Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

alfaCharlie skrev:

Åh nei, så ille som å ignorere rettskrivningsregler er det nok ikke.

Dette er veldig person-, menighets- og religionsavhengig, tror jeg. Ens eget referansegrunnlag (det ordet har jeg brukt mye i det siste) farger automatisk hvordan man ser på ting generelt, og hvis man har erfaringer fra en inkluderende, varm og nestekjærlig menighet som respekterer individet er det nok lettere å se litt stort på andres trosgrunnlag enn hvis man for eksempel, helt hypotetisk, er vant til at Sånn er det. Og er det ikke Sånn, så prøver du ikke hardt nok. End of discussion.
Jeg har litt fra begge deler, heldigvis.

(Skilpadda, ser du at jeg runder av i kantene etterhvert her? :lærer: )

Veldig bra formulert. Det gjelder ikke bare om religion, men om barnehager, lekser, lærere, skilsmisser osv også.

Ens egne gode erfaringer sperrer ofte for innsikten i at andre kan ha erfaringer som er meget annerledes.

Electronica skrev:

For å være skikkelig vrang: Om du hadde vært kristen, men ikke innmeldt, hva da?

Jeg skjønner ikke helt? Om jeg hadde kunnet tenkt meg å være fadder i en protestantisk kirke dersom jeg var totalt fanatisk katolikk f.eks? Nei da hadde jeg vel syntes det var En Viktig Ting og kranglet som et lite helvete (oi, det kan jeg ikke si som katolikk nei) helledussendei, som jeg gjør på alt som er Ordentlig Viktig.

smilefjes skrev:

Vi som ikke greier å svelge ferdigtygde regler får heller stå på utsiden og tenke det vi vil.

Det er akkurat slike brilliante utsagn proppet med selvinnsikt, intelligens og lysende av dyp filosofisk forståelse som gjør at de andre deltagerne, til og med de selverklært religiøse, vanligivs blir totalt blendet og overbevist av de religionskritiske i slike debatter.

Ben "impånert" Murphy

alfaCharlie skrev:

(Skilpadda, ser du at jeg runder av i kantene etterhvert her? :lærer: )

Det er fordi du er ung. Da Skilpadda var på din alder, så tørte vi ikke å diskutere små ting som "Nelliken, en vakker blomst, eller floraens lepra" uten at hun ble fanatisk, sarkastisk og slem. :datapunkt:

Esme skrev:

Det er fordi du er ung. Da Skilpadda var på din alder, så tørte vi ikke å diskutere små ting som "Nelliken, en vakker blomst, eller floraens lepra" uten at hun ble fanatisk, sarkastisk og slem. :datapunkt:

Jeg ser for meg en avsporing her.

Jeg kan forstå at de som anser seg som kristne i den forstand at de tror på Gud og som er oppdratt i kristen tradisjon ønsker å bruke kirken, selv om de ikke bruker den eller tenker så mye på den i hverdagen.

Men at de som definerer seg selv som ateister syns det er greit å bruke kirken, det kan jeg ikke forstå. Jeg hører argumentet om at man anser huset for å være en fin bygning, men for meg handler det utelukkende om respekt for hva andre tror på, ikke så mye om mitt eget relgiøse syn.

Dere som er ateister og kunne giftet dere i kirken, ville dere syns det var like uproblematisk å gifte seg i en flott synagoge?

Esme skrev:

Det er fordi du er ung. Da Skilpadda var på din alder, så tørte vi ikke å diskutere små ting som "Nelliken, en vakker blomst, eller floraens lepra" uten at hun ble fanatisk, sarkastisk og slem. :datapunkt:

Det er jammen et tankekors, ja.

smilefjes skrev:

Det med å ha en religion er vel å ha en pakkeløsning på at man har valgt en bestemt måte å betrakte verden på. Så da blir man "feil" innenfor den troen hvis man setter spørsmålstegn ved rammene.

Blir som å ignorere rettskrivningsregler på fp - bare at verre?

Vi som ikke greier å svelge ferdigtygde regler får heller stå på utsiden og tenke det vi vil.

