Bør voldelige foreldre nektes samvær med barn?

Lille meg skrev:

Hvordan kan du bevise at du ikke har slått noen?

På samme måten som det bevises at man har slått noen. Feks ved at barnepsykologer uttaler seg om hva de mener om barna. Barnahageansatte. Karaktervitner. Poenget her må jo være: "Hevet over rimelig tvil".

Brutus_ skrev:

Hun mener vel i de tilfellene der det viser seg at voldsanklager er grunnløse og kynisk brukes som brekkstang i barnefordelingsaker.

Hvis det viser seg, så er det vel ikke akkurat et problem lenger, er det?

Jeg ser selvfølgelig at det er problematisk med manipulerende mennesker. Jeg syns allikevel at man ikke kan lage et regelverk basert på de få som utnytter systemet, slik at det går utover de mange som kan a bruk for det.

United skrev:

Eh, har du lest at det er snakk om mennesker som har utøvd og utøver vold?

Det er snakk om mennesker som muligens har utøvd vold, men som ikke er dømt for det. Og det er snakk om vold mot mor (eller eventuelt far), ikke mot barn.

Vet du andre ting om traumer knyttet til det å miste en forelder enn det jeg gjør? For enten du tror det eller ei, så kan det være traumatisk å miste kontakten, selv med foreldre man ikke har hatt et veldig godt forhold til.

glitterchick skrev:

Mener du bort fra begge foreldrene? Det syns jeg i såfall ikke er en god løsning.

Foreldrene kan jo for eksempel få samvær under tilsyn. Eventuelt kan barnevernet ta en midlertidig avgjørelse på samvær hos enten far eller mor.

Som eksempel: Noen jeg kjenner. Fikk barn altfor unge, begge ganske umodne. Hun: Veldig lite fungerende mor. Ustabil. Alkohol. Stadig nye samboere. Han: Vanlig fyr, men ung og under utdanning. Nokså "macho" type. Miltærbakgrunn og veldig stor og sterk. Kan være temmelig brautende. Strengt tatt var ingen av dem spesielt godt egnet til å ha unger. Men han stablet på beina en stabil hverdag, og tok ansvar. Mor var glad til for å slippe.

Etter noen år: Mor vil ha omsorgen tilbake. Ny mann, nye barn. Barnefordelingssak. Og hun kaster ut voldsanklager. Det hadde vært et stormfullt forhold. Nok av folk hadde sett og hørt dem krangle. Han er en stor, sterk, brautende fyr.

Det endte (heldigvis) med at den voldsanklagede mannen fikk omsorg.

Om hun hadde vært hakket mer oppegående kunne hun sikkert sannsynliggjort volden langt mer (lest seg opp på ettervirkninger av vold hos voldsutsatte kvinner, typiske reaksjoner, etc.).

Det hadde selvsagt vært ille for faren i dette tilfellet, å ikke få omsorg for barnet.

Men virkelig verre enn verst: At barnet måtte vokse opp hos dette forstyrrede mennesket!

Lille meg skrev:

Det er snakk om mennesker som muligens har utøvd vold, men som ikke er dømt for det. Og det er snakk om vold mot mor (eller eventuelt far), ikke mot barn.

Jeg er uenig i at vold mellom foreldre ikke er vold mot barn. Det kan gi alvorlige psykiske traumer å se den ene forelderen omtrent bli drept. Jeg syns også at mennesker som viser at de har så lav impulskontroll og voldelig oppførsel ikke bør ha så mye med barn å gjøre, fordi sjansen for at de sprekker overfor dem også, er rimelig stor.

glitterchick skrev:

Jeg syns det er drøyt å påstå at man er manipulerende om man sannsynliggjør vold, men ikke orker en rettsak, altså. Men det var kanskje ikke det du mente?

Nei.

Men om man faktisk er så manipulerende at man koker sammen en voldsanklage og også er dyktig nok til å få folk til å tro på det hvis det ikke er sant, så er man jo KLART ganske forstyrret!

Skremmern skrev:

Er det DET du ble sittende igjen med etter å ha lest artikkelen? 🙄

kristine skrev:

For det første syns jeg de burde endre forslaget til at "voldelige foreldre" bør nektes samvær, ikke voldelige fedre.

Også syns jeg det skurrer når det ikke nødvendigvis skal foreligge en dom. Hvordan blir bevisbyrden? Hvem skal bestemme om vold er utført eller ikke? Og hva skjer dersom den som tidligere har utøvd volden tar det på alvor, går til behandling og kanskje finner ut av det så han/hun ikke lenger tyr til vold sånn som før?

Jeg leste det som Kristine la ut her og utrykket enighet om det.

🙄

him skrev:

Foreldrene kan jo for eksempel få samvær under tilsyn. Eventuelt kan barnevernet ta en midlertidig avgjørelse på samvær hos enten far eller mor.

Jeg syns fremdeles ikke det er en god løsning å ta et mulig traumatisert barn vekk fra omsorgspersonene sine, og ser heller ikke hvordan det skal gjennomføres. Det vil jo bli enormt kostbart. Midlertidig avgjørelse er vel det Teofelia snakker om i et tidligere innlegg også.

glitterchick skrev:

Hvis det viser seg, så er det vel ikke akkurat et problem lenger, er det?

