Elinblu skrev:Det jeg nok er ganske privat på, er både å overnatte hos andre og å ha overnattingsgjester i huset. Kan jeg bo på hotell, gjør jeg helst det. For meg er det rart at slektninger heller vil bo privat enn på hotell hvis de får det dekket av jobben, f.eks.
Carrera skrev:Lite privat i grunn. Vi tar åpent i mot nattingsgjester, og når det gjelder nærmeste familie så hadde jeg blitt sur om de heller ville bodd på hotell, i stedet for her oss oss når de er i byen.
.
Vi er dønn slitne etter å ha besøkt dem to netter på hytta, de er sure fordi vi ikke blir lenger. Eller fordi vi inviterer dem for sjelden.
Madam Mim skrev:Jeg er vidåpen overfor noen og meget privat overfor andre. Det som skiller erom de er nysgjerrige og hva de gir meg følelsen av at de vil bruke sin viten om meg og mitt til. Det handler om å eksponere sårbarhet, og det er ikke alle/mange som får se hele meg.
Svigermor får aldrialdrialdri lov å rydde eller vaske i mitt hus. Hun får ikke pelle i mine saker, skifte sengetøy, vaske skittentøy eller rydde i mine skap. Fordi hun er skikkelig nysgjerrig og fordi hun kommenterer alt hun ser og fordi jeg ville følt hun ville brukt sin viten om en skitten sokk under senga eller hybelkaniner under baderomsskapet til å "ha noe på meg". Hun får ikke ha noe på meg.Og hun ville ikke latt en eneste anledning gå fra seg til å fortelle andre at jeg var så ubrukelig at hun måtte redde sin sønn fra forfallet.
Når det gjelder tanker og følelser er jeg ganske lik Skilpadda. Jeg deler gjerne, men inntil en viss grense. Der er det full stopp.
Overnattingsgjester og middagsbesøk er helt topp og jeg er veldig glad for at folk oppfatter hjemmet vårt som et fint sted å være.
Besøk trenger derimot ikke å bli værende i ukesvis.
smilefjes skrev:Jeg er usedvanlig privat. Jeg forkler det med å være så utadvendt at folk ikke merker at de ikke under noen omstendighet kommer innenfor tremetersgrensen. Med noen meget få unntak. Såvidt.
Slik er jeg også. Eller, slik var jeg. Etter en depresjon for noen år siden har jeg faktisk blitt hakket mere åpen, selv om private ting, så jeg er ikke fullt så bråstopp som jeg var tidligere. Men diskuterer sjelden ting jeg ikke har ferdigbehandlet selv nei, erru gæærn.
Så jeg får litt angst av at kjellerstua feks. ser rotete ut nesten hele tiden og liker ikke at folk går ned dit før jeg har fått ryddet litt. Men det har ingenting å gjøre med at det er "mitt", nei det tenker jeg aldri over. Venninner føler seg 100 % hjemme her (håper jeg). Mi casa es su casa, eller noe sånt.smilefjes skrev:Håh - når det gjelder tingene mine, for eksempel bilen eller mannen - da er jeg sørenmeg så privat at det må være rekord tror jeg.
Logg inn for å svare i denne tråden.