At det var? Som kristen ville jeg selvsagt få trøbbel med "rammebetingelsene" om jeg plutselig skulle stille spørsmål ved guds eksistens og hvorvidt Jesus var hans sønn, ja. Sett bort i fra det så merker jeg lite til noen "pakkeløsning". Det finnes da like mange forskjellige kristne, som det finnes kristne.

Ferdigtygde regler?

Benmurphy skrev:

Det er akkurat slike brilliante utsagn proppet med selvinnsikt, intelligens og lysende av dyp filosofisk forståelse som gjør at de andre deltagerne, til og med de selverklært religiøse, vanligivs blir totalt blendet og overbevist av de religionskritiske i slike debatter.

Ben "impånert" Murphy

Jeg - blond - og stolt av det. 😀
(Dette ble et meget godt eksempel på at det ikke alltid er lett å få frem at man forsøker å være morsom, eller kanskje et grelt eksempel på at man kanskje ikke er morsom selv om man tror det selv.... )

Esme skrev:

Jeg skjønner ikke helt? Om jeg hadde kunnet tenkt meg å være fadder i en protestantisk kirke dersom jeg var totalt fanatisk katolikk f.eks? Nei da hadde jeg vel syntes det var En Viktig Ting og kranglet som et lite helvete (oi, det kan jeg ikke si som katolikk nei) helledussendei, som jeg gjør på alt som er Ordentlig Viktig.

Hmm... vet ikke om du misforsto.

Jeg syntes bare det var rart at ateister som er medlem av statskirken er greit som faddere, men f.eks. folk som kanskje ikke er døpt eller innmeldt, men likevel kan bli/være troende som voksne, ikke kan være faddere. Medlemskap blir så sentralt.

Sol skrev:

Men at de som definerer seg selv som ateister syns det er greit å bruke kirken, det kan jeg ikke forstå. Jeg hører argumentet om at man anser huset for å være en fin bygning, men for meg handler det utelukkende om respekt for hva andre tror på, ikke så mye om mitt eget relgiøse syn.

Dere som er ateister og kunne giftet dere i kirken, ville dere syns det var like uproblematisk å gifte seg i en flott synagoge?

Jeg kan vel bare svare for meg selv. Jeg giftet meg ikke i en kirke fordi mannen min er også ateist, og synes det er unødvendig å gjøre det, nettopp av respekt for andre.

Men om jeg hadde giftet meg med en religiøs mann, så hadde jeg personlig ikke hatt problemer dersom han ville hatt bryllupet i en kirke, eller en moske eller en synagoge. Jeg hadde ikke flagget veldig tydelig at jeg var ateist da, det hadde vært unødvendig frekt, og jeg tror også at de fleste religiøse synes det er viktigere at den ene religiøse parten får giftet seg der det er viktig enn å nekte en likegyldig ateist. Så menneskene til stede hadde jo neppe følt seg krenket.

Men jeg synes jo ikke at jeg hadde krenket noen gud eller noen slikt, for det finnes jo ikke. Religionen består jo bare av menneskene som bekjenner seg til den.

Electronica skrev:

Hmm... vet ikke om du misforsto.

Jeg syntes bare det var rart at ateister som er medlem av statskirken er greit som faddere, men f.eks. folk som kanskje ikke er døpt eller innmeldt, men likevel kan bli/være troende som voksne, ikke kan være faddere. Medlemskap blir så sentralt.

Det er kanskje rart, men da får du nesten høre med noen kan reglene, Hattifnatten f.eks.

Niobe skrev:

At det var? Som kristen ville jeg selvsagt få trøbbel med "rammebetingelsene" om jeg plutselig skulle stille spørsmål ved guds eksistens og hvorvidt Jesus var hans sønn, ja. Sett bort i fra det så merker jeg lite til noen "pakkeløsning". Det finnes da like mange forskjellige kristne, som det finnes kristne.

Ferdigtygde regler?

Hvis man skal sette spørsmålstegn ved det meste og ønske at andre skal godta at en gjør det, så er det vel en forutsetning at man da ikke gjør det et sted hvor alle er enige om at de grunnprinsippene som ligger i bunnen er udiskutabelt riktige?

Formuleringen min ser ut til å ha blitt et godt eksempel på mislykket humor forøvrig...

