Nordmenn sutrer seg til sykmelding

Jeg kjenner en som gikk sykmeldt i mange mnd i fjor pga at han ventet på en operasjon (knær). Han jobber i byggebransjen, og som mange vet så var ikke akkurat 2009 et hurraår for de bedriftene. Og han sa selv at reaksjonen fra hans sjef var helt annerledes da, enn om det hadde vært for et par år siden liksom. Nå synes sjefen at det var helt greit at han gikk sykmeldt i 6 mnd, for det var jo en mann mindre å betale. Og nå trengte de han ikke. Sånn egentlig vil jeg tro det kan være papirarbeid i en sånn bedrift også, som en person kan gjøre selv om man venter på meniskoperasjon, men det var ikke snakk om det. Så noen ganger, for noen bedrifter, er sykmelding en veldig grei løsning, tror jeg. Og da blir vel innsatsen deretter også.

Jeg tror at de fleste klarer helt fint å takle reduksjon i lønn eller 1-2 karensdager i forbindelse med sykdom. Det som er det triste, er jo for de som i utgangspunktet kanskje såvidt får det til å gå rundt i løpet av en mnd. De vil få problemer ved en sånn løsning.
Jeg tror ikke at økonomiske bekymringer, uansett om bekymringen skulle gå på om man mister hjemmet sitt, eller om man må avbestille sydenturen som man har lovet barna sine, er noe godt utgangspunkt for å få noen friske og tilbake i jobb.

Billa skrev:

Så kan man gjerne peke på arbeidsgivere, dårlige ledere, generøse leger, unfalne NAV-konsulenter osv osv. Men altså, jeg mener det kan være et poeng å ansvarliggjøre individet også. Hva kan sykmeldte selv bidra med?

Det er jeg helt enig med deg i ( ). Vi kan godt ansvarliggjøre individene mer. men jeg tror de trenger litt hjelp (så jeg vil ikke ansvarliggjøre dem helt, altså , sykefraværet er jo som du sier dyrt så det ville være dumt å stole på at folk flest faktisk vet hva som er best å gjøre i en slik situasjon). Jeg tror forebyggende helsearbeid kunne hatt noe for seg. Både for å hjelpe folk til å bruke kroppen riktig, og til å ha psykologiske verktøy til i bruk i konflikt- og sorg-situasjoner bl.a. Samt informere folk om hvordan de kan bruke helsevesenet bedre til å komme seg fortere tilbake i jobb. Men det er jo klart at folk stoler på legen sin, når legen gir sykemelding.

Billa skrev:

Problemet er ikke blåst ut av proposjoner. Det er faktisk er stort, STORT problem at 1/3 av arbeidsstokken i Norge er mottagere av offentlig støtte fremfor å delta i arbeidslivet.

Det er jeg enig i at er et problem. Men disse tallene; 1/3 av arbeidsstokken, er ikke det en fin blanding av alle stønader? Det er vel ikke tilfelle at 1/3 av alle arbeidstakere i Norge til enhver tid er sykemeldte? (Og at vi trenger å gjøre noe med den berømte eldrebølgen er vel ikke noe nytt? )

Er det et holdningsproblem, så må vi opprette holdningskampanjer tenker jeg.

Billa skrev:

Kapasitet til å gjøre noen tanker om hva man selv vil med å være borte fra arbeidet, eller oppsummere aktivitet gjennom uka i noen korte ord bør alle ha, selv om de går til behandling.

Jada, "alle".

DM skrev:

Det er jeg enig i. Men disse tallene; 1/3 av arbeidsstokken, er ikke det en fin blanding av alle stønader? Det er vel ikke tilfelle at 1/3 av alle arbeidstakere i Norge til enhver tid er sykemeldte?

Er det et holdningsproblem, så må vi opprette holdningskampanjer tenker jeg.

Og så må det jo gjøres noe med blant annet turnusarbeidernes regler også. Sånn som det er nå så mister de ansatte rettighetene sine for tillegg om de trenger å tilrettelegge arbeidet sitt for å ikke bli sykmeldt, mens de beholder tilleggene sine om de blir sykmeldt. Man skal jo ikke straffes for å prøve å være i jobb heller.

DM skrev:

Den eneste forutsetningen jeg kan se for at sykelønns-forslaget ditt skal kunne fungere, er om man først får alle opp i en lønn som gjør at de kan ta vare på seg selv som enslig, og ha litt slingringsmonn å gå på dersom de skulle miste litt av lønnen når de ble syk. Avskaffe ordet lavtlønnsyrker, og sørge for at man er i stand til å klare seg i det samfunnet vi lever i på den lønnen en får. Og selv da (og selv om det i seg selv er en god idé), synes jeg at det finnes mange andre bedre idéer.

