Bør voldelige foreldre nektes samvær med barn?

Lille meg skrev:

Men er det dette vi snakker om? Vil ikke en forelder som "omtrent blir drept" melde dette til politiet slik at dette havner i rettsvesenet?

Jo, det er mye dette det snakkes om. Det at man er dømt for vold mot den andre parten i et parforhold gir ikke automatisk noen innvirkning på samværet i forhold til barn.

glitterchick skrev:

Hvis du leser tråden og artikkelen så ser du hvorfor det er formulert slik. Teofelia har et godt innlegg som tar for seg nettopp dette.

:lei av å diskutere med folk som ikke leser før de svarer:

🙄 joda, jeg har lest det som Teofelia har skrevet.

Jeg har trodd at rettsvesenet er den høyeste innstans, at dersom vedkommende blir frikjent for å utøve vold, så kan ikke f.eks barnevernet si at "joda, vedkommende HAR utøvd vold, derfor får ikke h*n ha samvær med sine barn.

Lille meg skrev:

Vil de få det bedre av at pappa (eller eventuelt mamma) ikke får lov til å delta i livet deres mer? Det syns jeg egentlig er det viktige spørsmålet, og dette spørsmålet kan ikke besvares generelt ut fra om far har grisebanket mor eller ei.

Nå er det jo sånn at foreldrevernet står veldig sterkt i dette landet, men jeg vil likevel svare et rugende JA til spørsmålet ditt. Barnet vil definitivt få det bedre uten en voldelig rollemodell i livet sitt.

Lille meg skrev:

Jeg vet i alle fall om barn som har blitt utsatt for vold av sine foreldre, men som likevel er glade i foreldrene og som ønsker å ha kontakt med dem. Det er slike ting jeg har i bakhodet når jeg kommenterer saker som dette. En diskusjon rundt samvær bør ta med også denne siden av problemstillingen

At barn er lojale til det selvutslettende skal ikke tas til inntekt for at samvær er bra.

Lille meg skrev:

Jeg syns man så lett sier "Nekt samvær" uten å også ta hensyn til at barn svært ofte har behov for å ha kontakt med begge foreldrene. SELV om foreldrene langt fra er perfekte.

Dette svarte Polyanna nettopp på: Samvær med tilsyn.

Polyanna skrev:

Lille meg: Samvær med tilsyn bør kunne dekke begge parter behov i sånne sammenhenger. For jeg er enig med deg at det kan hende det har en verdi for barn å ha kontakt med, vite hvem er, kjenne til, etc. en forelder, selv om denne ikke er egnet til å være forelder. Men det må være og oppleves trygt!

Jeg er selvsagt helt enig i at samværet både må være og må oppfattes som trygt. Men det viktige er jo at det er og føles trygt for barnet, tenker jeg. Selvsagt syns jeg ikke barn skal tvinges til samvær med en forelder de er redd for. 😱

him skrev:

Jo, det er mye dette det snakkes om. Det at man er dømt for vold mot den andre parten i et parforhold gir ikke automatisk noen innvirkning på samværet i forhold til barn.

Det er i alle fall ikke det som er overskriften i den artikkelen det lenkes til i første innlegg ... 😉

Lille meg skrev:

Jeg er selvsagt helt enig i at samværet både må være og må oppfattes som trygt. Men det viktige er jo at det er og føles trygt for barnet, tenker jeg. Selvsagt syns jeg ikke barn skal tvinges til samvær med en forelder de er redd for. 😱

Nå er det vel nettopp derfor dette forslaget har kommet opp, fordi barn som er redd forelder eller har grunn til å bli redd tvinges til samvær slik det fungerer idag. Det er ikke sånn at man ikke kan se alle sider av saken under vurdering, men har barnets beste i sentrum. Og jeg tør påstå at en foreldrer som banker den andre innenfor husets fire vegger umulig kan ha barnas beste i tankene. Og hvordan skjule vold mot den andre for barna hvis man bor under samme tak? Vanskelig. Og den vurderingen man da gjør, ved å utsette barna for dette, bør tas i betrakning når samvær skal bestemmes.

