Bør voldelige foreldre nektes samvær med barn?

Jeg har fått dette spørsmålet på prikk, men synes det er greiere å svare på det i tråden]

prikk skrev:

Jeg håper ikke du mener at barn skal overtas av barnevernet mens man venter på en avgjørelse i rettsvesenet?

Jo, jeg mener faktisk det. Per i dag opprettholder man status quo mens man venter på en rettsak, det å gjøre en kuvending å si at man skal endre status til slik den kanskje blir etter en rettsak blir like feil.

Det som krasjer her er at dette er alvorlige saker som bør behandles grundig. Grundighet tar tid, og hva skal man da gjøre i mellomtiden? Jeg tror ikke noen mener at sakene ikke skal behandles grundig. Jeg mener i alle fall det.

Men hva skal gjøres i mellomtiden? Er det tanken at det endelige avgjørelsen bare skal flyttes fra en instans (domstolen) til en annen (hvem?)? Da kan i alle fall jeg love at instanser som tidligere var smidige og kunne agere raskt (eksempelvis krisesentre) ville bli trege, stive og byråkratiske. Grundige prosesser krever tid. Nettopp derfor mener jeg at man skal opprettholde den stive og trege prosessen, men åpne for midlertidige avgjørelser. Og jeg tenker meg at barnevernet vil være en bra plass for slike midlertidige avgjørelser. Og da må barnevernet stå fritt i sine midlertidige avgjørelser, uavhengig av om avgjørelsen går i om de mener det er best å opprettholde samværet, stoppe samværet eller ta over omsorgen for barna hvis de mener at de ikke greier å ta en avgjørelse. Jeg tviler på at det blir å skje så ofte, i de fleste tilfeller vil jeg tro at de vil ha greie synspunkter på hva som er best for barna, men man må alikevel være åpen for at det ikke er 100% sikkert at de vet det i alle tilfellene.

Det var min prikk.

I mellomtiden stanser den som har den daglige omsorgen samværet i dag. Det å sette barn på institusjon og omsorgsovertagelse av barnevern er traumatiserende hendelser. Mener du at dersom et barn har et hjem der det er trygt så skal man sette det på institusjon og traumatisere det fremfor å midlertidig stanse samvær i påvente av dom? Hvorfor?

SF og him: Misforstår dere ikke hverandre nå? Sånn som jeg har skjønt det så mener him med at "barnevernet overtar" at barnevernet står fritt til å bestemme hvor barnet skal være, men at det kan godt bestemme at det skal fortsette å være hos forelder med daglig omsorg eller det kan bestemme at akkurat det barnet skal på institusjon.

smilefjes skrev:

Det var min prikk.

Ja, jeg vet jo det. Jeg antak at du hadde en grunn til å si det per prikk og ikke i tråden. Men det å svare som jeg gjorde per prikk, hadde nok blitt litt vel mye.

smilefjes skrev:

I mellomtiden stanser den som har den daglige omsorgen samværet i dag. Det å sette barn på institusjon og omsorgsovertagelse av barnevern er traumatiserende hendelser. Mener du at dersom et barn har et hjem der det er trygt så skal man sette det på institusjon og traumatisere det fremfor å midlertidig stanse samvær i påvente av dom? Hvorfor?

Som jeg sa i innlegget mitt over, så vil det være flere alternativer. Enten
1) Fortsette samværet
2) Stoppe samværet
3) Eller si at barnevernet har ansvaret for omsorgen

Jeg sier også at altnativ 3 neppe kommer til å bli brukt, hovedsaklig fordi at med mindre krav til bevis vil være enklere å bruke 1) eller 2), men det må være åpning for at det skjer at barnevernet (eller en annen instans, barnevernet er det jeg mener er et rimlig valg) ikke vet hva som er riktig.

smilefjes skrev:

Forøvrig er ikke forslaget slik at voldelige foreldre skal nektes samvær automatisk. Det man sier er at kravene skal senkes.
Disse kravene er da kravene til bevis i en rettssak om samvær. Ingen automatikk.
1) Det skal for defineres som vold mot barnet dersom det er begått vold mot mor.
2) Det trenger ikke foreligge dom i straffesak for å konkludere med at det er begått vold mot mor.
3) Det er presisert at det skal mer til enn at mor roper "voldsutøver".

Ja, da forstår jeg bedre. Takk. Nok et eksempel på at det å diskutere ut fra avisoppslag ikke nødvendigvis er det beste.

Det blir snakket veldig mye om bevisførsel nå. Er det fordi alle er enige i hovedprinsippet om at hvis foresatt1 slår foresatt2, så skal foresatt1 nektes samvær med barna?