Som smilefjes sin om å sørge for at det er nok behandlere til å få folk på fote så fort som mulig. Gjøre det lettere for bedrifter å tilby goder som treningskort på helsestudio eller svømmehall, fysioterapeut i arbeidstiden, ergoterapeuter som passer på arbeidsstillinger og kommer med råd med jevne mellomrom, medarbeidersamtaler, veiledningssamtaler, mulighet til fleksibilitet i ulik grad. osv.

Per i dag er det flere bedrifter som tilbyr det du skisserer, blandt annet får vi treningstilskudd der jeg jobber. I dag blir dette lagt til som LØNN hos oss, og skal derfor inntektsbeskattes. Vips forsvinner over 25 % av bedriftens bidrag.

Billa skrev:

Per i dag er det flere bedrifter som tilbyr det du skisserer, blandt annet får vi treningstilskudd der jeg jobber. I dag blir dette lagt til som LØNN hos oss, og skal derfor inntektsbeskattes. Vips forsvinner over 25 % av bedriftens bidrag.

Ja, jeg er klar over det, så da er jo det et fint tiltak om reglene endres på dette området, ikke sant? Det må bli lettere for bedrifter å gi helsefremmende frynsegoder til sine ansatte (så kan de heller beskatte aviser og slike andre goder).

Det er sant, og hva man skal gjrøe med det, kommer an på hvem man synes de ødelegger mest for: skattebetalerne, eller de syke? Jeg synes det er viktigere å ha gode støtteordninger, og mener derfor at snyltere er en pris vi bare må betale for det. quote]

Men skal det bare vokse inn i himmelen mener du? Noen må bidra til inntektene som staten skal betale ut igjen. Tror du ikke etterhvert at vi kommer til å synes det blir fryktlig tungt når færre og færre deltar i selve verdiskapningen?

Når gode ordninger gjør at noen snylter og får penger de ikke har krav på, må vi tåle at de som sitter med ansvar for utbetalingene ser på hvordan de kan "luke ut" de som sutrer seg til å slippe å jobbe for lønnen de får.

Billa skrev:

Men skal det bare vokse inn i himmelen mener du? Noen må bidra til inntektene som staten skal betale ut igjen. Tror du ikke etterhvert at vi kommer til å synes det blir fryktlig tungt når færre og færre deltar i selve verdiskapningen?

Når gode ordninger gjør at noen snylter og får penger de ikke har krav på, må vi tåle at de som sitter med ansvar for utbetalingene ser på hvordan de kan "luke ut" de som sutrer seg til å slippe å jobbe for lønnen de får.

Jeg tror det koster mer å ta snylterne, både i penger og i respekt for de som er syke, enn det gjør å sette inn tiltak for å få folk fortere friske, minke sjansene for jobbslitasje, og å forebygge psykisk sykdom.

ming skrev:

Nå er ikke jeg Smilefjes, men med 80% inntekt i 10 måneder måtte vi definitivt prioritert annerledes. Solgt bilen og kjøpt en dårligere en, f.eks. Ungene kunne neppe fortsatt å være med i musikkskolen og i idrettsaktiviteter, ei heller i bokklubben. Vi kunne ikke reist for å besøke besteforeldre, og vi hadde definitivt måttet forringe kostholdet vårt (mindre sunn mat). Det hadde skortet på sportsutstyr (skisko som passer f.eks.). Osv. Vi hadde garantert ikke sultet ihjel, men jeg syns det er ganske provoserende at du helt oppriktig mener at det er OK at barn rammes på en sånn måte av foreldrenes sykdom! For det er barna som i hovedsak blir skadelidende, selv om det er kjipt for foreldrene også.

Og ja, det er mange unger som allerede er ekskludert fra fritidsaktiviteter, som allerede går med for små skisko på skidagene, som bare kan drømme om medlemsskap i bokklubb og som spiser usunn mat. Hva sånne familier må prioritere bort ved bortfall av 20% av (kanskje den eneste?) inntekten i 10 måneder, kan jeg bare fantasere om - og det er ikke hyggelige fantasier!

Men, hva hadde dere gjort hvis du skulle ut i fødselspermisjon?

Billa skrev:

Men, hva hadde dere gjort hvis du skulle ut i svangerskapspermisjon?

Døh! Det heter fødselspermisjon. (Kunne ikke dy meg, etter å ha sittet på fingrene en stund nå) :spikke:

Kanina skrev:

Jada, "alle".

Seriøst? Mener du at ikke alle (som ikke er i koma) bør klare å sette ned noen ord på et papir om hva de har gjort siden siste dialogmøte?

Billa skrev:

Men, hva hadde dere gjort hvis du skulle ut i svangerskapspermisjon?

Man kan vel velge 100 % ?

Kanina skrev:

Døh! Det heter fødselspermisjon. (Kunne ikke dy meg, etter å ha sittet på fingrene en stund nå) :spikke:

Takk, er så lenge siden jeg var der selv u see 😛 :løper opp og retter:

Billa skrev:

Men, hva hadde dere gjort hvis du skulle ut i svangerskapspermisjon?

