Når ens utdanning går en til hodet ...

Skilpadda skrev:

eller gift med (…) fordi vi har andre ting til felles enn akkurat studiet.

Insinuerer du at jeg ikke har tilstrekkelig utdanning til å gå meg til hodet?

Ben "" Murphy

Benmurphy skrev:

Insinuerer du at jeg ikke har tilstrekkelig utdanning til å gå meg til hodet?

Ben "" Murphy

Kanskje heller at ingen av oss har "det vi lærte på NTH" blant våre mest utpregede karakteristika? 😀

Jessica skrev:

Som historiker så må alt selvfølgelig bevises. I all høyerer utdanning lærer man at påstander må underbygges teoretisk. Om noen ikke vil ta alt som god fisk så er det greit, men det er også begrensende for det mennesket.

Jge skjønner ikke helt hva du mener her. Er det begrensende for mennesket at noen tar alt for god fisk eller at de ikke gjør det? Altså, er det begrensende at man krever bevis eller er det begrensende at man ikke krever bevis?

Samtidig så kan man også få andre perspektiver på ting ved å omgås forskjellige miljøer eller gjennom livserfaringer. Det er mange veier til Rom.....

Jeg skjønner ikke hvordan du kan tro at jeg ikke har omgått flere ulike miljøer? Jgeg håper du bare uttrykker deg uklart eller at jeg misforstår. Jeg kommer fra et lite sted der få har utdanning, jeg er oppvokst på gård, jeg har jobbet som servitør i nær 10 år, (på alt fra veikro til skikkelig bra restauranter), og omgåttes alt fra samfunnstopper til arbeiderklassefolk. Jeg lurer på om du tillegger meg snobberi jeg ikke har og tillegger meg meninger jeg ikke har, fordi du allerede på forhånd har bestemt deg for hvordan folk som ikke alltid er enig med deg er.

Det er fortsatt mange veier til Rom..... Organisasjonserfaring kan man få på en arbeidsplass også som tillitsvalgt. Man får også masse erfaring ved å få ansvar i en jobb. Skal ikke undervurdere det heller. Det at man tør flytte grenser for seg selv gir selvutvikling. Livserfaring er definitivt en "utdanning" man ikke skal undervurdere.

Har jeg undervurdert dette? Hvor? Jeg har bare, som treofelia, (eller Teofelia, som hun egentlig heter) sagt at man får (hvis man vil) mye erfaring ved siden av studiene ved å gå inn i studentorganisasjoner eller drift av studenthus. Jeg har aldri sett en tillitsvalgt som er leder for flere hundre mennesker, arbeidsgiver for mange ansatte og ansvarlig for omsetninger på langt over ti mill. Mange studenter har hatt et slikt ansvar inkl. meg selv. Det gir en ekstra kompetanse FØR man er ferdigstudert som gir mulghet til helt andre jobber, enn dersom man bare studerer. (For ikke snakke om vennene, festene, katastrofene man må takle og hvor mye man lærer IRL)

Treofelia!

Tinetoff skrev:

Treofelia!

Tofelia, Treofelia...?

Neste år blir hun nok Firofelia. Hun er jo ikke noen ungdom lenger.

Toffen kan lese. Hun får med seg ting. Det har hun jamen lært seg etter ti år på Blindern. Ikke si at utdanning er bortkastet.

Femofelia, Seksofelia?

Jeg er forresten den fødte akademiker, og så godt som uskikket til det meste annet. Aner ikke hva jeg skulle gjort uten høyere utdannelse. :fagidiot:

Madam Mim skrev:

Det har hun jamen lært seg etter ti år på Blindern.

Fjorten.

Skilpadda skrev:

(Og noen akademisk snobb er jeg i alle fall ikke på egne vegne. NTH er knapt noen spesielt akademisk utdannelse, og selv om jeg hadde flaks og hadde en håndfull ualminnelig hyggelige og oppegående klassekamerater der, så opplevde jeg ikke studentmassen generelt som hverken spesielt interessant, vidsynt eller "likesinnet".)

