Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

Electronica skrev:

Du kan ikke være gudmor om du er utmeldt av statskirken.

Jo, det kan man. Men man kan ikke tilhøre et trossamfunn som forkaster barnedåp.

Esme skrev:

Samtidig så er det jammen meg enkelte som egentlig ikke tror på noe annet enn den personlige lille guden som alltid er enige i hva de gjør. Og det er vel noe av grunnen til at mennesker med høy moral og godhet finner man i like stor grad utenfor som innenfor de religiøse systemene.

Amen.

Embs skrev:

Og der er vi altså uenige. Kirkens ritualer når det gjelder dåp, vielse, nattverd og begravelse er slik jeg ser det for troende. Å være med på gudstjenester, konserter og andre aktiviteter i kirken ser jeg anderledes på.

Dåp og nattverd er sakramenter, og er sånn sett i en annen kategori enn vielse og begravelse. Vielse og konfirmasjon er velsignelser/forbønnshandlinger, og som troende kan man jo godt velsigne og be for ikke-troende, jeg ser ikke noe galt i det - så lenge kirken altså ser slik på det selv, og det gjør den jo, såvidt jeg forstår. (Og under en gudstjeneste blir vel også de tilstedeværende velsignet av presten, så den helt store forskjellen, teologisk sett, ser jeg ikke mellom gudstjeneste og vielse.)

Embs skrev:

Kirkens ritualer når det gjelder dåp, vielse, nattverd og begravelse er slik jeg ser det for troende.

Hvilken kirke snakker vi om nå?

Hint: I Den norske kirke er altså de 4 ritualene du nevner ikke i samme klasse; vielse og begravelse hører ikke sammen med de andre, men i Den katolske kirke gjør de vel det.

Ben "teologisk reality check" Murphy

Hattifnatten skrev:

Du ønsker altså at tro skal være et valg på bakgrunn av premisser du selv har lagt til grunn for ditt livssynsvalg?

Jeg skjønner poenget ditt, men jeg mener at det er preget av en måte å tenke religion og tro på som ikke nødvendigvis er den eneste rette.

Det blir på en måte fariseerisk for å bruke et bilde fra Bibelen.

Skal det ikke være rom for tvil, undring, osv. uten at man bør komme seg på hodet ut?

For min del opererer jeg ut i fra det syn at det er Gud som kjenner den enkelte og det holder for meg.
Kirken har regler, dogmer og annet og det skal den ha, men det må være opp til den enkelte å selv vurdere hvilken stilling man skal ha i forhold til det.

Oh. Hun kalte meg fariseer.



Jeg er stor, stor fan av tvil og undring og at det skal være lov å ytre det uten å bli sett på som en dårligere kristen eller [enter alternativ trosretning] av den grunn. Og jeg skjønner at jeg virker svært bastant og firkantet. Det jeg nok savner er et mer bevisst forhold til hva ens tro og livssyn egentlig går ut på. Litt research.

(og jeg må si, ikke bare for å smiske, at det er ikke manges uttalelser om tro, kirke og livssyn jeg respekterer mer enn dine, Fnatten.)

Electronica skrev:

Du kan ikke være gudmor om du er utmeldt av statskirken.

Åja, sånn ja, i forhold til å være fadder ja.

Men da snakket vi jo om at det å være ateist og fadder var å lyve, og da fortalte jeg om at man trenger ikke å lyve om det, det kan godt være at presten syntes det var ok uansett. Man er jo ikke ateist utfra om man er medlem av statskirken eller ei.

Kanina skrev:

Det er nok litt fordi gamle grandtanter og besteforeldre forventer det, fordi man vil ha en "legitim" feiring, og kanskje litt "for sikkerhets skyld"?

Kjenner jeg blir litt , selv om jeg vet at det er sånn. Det er bare så viktige valg for meg, som slekta overhode ikke har noe med.

alfaCharlie skrev:

Jeg bare skjønner ikke hva man baserer troen, eller sitt kristne verdigrunnlag på, om det er nok å stille opp en gang i blant og si "joa, fint med gud og Jesus og være snille mot hverandre", vet man egentlig hva man snakker om? Har man lest bibelen? Er det et reelt valg, eller er det mer tradisjon og ?

Akkurat når det gjelder å gifte seg hadde det ikke så mye med tradisjon å gjøre. Når vi valgte å døpe gutta var det en blandig av tro og tradisjon for min del.

Og ja, jeg har lest bibelen. Jeg gikk til og med på en kristen folkehøgskole for å prøve å finne ut av ting. Ikke det at jeg ble noe klokere..... Men det betyr noe mer enn tradsjon for meg hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg vet bare ikke helt hva.

Esme skrev:

Åja, sånn ja, i forhold til å være fadder ja.

Men da snakket vi jo om at det å være ateist og fadder var å lyve, og da fortalte jeg om at man trenger ikke å lyve om det, det kan godt være at presten syntes det var ok uansett. Man er jo ikke ateist utfra om man er medlem av statskirken eller ei.

Nei men hadde du vært ateist og utmeldt så hadde det ikke gått, selv om du ønsket det. Det er noe med den formelle koblingen.

Benmurphy skrev:

Hvilken kirke snakker vi om nå?

Hint: I Den norske kirke er altså de 4 ritualene du nevner ikke i samme klasse; vielse og begravelse hører ikke sammen med de andre, men i Den katolske kirke gjør de vel det.