For familien er det vel en ganske betydelig problem dersom den ene foreldren utsetter den andre for en falsk anklage med så alvorlige potensielle følger.

glitterchick skrev:

Jeg syns fremdeles ikke det er en god løsning å ta et mulig traumatisert barn vekk fra omsorgspersonene sine, og ser heller ikke hvordan det skal gjennomføres.

Ser ikke du at det å ta en avgjørelse i forhold til hva som er sant uten å kjøre en grundig prosess, vil være ren synsing? Og at en grundig prosess vil ta tid? Hvordan mener du man (og hvem er man?) skal vite hva som er sant "på sparket"?

him skrev:

Ser ikke du at det å ta en avgjørelse i forhold til hva som er sant uten å kjøre en grundig prosess, vil være ren synsing?

Jo. Hvor i allverden mener du at jeg sier noe annet? Jeg sier ingen steder at man ikke skal ha en grundig prosess, men jeg kan da vitterlig synes at du kommer med dårlige forslag til hva man gjør med barnet under denne prosessen.

glitterchick skrev:

Hvis det viser seg, så er det vel ikke akkurat et problem lenger, er det?

Heh. Problemet er nok snarere i de tilfellene der det ikke viser seg, altså at manipuleringen er vellykket. Jeg er helt enig i at det er i mindretallet av slike saker. Men det er en vanskelig avveining mellom å unngå å straffe uskyldige, og å beskytte mulige ofre.

Lille meg skrev:

Det er snakk om mennesker som muligens har utøvd vold, men som ikke er dømt for det. Og det er snakk om vold mot mor (eller eventuelt far), ikke mot barn.

Vet du andre ting om traumer knyttet til det å miste en forelder enn det jeg gjør? For enten du tror det eller ei, så kan det være traumatisk å miste kontakten, selv med foreldre man ikke har hatt et veldig godt forhold til.

Jeg kan ikke mye om traumer. Når du skiller klart mellom vold mot mor eller far, og vold direkte mot barn, blir jeg usikker på hvor mye du kan om det også.

Dessuten stilte du spørsmål ved om det bare er barn av "perfekte foreldre". som skal ha rett til å treffe og kjenne begge. Denne tråden omhandler de som er langt fra perfekte, den er om tilfeller der fravær av samvær eller samvær med tilsyn, kan være bedre enn vanlig samvær.

glitterchick skrev:

Jo. Hvor i allverden mener du at jeg sier noe annet? Jeg sier ingen steder at man ikke skal ha en grundig prosess, men jeg kan da vitterlig synes at du kommer med dårlige forslag til hva man gjør med barnet under denne prosessen.

For meg ser det ut som du foreslår at barnet skal være under omsorg av den som anklager den andre forelderen for vold. Og det vil bli problematisk, jeg kan ikke tenke meg noe annet.

glitterchick skrev:

Jeg er uenig i at vold mellom foreldre ikke er vold mot barn. Det kan gi alvorlige psykiske traumer å se den ene forelderen omtrent bli drept.

Men er det dette vi snakker om? Vil ikke en forelder som "omtrent blir drept" melde dette til politiet slik at dette havner i rettsvesenet?

Jeg prøver å tenke på barna oppe i det hele. Vil de få det bedre av at pappa (eller eventuelt mamma) ikke får lov til å delta i livet deres mer? Det syns jeg egentlig er det viktige spørsmålet, og dette spørsmålet kan ikke besvares generelt ut fra om far har grisebanket mor eller ei.

glitterchick skrev:

Jeg syns også at mennesker som viser at de har så lav impulskontroll og voldelig oppførsel ikke bør ha så mye med barn å gjøre, fordi sjansen for at de sprekker overfor dem også, er rimelig stor.

Har du noen statistikk på dette? Jeg syns man skal være forsiktig med å frata et barn rettigheten til to foreldre basert på at den ene forelderen har vist dårlig impulskontroll og utøvet vold mot et annet voksent menneske.

Lille meg: Samvær med tilsyn bør kunne dekke begge parter behov i sånne sammenhenger. For jeg er enig med deg at det kan hende det har en verdi for barn å ha kontakt med, vite hvem er, kjenne til, etc. en forelder, selv om denne ikke er egnet til å være forelder. Men det må være og oppleves trygt!

United skrev:

Jeg kan ikke mye om traumer. Når du skiller klart mellom vold mot mor eller far, og vold direkte mot barn, blir jeg usikker på hvor mye du kan om det også.

Jeg vet i alle fall om barn som har blitt utsatt for vold av sine foreldre, men som likevel er glade i foreldrene og som ønsker å ha kontakt med dem. Det er slike ting jeg har i bakhodet når jeg kommenterer saker som dette. En diskusjon rundt samvær bør ta med også denne siden av problemstillingen.

Jeg syns man så lett sier "Nekt samvær" uten å også ta hensyn til at barn svært ofte har behov for å ha kontakt med begge foreldrene. SELV om foreldrene langt fra er perfekte.