Noen ganger synes jeg du undervurderer NTH litt. IFor meg er den viktigste lærdommen derfra at man har lært å lære og det trodde jeg faktisk var felles for de aller fleste universitetsstudier, enten de gir en akademisk grad, som sivilingeniør jo faktisk er, eller ikke. At NTH-fagene er en del mer praktisk rettet, hvis man kan kalle teoretisk fag det i det hele tatt, er i mine øyne ingen hemsko.

Nenne skrev:

Noen ganger synes jeg du undervurderer NTH litt. IFor meg er den viktigste lærdommen derfra at man har lært å lære og det trodde jeg faktisk var felles for de aller fleste universitetsstudier, enten de gir en akademisk grad, som sivilingeniør jo faktisk er, eller ikke. At NTH-fagene er en del mer praktisk rettet, hvis man kan kalle teoretisk fag det i det hele tatt, er i mine øyne ingen hemsko.

t
Jeg også synes NTNU er en flott skole, men den var i alle fall veldig anderledes fra universitetet (og så spørs det hvem du spør om de sier: Dessverre eler gudskjelov. Selv er jeg i siste kategori, jeg liker det ikke hvis det blir for abstrakt. ). Og det er vel universitet som er "malen" for akademikerne.

Nenne skrev:

Noen ganger synes jeg du undervurderer NTH litt. IFor meg er den viktigste lærdommen derfra at man har lært å lære og det trodde jeg faktisk var felles for de aller fleste universitetsstudier, enten de gir en akademisk grad, som sivilingeniør jo faktisk er, eller ikke. At NTH-fagene er en del mer praktisk rettet, hvis man kan kalle teoretisk fag det i det hele tatt, er i mine øyne ingen hemsko.

Nei, det mener ikke jeg heller. Men selv om sivilingeniør er en akademisk grad, så er ikke NTH-studiet et utpreget akademisk studium, slik jeg oppfatter ordet akademisk. Og jeg mener ikke egentlig å si noe stygt eller nedlatende om NTH (eller om folk som likte seg der), jeg mener bare å si at jeg ikke egentlig følte meg veldig hjemme der, eller oppfattet de fleste NTH-studenter som "beslektede sjeler". At jeg personlig nok hadde passet bedre på et mer teoretisk studium betyr naturligvis ikke at det er noe galt med NTH (like lite som det er noe galt i andre utdannelser jeg ikke tror jeg ville trivdes med), og som jeg sa tidligere er jeg overbevist om at det er mange kjedelige og/eller trangsynte mennesker på de fleste læresteder - det er det jo de fleste steder i verden.

Madam Mim skrev:

Tofelia, Treofelia...?

Neste år blir hun nok Firofelia. Hun er jo ikke noen ungdom lenger.

Hva?! Kaller du meg ei kjerring! :fistelstemme og blått hår:

Teofelia skrev:

Hva?! Kaller du meg ei kjerring! :fistelstemme og blått hår:

Jeg har lilla hår. Er det noe galt med det? Hæ? Hæ? det er meg og denne damen!

Pastill skrev:

Selvfølgelig kan er det lov å like folk fordi de har felles interesser med en. Jeg har ikke påstått noe annet. Jeg ser bare ikke at utdannelse skal være synonymt med at man har noe til felles. Utdannelse er så mangt.

Det siste er jeg så enig i. Jeg har høyere utdannelse, men for eksempel ikke i nærheten av det Tinetoff har. Jeg har tatt mye av min grad som deltidsstudent, og har ikke hatt mange år med fordypning på universitetet. Det er klart at det er stor forskjell på det, men av alle de jeg kjenner som har fordypet seg og har lang utdannelse kjenner jeg heldigvis ingen som er arrogante eller nedlatende. Tvertimot synes jeg det er en berikelse å kjenne dem, og håper de mener det samme om meg.

Må forresten nevne litt på siden at vår vennegjeng består av en salig blanding mennesker både med og uten høyere utdanning. Vi har også svært forskjellig bakgrunn. Felles for oss var at vi var en sammensveiset gjeng på ungdomskolen, og har siden hengt sammen. Den viktigste faktoren er omsorgen vi har for hverandre, og nå også hverandres familier. Noen kan jeg ha dype diskusjoner med, andre er morsomme, og noen er gull verdt om man har en hemmelighet. Dette er mennesker som på hver sin måte betyr enormt for meg.

