at det faktisk kan være et symptom på ting i samfunnet som kanskje burde være gjort noe med. Her tenker jeg også på din evne til å definere hva som er mobbing og ikke (gidder ikke lete opp og referere innlegget). Det er på grensen til kvalmende, faktisk. Og jeg er ikke nødvendigvis uenig i alt du sier, men jeg hadde likt særdeles dårlig å ha deg som representant for synet på å få ned sykefraværet.

rine skrev:

Jeg vil ikke at syke mennesker skal stille på jobb for enhver pris, jeg vil at "syke" skal gjøre det. Jeg har hele tiden forholdt meg til artikkelen i HI (som helt svarer til mine egne oppfatninger om sykelønnsproblemet i Norge) og mener altså at det må settes strengere grenser for hva som oppfattes som sykdom og hva som bare er et behov for en time- out fra jobb, og derfor bør være egenfinansiert.

Men med dine løsningsforslag her, tvinger man jo folk som er syke til å strekke seg mer enn de kanskje strengt tatt bør også. Det rammer alle, og ikke bare de "syke". Selv om det er de du vil luke ut.

Det har skjedd en endring i sykdomsbildet de siste årene. Ikke så mye i hvordan folk har det tror jeg, men i hva som regnes som sykdom/diagnose i medisinsk forstand. Sykdommer har forskjellig status. Sykdommer som rammer hjerte og lunger har høyere status enn sykdommer som rammer nervesystemet og muskel/skjelett. De siste tiårene har to ting skjedd parallelt - kvinner har i økende grad blitt arbeidstagere på lik linje med menn, og typiske "kvinnesykdommer" har i økende grad fått en entydig diagnose og status i helsevesenet og trygdesystemet. Diagnoser som fibromyalgi og ME eksisterte ikke for noen tiår siden. Selv om hele sykdomsforløpet med årsakssammenhenger og behandling i disse tilfellene ikke er helt kartlagt ennå er det ingen tvil om at sykdommene for de det gjelder er høyst reelle og minst like invalidiserende som sykdommer med høyere status, for eksempel angina eller isjias.

Jeg synes det er vanskelig å mene noe som helst i forhold til hvilke sykdommer som er verdige sykmelding og hva som bare er "plager" man bør kunne leve med og som er den enkeltes problem. Det er noe av dette som gjør det du skriver så provoserende, Rine, det virker som du tar utgangspunkt i at kun håndfaste diagnoser som tradisjonelt har høy staus og i stor grad rammer menn teller som sykdom. Der går du imot utviklingnen i medisinske miljøer. Jeg tror man godt kan diskutere terskelen for å bli hjemme fra jobb, hvordan man skal få sykmeldte fort tilbake i jobb igjen (aktivitet/behandling) og selve oppbygningen av sykelønnsordningen. Men det blir med en vond bismak når det insinueres at endel som virkelig føler seg dårlige spiller syke. Og at målet så til de grader helliger midlet at hvis man får ned utgiftene til sykelønnsordningen uten at det har store konsekvenser i et samfunnsperspektiv, spiller det liten rolle at det er en god del mennesker vil oppleve å få tryggheten rasert og levestandarden redusert betraktelig.

rine skrev:

I og med at jeg er i arbeidslivet

Jeg må bare spørre, siden du skriver til meg og siden jeg har skrevet om min sykmelding: Var dette ment som et lite stikk i siden til meg?

Hannah skrev:

Jeg syns egentlig ikke så mye om det heller. Joda, man vil kanskje motivere noen snyltere til å faktisk jobbe i stedet for å gå hjemme, men en kronisk syk/småbarnsforeldre med barn som er mye syke vil nok bli urettferdig rammet her. Det vil bli enda en ting man går glipp av fordi man er så uheldig å være syk.
.

Man får jo den vanlige lønnen sin? :skjønner ikke problemet:

safran skrev:

Du sier at du "stiller spørsmålstegn ved de fleste utbrent og "møtt veggen" diagnoser, folk med diffuse muskel- og skjelettplager som klarer alle andre ting enn å være på jobb". Det var ikke bare ufølsomt, det var bent frem arrogant og trangsynt. Forstår du ikke at du tråkker på folk som faktisk er syke? Forstår du at det kan være sårende å få sånne kommentarer, og vite at man blir uglesett fordi man har smerter som gjør det umulig å jobbe? Det har lite med å være luta lei jobben å gjøre. Til din opplysning så er det mange som går i årevis med diffuse muskel og skjelettplager før de til slutt får en diagnose. Som kanskje lyder bedre i dine ører og rettferdiggjør sykemeldingen. Og så er det faktisk sånn at selv de som er sykemeldte trenger å gjøre noe. De sitter ikke bare på stas, man blir nemlig ikke nødvendigvis frisk av det heller.

Frøken Rattata skrev:

Det er bare så veldig påtagelig at du mener at du sitter inne med så kjekke definisjoner av hva som er verdt å være sykmeldt for og ikke. Og om utbrenthet ER en reell diagnose eller ikke. Og at om det blir mye av en spesiell diagnose så blir den misbrukt istedetfor at det faktisk kan være et symptom på ting i samfunnet som kanskje burde være gjort noe med. Her tenker jeg også på din evne til å definere hva som er mobbing og ikke (gidder ikke lete opp og referere innlegget). Det er på grensen til kvalmende, faktisk. Og jeg er ikke nødvendigvis uenig i alt du sier, men jeg hadde likt særdeles dårlig å ha deg som representant for synet på å få ned sykefraværet.

Jeg mener ikke at jeg sitter med svaret på hva som er sykdom og ikke, men noen spurte, og jeg svarte, så godt jeg kunne. For å presisere litt: Jeg mener at det er i denne gruppen man finner de menneskene som aartikkelen i HI sikter til. At noen faktisk har reelle muskelsykdommer og er reelt deperimerte, tviler ikke jeg heller på, men det er her (i disse sykdomsgruppene) det er lettest å gjemme seg når det egentlig kanskje bare er livet som går en litt imot.

Dere som er så fryktelig uenige med meg: Mener dere at artikkelen i HI tar helt feil?