Hvilken type komplimenter blir du glad for/betyr noe for deg?

De aller beste komplimentene er kanskje egentlig når noen jeg har stor respekt for, har klokkertro på at jeg vil få til ting jeg egentlig ikke kan (ennå).

Toffskij skrev:

De aller beste komplimentene er kanskje egentlig når noen jeg har stor respekt for, har klokkertro på at jeg vil få til ting jeg egentlig ikke kan (ennå).

Jeg er ikke sånn. Da tenker jeg heller "nå uttaler du deg om ting du virkelig ikke har peiling på", men jeg er kanskje enig i at det gir en viss grad av tilfredsstillelse allikevel.

Det kommer an på situasjon og hvem som gir det. Er komplimentet relevant, liksom. Jeg ble bare veldig ukomfortabel når en forretningsforbindelse jeg hadde hatt mye kontakt med via mail og telefon kommenterte første gang vi møttes "... også var du jo så søt". Det var i min første ordentlige jobb, og det var veldig ubehagelig. Utseendet mitt var fullstendig irrelevant i den sammenhengen. Men jeg kan bli glad for samme type kommentar fra en god venninne f.eks.

Jeg syns det er hyggelig når folk syns jeg kler noe jeg har på meg, men det er nok de evne- og kompetansebaserte komplimentene som virkelig får meg til å svulme på innsiden.

Jeg prøver å gi småkomplimenter i hverdagen, og passer også godt på å si i fra når jeg syns at noen har gjort en veldig god jobb.

Tjorven skrev:

Jeg er ikke sånn. Da tenker jeg heller "nå uttaler du deg om ting du virkelig ikke har peiling på", men jeg er kanskje enig i at det gir en viss grad av tilfredsstillelse allikevel.

Det du beskriver er jo når man kjenner faget så godt at man vet om det er lett eller vanskelig. Det Tinetoff beskriver er jo når noen kjenner deg så godt (kapasitet, stayerevne, evnen til å jobbe målrettet) at de vet om dette ligger innenfor hva du kan greie.

Stor forskjell på de to tingene tenker, jeg. Har blitt utsatt for begge, og den første er jo nedvurdering av oppgaven (eventuelt nedvurdering av den som jobber) og er sjeldent en positiv opplevelse. Men den andre vurderingen er jo herlig. 🙂