Pastill skrev:

Nei jeg kan ikke si at jeg foretrekker kun de som er som meg. 🙄
Tvert i mot nesten. Liker godt folk som kan tilføre med noe nytt.

Selvfølgelig kan er det lov å like folk fordi de har felles interesser med en. Jeg har ikke påstått noe annet. Jeg ser bare ikke at utdannelse skal være synonymt med at man har noe til felles. Utdannelse er så mangt.

Med "likesinnede" mener jeg ikke mennesker som er prikk like meg, de finnes det (heldigvis(?)) ikke så mange av. Heller de som er på nogenlunde samme plan i forhold til hvordan man forholder seg til mye og mangt, men ikke nødvendigvis at vi er enige i ting.

Utdannelse er så mangt, men det er vel en fellesnevner i at man velger å bruke år på å fordype seg i et eller annet emne? Ser ikke hvorfor det skal være så ille å si at man lettere finner tonen med mennesker med en viss utdannelse, og jeg har ikke et snev av det engang. Utdannelse, that is.

him skrev:

Hvis vi snakker om kollegaer så foretrekker jeg helt klart at folk kan noe, jeg er ikke fristet til å gjøre jobben til noen uansett hvor hyggelige de er. Men hvis de skal være "nær" meg foretrekker jeg bestandig folk som er hyggelig fremfor flinke.

Absolutt!

alfaCharlie skrev:

Alle foretrekker vel å være sammen med likesinnede? Om det er utdanning eller interesse for traktorpulling som er fellesnevneren, hva så? Er man like arrogant som traktorpuller hvis man sier at man foretrekker å henge sammen med de som ser gleden i å montere spitfiremotorer på traktorer?

Det finnes sikkert en haug med arrogante traktorpullere.
I begrepet likesinnet, legger jeg mer enn å ha en felles interesse. Det må klaffe på flere punkter, syns jeg.

him skrev:

Alle folk utvikler seg jo ved å leve.

Jeg mener bestemt jeg har truffet folk som har klart å unngå nevneverdig utvikling. (Noen av dem har lang utdannelse)

Skilpadda skrev:

Når jeg snakker om "likesinnede" i en diskusjon som dette, så er det vel mest snakk om at den typen folk jeg trives sammen med, er på bølgelengde med og har felles interesser med, er den typen folk som velger/valgte å ta høyere utdannelse (i tillegg til at det stort sett er folk med utdannelse jeg møter; det er jo en sammenheng der også). Det er altså for det første snakk om at folk som ligner på meg har en tendens til å velge å studere (slik jeg gjorde), og for det andre snakk om at man utvikler seg litt på samme måte mens man studerer, slik at man får mer til felles enn man kanskje ville hatt om man ikke hadde vært student.

Det er ikke slik at det at noen har studert i seg selv gjør at jeg har lyst til å snakke med dem (det er jammen mer enn nok av uinteressante, trangsynte og kjedelige mennesker på alle høyere læresteder!), og heller ikke slik at jeg ikke har lyst til å bli kjent med folk som ikke har studert - det er mer en observasjon av at folk jeg kjenner og oppfatter som mine "likesinnede" stort sett (men ikke alltid) er folk som har høyere utdannelse.

Bra sagt.

For å komme tilbake til hovedinnlegget, så har jeg ofte følelsen av at folk som er i en utdannelse, eller er nyutdannet/nytilsatt, er dem som må briefe med kunnskapen sin, og briljere med fagkunnskap. De får en litt nyfrelst-aura rundt seg, og har ennå ikke kommet til den erkjennelsen at man lærer hele livet, og ikke er verdensmester i et emne selvom man har studert det. Jfr Mims manglende årstallskunnskap, hun kan ikke verdenshistorien på rams, og kjenner ikke alle utløsende og bakenforliggende årsaker til alt som har skjedd siden dinosaurene selv om hun har hovedfag. Det, derimot, er det mange som forsøker å innbille folk at de kan når de har 5 vekttall i et fag.

