Avsporing: er du privat?

Jeg er snakkesalig, men relativt privat likevel.

Nei.. tja... Vi har vaskehjelp, og hun får jo "snoke" rundt, vasker sengetøy og vasker vår "møkk" - så jeg kan vel ikke si at jeg er privat. Mamma får gladlig komme hit og hjelpe til med julevask og vaske vinduer. Men jeg syntes ikke om at folk snoker inni skapene mine, men har jeg gode venner på besøk til middag - setter jeg pris på at vi rydder av bordet sammen, og jeg tar gjerne i ett tak når jeg selv er i selskap.

Om noen vil vakse i huset jeg bor, så vask ...
Men da svigermor bretta skittentøyet fordi hun følte hun måtte gjøre noe, syns jeg det hadde gått litt langt ...

Mitt private handler mer om nærhet, tanker, følelser osv.

Mississippi skrev:

Mitt private handler mer om nærhet, tanker, følelser osv.

Signerer

Jeg er privat på undertøyet og dagbøker/de innerste tanker. Ellers deler jeg mye, men ikke nødvendigvis på forum, da.

Jeg elsker å komme hjem til et kjøkken min mor har vasket. Vi trenger sårt hjelp til mye praktisk. Men sengetøy og undertøy vil jeg ordne opp i selv.

Jeg liker ikke at noen skulle finne på å vaske klærne våre, og det har svigermor endelig skjønt nå. Vaske gulver, vinduer og sånt er helt greit at hun gjør. Både svigermor og moren min har nøkkel til huset vårt. De bruker den aldri uten å ha spurt først eller vi har bedt dem om det. Ikke noe vi har bedt dem om, men det fungerer nå sånn allikevel. Svigers bor hos oss uansett når de er på besøk så de får også låne huset når vi er på ferie.

Eg er ekstremt privat når da gjelder meg som person. Alt for privat meiner han eg bur sammen med. Men når da gjelder boligen, så bryr eg meg fint lite. Om folk på død og liv skal rota i mine skap, så værsågod.

Det eneste virkelig private vi har i huset er diverse papirer. Disse er bare for meg og mannen, og ingen får lov å rydde eller snuse der. Ellers så gjør det meg ingenting at noen rydder (hvilket er unødvendig, huset vårt er ryddig, sett bortifra leker overalt), lager mat eller ser seg rundt. Skulle noen ha interesse av å titte i undertøysskuffer og nattbordsskuffer og sånn gjør det heller ingenting (men hvorfor gjøre noe sånt, tenker jeg, hva er poenget). Når det gjelder snakk, er det en del ting jeg liker at jeg og mannen får ha for oss selv. Jeg liker ikke å fôre naboer, venner eller sladrete bekjente eller noen i familien med "stoff" de finner interessant nok til å spre videre.