Jeg mener at man ihvertfall kan begynne der, nå med en gang, at hvis foresatt1 har fått besøksforbud mot foresatt2, så skal h'n heller ikke få møte barna. KISS.

Så kan man heller gå dypere inn og vurdere bevisførsel om et år, når man ser hvordan det funker i helt klare saker. Da får man også kjørt inn en praksis med mer BARNEvern (i motsetning til foreldrevern), og det vil bli lettere å stanse samværet i mindre klare saker.

En stans av samværet i en periode betyr ikke nødvendigvis at barnet aldri mer får se forelder1. Etterhvert vil det blir stort nok til å bestemme selv. Men mens barna er små så må de beskyttes mot andre, og mot seg selv.

Dersom barnevernet overtar omsorgen for et barn så hentes det ut av hjemmet og settes i fosterhjem, beredskapshjem eller på institusjon. Var det ikke det du mente skulle skje, him? Isåfall er jeg ikke så sjokkert som jeg var.

At barnevernet tar ansvar for å sikre barnet og gis makt til å vedta at samvær skal stanses inntil rettsavgjørelse feks - det hadde vært en fordel. I dag gjør de ikke det. Dermed løper den forelder som stanser samvær en høy risiko for å miste omsorgen til nettopp den andre forelderen.

Uten detaljkunnskap om saken spesielt så er det dette jeg antar skjedde i Kragerøsaken for eksempel. Mor hadde anmeldt far for vold og holdt ungen unna ham da hun var redd. Han krevde omsorgen og fikk den og det endte med at han drepte barnet med slegge for å straffe den nye dama si da hun avsluttet forholdet til ham.

gajamor skrev:

Det blir snakket veldig mye om bevisførsel nå. Er det fordi alle er enige i hovedprinsippet om at hvis foresatt1 slår foresatt2, så skal foresatt1 nektes samvær med barna?

Jeg mener at man ihvertfall kan begynne der, nå med en gang, at hvis foresatt1 har fått besøksforbud mot foresatt2, så skal h'n heller ikke få møte barna. KISS.

Så kan man heller gå dypere inn og vurdere bevisførsel om et år, når man ser hvordan det funker i helt klare saker. Da får man også kjørt inn en praksis med mer BARNEvern (i motsetning til foreldrevern), og det vil bli lettere å stanse samværet i mindre klare saker.

En stans av samværet i en periode betyr ikke nødvendigvis at barnet aldri mer får se forelder1. Etterhvert vil det blir stort nok til å bestemme selv. Men mens barna er små så må de beskyttes mot andre, og mot seg selv.

I dag brukes det aktivt som argument mot å gi voldelige menn besøksforbud overfor ekskoner at dette vanskeliggjør samvær.

allium skrev:

Nei. Besøksforbud skal man i dag kunne få kun på grunnlag av at man føler seg truet. Og det er en Fin Ting. Men hvis det kan få sånne følger, blir politiet nødt til å være strengere med besøksforbudene.

Det brukes allerede i dag som argument mot å ilegge besøksforbud da et besøksforbud vanskeliggjør samvær.

smilefjes skrev:

Dersom barnevernet overtar omsorgen for et barn så hentes det ut av hjemmet og settes i fosterhjem, beredskapshjem eller på institusjon. Var det ikke det du mente skulle skje, him? Isåfall er jeg ikke så sjokkert som jeg var.

Jeg mente egentlig to ting, og derfor ble det nok litt dårlig formulert.
Jeg mente at barnevernet skulle overta omsorgen for barna i den forstand at de kunne stoppe samværet eller bestemme at samværet kunne fortsette. Men jeg mente også at det må være en mulighet for barnevernet å hente det ut av hjemmet hvis barnevernet mener at det er den riktige avgjørelsen.

Jeg vil jo tro at en slik ordning vil føre til at samværet ble stoppet i de fleste saker, fordi de fleste ønsker seg en "føre var" holdning, kan sammenlignes med varetektsfengsling hvor man fenglser folk uten dom og med mindre beviser enn vanlig. I prinsippet er alle som er varetektsfenglset uskyldinge.

him skrev:

Jeg mente egentlig to ting, og derfor ble det nok litt dårlig formulert.
Jeg mente at barnevernet skulle overta omsorgen for barna i den forstand at de kunne stoppe samværet eller bestemme at samværet kunne fortsette. Men jeg mente også at det må være en mulighet for barnevernet å hente det ut av hjemmet hvis barnevernet mener at det er den riktige avgjørelsen.

Jeg vil jo tro at en slik ordning vil føre til at samværet ble stoppet i de fleste saker, fordi de fleste ønsker seg en "føre var" holdning, kan sammenlignes med varetektsfengsling hvor man fenglser folk uten dom og med mindre beviser enn vanlig. I prinsippet er alle som er varetektsfenglset uskyldinge.