nolo skrev:

Jeg mener bestemt jeg har truffet folk som har klart å unngå nevneverdig utvikling. (Noen av dem har lang utdannelse)

Som en venninne av meg hadde i signaturen sin: "Age brings wisdom - or age shows up alone. You never know." 😀

Jeg mener at min utdannelse har gitt meg veldig mye mer enn faget. Faktisk husker jeg beskjemmende lite av faget. :Puggehest: Men NTH er definitivt en god plass å lære å holde deadlines, å prestere, å tilegne seg kunnskap og trekke ut det viktigste kjapt - alle ting som har gitt meg stor nytte i jobben (mine forestillinger om universitetet er for øvrig litt annerledes :innrømmer: ).

Det viktigste som forandret meg som menneske tror jeg kom av selve studietiden heller enn studiene, tror jeg. Reise til en annen by uten å kjenne noen (bortsett fra kjæresten) og takle skyhøye forventninger til deg - plutselig er man bare én av mange tidligere skoleenere, og nivået er lagt opp til det. Lære seg å leve på 50 K i året og ordne alt det praktiske selv. Leve tett innpå en masse folk man ikke nødvendigvis har noe annet til felles med enn at man har valgt noen fag. Mange av disse tingene kan man få hvis man flytter og jobber, selvsagt, og man kan miste noe av det hvis man studerer i hjembyen - men nå snakker jeg om MEG. :ego:

Den aller største tingen jeg lærte meg var en smule ydmykhet. Faktisk. Noen kan kanskje si at jeg må ha vært ekstremt oppblåst på forhånd. Men jeg ante konturene av hvor lite jeg egentlig vet, selv om mitt eget fagfelt. Dermed blir jeg litt mindre skråsikker i diskusjoner.

I min venneflokk er det definitivt langt flere med høy utdannelse enn uten, av mange grunner. Jeg har også noen venner uten utdannelse som jeg setter veldig stor pris på. Men ikke spesielt som diskusjonspartnere.

Scarlett skrev:

Jeg mener at min utdannelse har gitt meg veldig mye mer enn faget. Faktisk husker jeg beskjemmende lite av faget. :Puggehest: Men NTH er definitivt en god plass å lære å holde deadlines, å prestere, å tilegne seg kunnskap og trekke ut det viktigste kjapt - alle ting som har gitt meg stor nytte i jobben (mine forestillinger om universitetet er for øvrig litt annerledes :innrømmer: ).

Enig med deg. Og det vel nettopp derfor man får en jobb basert på at man har studert der, ikke nødvendigvis fagene man tok.
Kombinert med studentliv i utgangspunktet fremmed by og mye engasjement ved siden av gir det en totalpakke jeg føler at er hoveddelen jeg sitter igjen med. Og mange gode venner. Dem diskuterer jeg aldri fag med, for alt annet er mer spennende . Men det hender vi diskuterer mer generelle ting rundt arbeidsforhold, ledelse etc; dog vet jeg knapt hva mine beste venninner egentlig jobber med.

Begrepet "godt nok" er noe jeg lært i studietiden. Og det er vel noe av det som kritiseres også, fra "dypere fagmiljø". Jeg må likevel si dette har vært nyttig for meg, og i arbeidssammenheng synes jeg man merker godt når man møter noen som ikke har lært dette begrepet. Det hjelper ikke å bli ferdig hvis det er 2 uker for sent.

Apan, det er helt riktig det du sier. NTH/NTNU er en merkevare i seg selv. Det er også derfor det funker å ha hatt verv på det eller det studenthuset eller i den eller den organisasjonen. Fordi folk VET hva som kreves av å lede uken på NHH, Uka i Trondheim, Samfunnet, Driv, Kvarteret, Hulen, Chateau Neuf, you name it. For ikke å snakke om vennskap, nettverk og referanser.

Altså, hvis man skal bli stipendiat eller noe, så er det sikkert viktig hva man faktisk kan, men ellers er det viktig hva man har kapasitet til å kunne. Og, ja, Scarlett, din frekkas, vi hadde deadliner på universitetet også. For tenk.