Man kan jo velge 100% i en kortere periode enn om man velger 80% lønn (husker ikke akkurat uketall).

Kanina skrev:

Døh! Det heter fødselspermisjon. (Kunne ikke dy meg, etter å ha sittet på fingrene en stund nå) :spikke:

Er det ikke foreldrepermisjon det heter?

Billa skrev:

Problemet er ikke blåst ut av proposjoner. Det er faktisk er stort, STORT problem at 1/3 av arbeidsstokken i Norge er mottagere av offentlig støtte fremfor å delta i arbeidslivet. Hvem skal finansiere dette etterhvert?

1/3 av arbeidsstokken sykemeldte?

Billa skrev:

Hele problematikken er jo nettopp at altfor mange får en sykmelding i hånda og ny time om 4 uker (hvis man ikke bestiller time via mail da 🙄).

Men da er det jo faktisk legen man kan begynne med å endre på! Karensdager, nedsatt sykelønnsutbetaling bør være laaangt bak i rekka. Fordi det vil ramme mange som ikke får endret på situasjonen sin, og jeg er ikke enig i at disse skal ofres for å straffe snyltere.

Hannah skrev:

Jeg tror at de fleste klarer helt fint å takle reduksjon i lønn eller 1-2 karensdager i forbindelse med sykdom.

De fleste klarer sikkert det. Hva med de som ikke klarer det?

Billa skrev:

Men skal det bare vokse inn i himmelen mener du?

Dessuten er man jo uenige i akkurat dette. Vokser det virkelig inn i himmelen? Ja, det er mange som er syke og borte fra arbeidslivet, men forskere har jo også påpekt at det ikke er noen særlig høyere andel nå enn for 20 år siden. Som sagt tidligere: jeg er enig i at man kan diskutere bruken av skattepenger på diverse velferdsgoder. Det gjelder jo alt fra politi, skole, helsevesen, etc. Nå sist var det pensjonene som fikk unngjelde (og pensjonene kommer til å vokse inn i himmelen, det er det bare å innse). Helsevesenet får unngjelde hele tiden. Men å starte debatten med antydninger om at folk har så dårlig arbeidsmoral og alt var bedre før i tiden, ble helt feil fokus, mener jeg.

Necesario skrev:

Man kan vel velge 100 % ?

Jo, men de færreste gjør jo det. Og jeg lurte på om de som hevder at de vil måtte gjøre store, negative, endringer i hverdagen, heller da velger nettopp 100 % støtte i en kortere periode...

Billa skrev:

Så kan man gjerne peke på arbeidsgivere, dårlige ledere, generøse leger, unfalne NAV-konsulenter osv osv. Men altså, jeg mener det kan være et poeng å ansvarliggjøre individet også. Hva kan sykmeldte selv bidra med?

Bli friske. Det er bare det at det avhenger gjerne av flere enn en selv.
Jeg synes "ansvarliggjøringen" (jeg vet ikke om jeg synes fordommer og beskyldninger om latskap i alle kanaler er ansvarliggjøring) av individet er for ensidig, for fordomsfull og maniulerer i stor grad med en (for mange) allerede vond skyld- og skamfølelse for noe man ikke kan noe for.

Slik jeg oppfatter det virker det som om jobb #1 for en sykmeldt er å karre seg tilbake til jobb. Jeg mener at jobb #1 bør være å bli frisk.

I tillegg synes jeg den skjeve "ansvarliggjøringen" blir ganske feil når man tenker på hvor kapasiteten ligger. Det er den som ikke er den profesjonelle part, den med lite makt i situasjonen, den som har en allerede dokumentert redusert kapasitet som skal "ansvarliggjøres" og "være aktiv" osv. Det er en grunn til at folk sier at man jammen må være frisk for å være syk.

Derfor mener jeg at man i større grad bør ansvarliggjøre de profesjonelle partene. Og forhåpentligvis sørge for at det ikke er så innmari tilfeldig hva slags oppfølging man får, slik det er i dag.

Jeg synes forøvrig det er rimelig idiotisk at sykmeldtes samarbeidspartnere bedriver så stor ansvarsfraskriving som noen gjør der de gauler ut i media og andre steder. Dersom du er fastlege og synes at det er så mange som sutrer seg til sykmelding urettmessig, så ta grep, da! Man har da tross alt et ansvar for de sykmeldingene man skriver og dersom man føler at mange av sykmeldingene man skriver ut er unødvendige så blir det for teit å skyve hele ansvaret for det over på pasientene sine og si at de ikke har ansvarsfølelse. Jeg ville i alle fall ikke ha hatt en lege som ikke turte å gi sin reelle medisinske vurdering. Det er jo derfor jeg går til legen og ikke nabokjerringa.