Barnevernet henter jo ut barn ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt.
Men jeg er enig i at de burde kunne fatte hastevedtak på stans i samvær slik at den forelderen som har omsorgen slipper å bære risikoen for å miste hele omsorgen for barnet ved en samværsstans.

allium skrev:

Nei. Besøksforbud skal man i dag kunne få kun på grunnlag av at man føler seg truet. Og det er en Fin Ting. Men hvis det kan få sånne følger, blir politiet nødt til å være strengere med besøksforbudene.

Hvorfor skal vi godta at det gir sånne følger? Hvis forelder1 føler seg så truet av forelder2 at h'n får et besøksforbud, så mener jeg at ungene skal holdes langt unna. Jeg regner da med at det er et såpass skritt å få besøksforbud at man ikke får det på postordre, men at politiet må mene det er grunnlag for det?

gajamor skrev:

Hvorfor skal vi godta at det gir sånne følger? Hvis forelder1 føler seg så truet av forelder2 at h'n får et besøksforbud, så mener jeg at ungene skal holdes langt unna. Jeg regner da med at det er et såpass skritt å få besøksforbud at man ikke får det på postordre, men at politiet må mene det er grunnlag for det?

Det er høy terskel for å få besøksforbud som det er. Dette vil gjøre den enda mye høyere.

gajamor skrev:

Hvorfor skal vi godta at det gir sånne følger? Hvis forelder1 føler seg så truet av forelder2 at h'n får et besøksforbud, så mener jeg at ungene skal holdes langt unna. Jeg regner da med at det er et såpass skritt å få besøksforbud at man ikke får det på postordre, men at politiet må mene det er grunnlag for det?

Poenget er vel at et besøksforbud egentlig skal være ganske lavterskel å få innvilget (i teorien, i alle fall). Hvis person A føler seg truet av person B, så skal det kunne innvilges uten noen lang behandlingstid eller omfattende undersøkelser.

Hvis det skulle hatt implikasjoner utover at B ikke får nærme seg A, så måtte man lagt mye strengere føringer for hvem som fikk, og det måtte mye mer behandlingstid og nøyere utredninger til, og det er ikke bra.

Ergo bør disse holdes adskilt.

Jeg vet om damer som har fått gjennom besøksforbud fra eksen bare ved å troppe opp på politistasjonen og snakke med rette vedkommende. (De har fått det med god grunn altså.) Hadde det automatisk ført til stans i samvær, kunne ikke dette ha blitt innvilget uten videre og der og da.

Teo - alle får besøksforbud på samme måten.

Man går til politiet. Dersom de er enige gir de besøksforbud for en periode. Innen tre uker skal ileggelsen vurderes av retten som enten opprettholder besøksforbudet eller opphever det. Inntil retten har sagt sitt står politiets avgjørelse.

smilefjes skrev:

Man går til politiet. Dersom de er enige gir de besøksforbud for en periode. Innen tre uker skal ileggelsen vurderes av retten som enten opprettholder besøksforbudet eller opphever det. Inntil retten har sagt sitt står politiets avgjørelse.

Det er sikkert rett, men uansett så ble det innvilget (midlertidig) der og da. Jeg tviler på om man kunne gjøre det hvis man samtidig fratok far (unnskyld: den andre foreldren) samværsrett. Det er vel det du også sier, er det ikke?

Teofelia skrev:

Det er sikkert rett, men uansett så ble det innvilget (midlertidig) der og da. Jeg tviler på om man kunne gjøre det hvis man samtidig fratok far (unnskyld: den andre foreldren) samværsrett. Det er vel det du også sier, er det ikke?

Stemmer.

Politiet har normalt høy terskel for å si seg enig i at det skal gis besøksforbud der det er en samværsproblematikk. De kvinnene får altså ikke hjelp som det er i dag. Om besøksforbudet samtidig stopper samværet så vil de ha enda større problemer med å få hjelp.

Fra politiet har forkynt besøksforbudet så gjelder det ja - mens man venter på avgjørelse fra retten.

Men sånn høytspekulering uten at jeg har tenkt så nøye over det:

Hvorfor skal det være såpass høy terskel som det er å få besøksforbud egentlig? Om man lager en hypotetisk situasjon da, hvor en person ønsker besøksforbud fra en annen person og de ikke har felles barn eller noe annet som skulle tilsi konsekvenser for den personen som eventuelt får besøksforbudet, at h*n faktisk bare må la være å oppsøke personen. Burde det ikke være temmelig lav terskel for å få besøksforbud? Om en gal arbeidskollega eller en tidligere kjæreste ønsker besøksforbud for meg så spiller det jo ingen rolle om man likevel ikke har tenkt å oppsøke noen?