Lille meg skrev:

Det er i alle fall ikke det som er overskriften i den artikkelen det lenkes til i første innlegg ... 😉

Nei, beklager. Jeg roter sammen to saker. Den ene er om vold mot partneren automatisk skal regnes som vold mot barnet og den andre er bevisgraden.

Lykken skrev:

Og jeg tør påstå at en foreldrer som banker den andre innenfor husets fire vegger umulig kan ha barnas beste i tankene.

Kanskje ikke akkurat mens han/hun banker den andre. Men det trenger ikke nødvendigvis å bety at han/hun ikke vil ha barnas beste i tankene ved et annet høve.

Lykken skrev:

Og hvordan skjule vold mot den andre for barna hvis man bor under samme tak? Vanskelig. Og den vurderingen man da gjør, ved å utsette barna for dette, bør tas i betrakning når samvær skal bestemmes.

Det er jeg helt enig i. Alle forhold bør tas med når man vurderer samværet. Jeg er bare fryktelig fryktelig redd for alt som ligner på automatikk i slike saker.

Egentlig skulle jeg ønske det var mer tid og ressurser i slike saker. Flere proffe til å vurdere barna og å finne ut hvordan barna faktisk kunne få det bra.

Lille meg skrev:

Kanskje ikke akkurat mens han/hun banker den andre. Men det trenger ikke nødvendigvis å bety at han/hun ikke vil ha barnas beste i tankene ved et annet høve.



Det er jeg helt enig i. Alle forhold bør tas med når man vurderer samværet. Jeg er bare fryktelig fryktelig redd for alt som ligner på automatikk i slike saker.

Egentlig skulle jeg ønske det var mer tid og ressurser i slike saker. Flere proffe til å vurdere barna og å finne ut hvordan barna faktisk kunne få det bra.

Nei, alt er som regel ikke svart hvitt, men min personlige mening er at man som regel ikke er godt skikket som foreldrer hvis man er voldelig mot den andre forelderen.
Jeg tviler sterkt på at det noen gang vil gå automatikk i noe som helst, det må alltid være vurderinger bak, men rettspraksis og lovregler (eksisterende og manglende sådan) styrer jo mye nå.

Polyanna skrev:

Nei.

Men om man faktisk er så manipulerende at man koker sammen en voldsanklage og også er dyktig nok til å få folk til å tro på det hvis det ikke er sant, så er man jo KLART ganske forstyrret!

Det er en del eksempler på at dette forsøkes. Det er svært sjelden disse fullfører en rettsprossess. Det er rett og slett helt usannsynlig at man klarer å koke ihop en troverdig historie, lære den bort til barna og fremstå i alle settinger, døgnet rundt, overfor alle mennesker til enhver tid tilstrekkelig troverdig til at dette er særlig sannsynlig. De kvinner som forklarer at de er utsatt for vold møtes som en hovedregel med en skepsis så intens til dette at det ikke er til å tro. De får også beskjed temmelig umiddelbart om at det er uinteressant.

Barn som på feilaktig grunnlag får stans i samvær med en fungerende forelder har også betydelig andre reaksjoner enn barn som tas ut av en samværsordning med en som ikke fungerer. Førstnevnte går i sorg - sistnevnte blomstrer gjerne opp.

Myten om Den Onde Kvinnen som er så intelligent at hun klarer å sette seg inn i en mishandlingshistorie og presentere denne så troverdig at ingen - selv ikke eksperter med mange års erfaring - klarer å avsløre henne, bare for å endre en samværsløsning? Ikke særlig vanlig.

Denne diskusjonen er viktig.

Den går på hvems rettssikkerhet man skal velge at er viktigst. Per i dag er fars rettssikkerhet ansett som viktigst. Han skal betraktes som verdens beste far inntil det motsatte er bevist. I mange tilfeller er det helt udiskuterbart at dette går ut over barn som ender med mishandling og å få sine liv ødelagte.

Det andre ytterpunktet er der hvor man setter barnets rettssikkerhet høyere. Dette vil da gå på bekostning av fars retssikkerhet. Så skal vi da bestemme oss.