For meg er det slik at det sikkert kan ha vært en som het Jesus en gang i tiden. Det tror jeg stemmer. Men jeg tror ikke på at han gikk på vannet. Jeg tror heller ikke at han kunne trylle eller at moren hans var jomfru. Men det kan altså godt ha vært en Jesus en gang i tiden som hadde en god politisk påvirkning feks.

For en kristen vil det være meningsløst å diskutere med meg, siden det som gjør denne kristne til en kristen vel nettopp er troen på frelse og mirakler og alt det jeg ikke tror på.

Dermed er grunnprinsippene for medlemsskap i kirken slik at for meg er det ikke aktuelt.

Er jo ikke sikkert det er jeg som har rett heller, men man kan jo være enig i at jeg ikke har noen naturlig plass innenfor et kirkesamfunn.

Det blir for meg ikke noe annerledes enn at jeg ikke har noen naturlig plass innenfor enkelte politiske partier.

Skilpadda skrev:

Hvordan mener du at man bekjenner at man tror gjennom ekteskapsinngåelse og begravelsesritualet, men ikke gjennom å være til stede under f.eks. en gudstjeneste? (Hvis du altså ikke synes det er relevant å skille mellom hva som er sakramenter og ikke?)
Det heter "liturgi". 🙂 Sånn hvis du trenger en ekstra kvote.

Liturgismitlurgi...

Det er forskjell på å være til stede under en gudstjeneste og det å delta aktivt. Hvis man er til stede ved en vielse, trenger man ikke delta i bønn, trosbekjennelse osv, men står man der som brud, ber man faktisk om Guds velsignelse. Jeg synes det er en stor forskjell.

smilefjes skrev:

Hvis man skal sette spørsmålstegn ved det meste og ønske at andre skal godta at en gjør det, så er det vel en forutsetning at man da ikke gjør det et sted hvor alle er enige om at de grunnprinsippene som ligger i bunnen er udiskutabelt riktige?

Slik som i Den norske kirke?

Jeg er veldig enig med Kasia og Aminta her, og Esme og aC sier som vanlig mye bra så jeg har knapt noe å tilføye.

For egen regning er jeg ateist, og det er Ulvemor og hennes foreldre også, og siden de kjenner en snill dommer kunne vi ha ritualet vårt oppe i skogen der vi ville ha det.

En god prest kan ha menneskekunnskap og hjertelag og si mye fint ut fra det, men det stritter i meg straks de blander inn et verdenssyn jeg overhodet ikke deler så jeg ville like lite hatt en prest som en scientolog, imam, mormon, brahmin etc..

Men kunne man unngått presten hadde jeg ikke hatt de store kvalene ved å bruke et gammelt, fint kirkebygg. Den norske kirke har bygget og levd på statens (=folkets) regning i rundt regnet et millenium, så den skal ikke snakke for høyt om at bare aktive medlemmer har rett på å bruke lokalene den har fått.

Electronica skrev:

Hmm... vet ikke om du misforsto.

Jeg syntes bare det var rart at ateister som er medlem av statskirken er greit som faddere, men f.eks. folk som kanskje ikke er døpt eller innmeldt, men likevel kan bli/være troende som voksne, ikke kan være faddere. Medlemskap blir så sentralt.

Man trenger ikke være medlem av den norske kirke for å være fadder. Det eneste som det stilles krav til er at man ikke forkaster dåpen! Det var i hvertfall det som sto i infoen vi fikk fra kirken.

Vi var også i dåp for noen uker siden der to av fadderene ikke var medlemmer av den norske kirke.

Avsporing/innsporing: Jeg husker noen som ville gifte seg i kirken fordi da var det greit at de hadde sånn stor, hvit brudekjole. Det blir hakket for shallow for meg.

@Embs; om jeg hadde giftet meg med en som hadde vært religiøs, så hadde jeg også valgt å ha en relifiøs vielse dersom dette var viktig for brudgommen. Jeg tenkte mest på de der det to ateister som gifter seg i kirken fordi det er en fin bygning.

alfaCharlie skrev:

Avsporing/innsporing: Jeg husker noen som ville gifte seg i kirken fordi da var det greit at de hadde sånn stor, hvit brudekjole. Det blir hakket for shallow for meg.

Kle seg til bygningen, liksom.