Er det verst at én far går glipp av samvær urettmessig eller at én unge bankes eller voldtas på samvær? Ti fedre? Ti barn? I dag er status hundre-null til far. Jeg syns ikke det er greit.

Og "far" og "mor" er her brukt av meg fordi det er den retningen disse relasjonen normalt går. Prinsippet er selvsagt kjønnsnøytralt.

For informasjonens skyld så har krisesentre rutiner for å sjekke sannhetsinnholdet i det de som kommer dit forteller. Jeg vil mene det er meget - MEGET - vanskelig å koke ihop en troverdig historie som passerer der.

Lille meg skrev:

Jeg er selvsagt helt enig i at samværet både må være og må oppfattes som trygt. Men det viktige er jo at det er og føles trygt for barnet, tenker jeg. Selvsagt syns jeg ikke barn skal tvinges til samvær med en forelder de er redd for. 😱

Selv om barnet ikke er redd for egen sikkerhet, tør jeg påstå at det er hevet over enhver tvil at det lider av å se/høre mamma eller pappa få bank.

Det er også rimelig sikkert at det å ha en voldelig rollemodell (som foreldre jo er), gjør det vanskelig å ha et normalt liv selv som voksen.

Men hva er det å "være forelder"?

Selv om man er helt uegnet til å være en person å bo eller leve sammen med, er man likevel uegnet til å være en man kan prate med om det som opptar en, bli sett av, le litt sammen med og bli elsket av?

Jeg er enig med de som sier at å frata et barn ALT samvær med en forelder som elsker det er en dramatisk ting FOR BARNET.

(Hvis man (faglig begrunnet) derimot mener at barnet tar skade av samvær også med tilsyn, at barnet blir redd og urolig av det og generelt taper mer enn det vinner, så er det selvsagt det som er viktigst)

Forøvrig er ikke forslaget slik at voldelige foreldre skal nektes samvær automatisk. Det man sier er at kravene skal senkes.
Disse kravene er da kravene til bevis i en rettssak om samvær. Ingen automatikk.
1) Det skal for defineres som vold mot barnet dersom det er begått vold mot mor.
2) Det trenger ikke foreligge dom i straffesak for å konkludere med at det er begått vold mot mor.
3) Det er presisert at det skal mer til enn at mor roper "voldsutøver".

smilefjes skrev:

Er det verst at én far går glipp av samvær urettmessig eller at én unge bankes eller voldtas på samvær? Ti fedre? Ti barn?

Dersom det var "forelder" mot "barn" det stod på, så ville jeg ikke vært i tvil - Teos prinsipp ville vært riktig.

Men som sagt, også barnet taper noe om det mister samvær med en fungerende far.

smilefjes skrev:

3) Det er presisert at det skal mer til enn at mor roper "voldsutøver".

Men hvor mye mer? Vurdert og besluttet av hvem?

Polyanna skrev:

Men hvor mye mer? Vurdert og besluttet av hvem?

Det står offentlige instanser. Det vil typisk være snakk om krisesenter, lege, sykehus, andre vitner man kan håpe at har sett noe eventuelt. Krisesentrene vil jo da ha meget høy kompetanse på dette.

Det er dommeren som skal avgjøre hva denne mener og tror til slutt. Men det det handler om er å redefinere voldsbegrepet til å omfatte at dersom det er begått vold mot mor så skal det sees på som at det også er begått vold mot barnet.

Dersom en mor med barnet sitt slås ned på åpen gate så vil de fleste forstå at gjerningsmannen har påvirket barnet sterkt. Også om han ga moren en is.

Dersom det er far som slår mor så burde det være innlysende at også dette sterkt påvirket barnet.

allium skrev:

Ved revisjon av barneloven i 2006 inneholdt odelstingsproposisjonen følgende:

[/left]

Så egentlig finnes det vel hjemmel for å stoppe samvær med voldelig forelder allerede - men vet vi om den blir brukt?

Kirsten Sandberg er en av de største ressursene vi har på dette i landet. Hun stiller sterkt spørsmålstegn og etterlyser at denne brukes i dagens aviser.