Ben "teologisk reality check" Murphy

Hvilken klasse ritualene er i, synes jeg ikke er relevant i denne sammenhengen, og jeg snakker altså om Den Norske Kirke™. Hvis man deltar i disse ritualene, bekjenner man (gjennom litturgien) at man tror. Det var derfor jeg nevnte dem. Vel, når man begraves bekjenner man fint lite der man ligger, men man har jo gitt en slags forhåndsgodkjenning.

Jeg har aldri skrevet «litturgi» før i hele mitt liv tror jeg, og nå har jeg snart brukt opp kvoten min i denne debatten...

Embs skrev:

Hvilken klasse ritualene er i, synes jeg ikke er relevant i denne sammenhengen, og jeg snakker altså om Den Norske Kirke™. Hvis man deltar i disse ritualene, bekjenner man (gjennom litturgien) at man tror.

Hvordan mener du at man bekjenner at man tror gjennom ekteskapsinngåelse og begravelsesritualet, men ikke gjennom å være til stede under f.eks. en gudstjeneste? (Hvis du altså ikke synes det er relevant å skille mellom hva som er sakramenter og ikke?)

Embs skrev:

Jeg har aldri skrevet «litturgi» før i hele mitt liv før tror jeg, og nå har jeg snart brukt opp kvoten min i denne debatten...

Det heter "liturgi". 🙂 Sånn hvis du trenger en ekstra kvote.

Hattifnatten skrev:

Man kan være gudmor, men man kan ikke stå oppført som fadder dersom man ikke er medlem av kirken eller er kristen som ikke forkaster barnedåp.

Jo, det kan man hvis presten tillater det. Et vennepar av oss sjekket det med presten før de spurte oss (som er utmeldt av statskirken) om å være faddere i dåpen deres. Og presten godtok det så de kunne bruke oss.

(Vi sa jo nei da, men.)

alfaCharlie skrev:

Oh. Hun kalte meg fariseer.



Jeg er stor, stor fan av tvil og undring og at det skal være lov å ytre det uten å bli sett på som en dårligere kristen eller [enter alternativ trosretning] av den grunn. Og jeg skjønner at jeg virker svært bastant og firkantet. Det jeg nok savner er et mer bevisst forhold til hva ens tro og livssyn egentlig går ut på. Litt research.

(og jeg må si, ikke bare for å smiske, at det er ikke manges uttalelser om tro, kirke og livssyn jeg respekterer mer enn dine, Fnatten.)

Det med å ha en religion er vel å ha en pakkeløsning på at man har valgt en bestemt måte å betrakte verden på. Så da blir man "feil" innenfor den troen hvis man setter spørsmålstegn ved rammene.

Blir som å ignorere rettskrivningsregler på fp - bare at verre?

Vi som ikke greier å svelge ferdigtygde regler får heller stå på utsiden og tenke det vi vil.

Electronica skrev:

Nei men hadde du vært ateist og utmeldt så hadde det ikke gått, selv om du ønsket det. Det er noe med den formelle koblingen.

Det er sant. Men personlige anfektelser er jo uavhengig av medlemsskap i statskirken, det går på personlig tro.

smilefjes skrev:

Blir som å ignorere rettskrivningsregler på fp - bare at verre?

Dersom the great Moderator in the Sky plutselig hadde begynt å sende PM-er og grønne prikker så hadde jeg blitt teist jeg også. :datapunkt:

Esme skrev:

Det er sant. Men personlige anfektelser er jo uavhengig av medlemsskap i statskirken, det går på personlig tro.

For å være skikkelig vrang: Om du hadde vært kristen, men ikke innmeldt, hva da?

smilefjes skrev:

Det med å ha en religion er vel å ha en pakkeløsning på at man har valgt en bestemt måte å betrakte verden på. Så da blir man "feil" innenfor den troen hvis man setter spørsmålstegn ved rammene.

Blir som å ignorere rettskrivningsregler på fp - bare at verre?

Vi som ikke greier å svelge ferdigtygde regler får heller stå på utsiden og tenke det vi vil.

Åh nei, så ille som å ignorere rettskrivningsregler er det nok ikke.

Dette er veldig person-, menighets- og religionsavhengig, tror jeg. Ens eget referansegrunnlag (det ordet har jeg brukt mye i det siste) farger automatisk hvordan man ser på ting generelt, og hvis man har erfaringer fra en inkluderende, varm og nestekjærlig menighet som respekterer individet er det nok lettere å se litt stort på andres trosgrunnlag enn hvis man for eksempel, helt hypotetisk, er vant til at Sånn er det. Og er det ikke Sånn, så prøver du ikke hardt nok. End of discussion.
Jeg har litt fra begge deler, heldigvis.

(Skilpadda, ser du at jeg runder av i kantene etterhvert her? :lærer: )

Esme skrev:

Dersom the great Moderator in the Sky plutselig hadde begynt å sende PM-er og grønne prikker så hadde jeg blitt teist jeg også. :datapunkt:

Jeg trodde store deler av kristendommen var bygget opp nettopp ved at han sender pm'er til spes utvalgte - og grønne prikker? Tilogmed røde til noen?

Var det ikke noe med en brennende amerikansk president han sendte pm'er gjennom? (The burning Bush)

Og hva i alle dager skal man kalle stalltipset Noa fikk om at det var sesong for å bygge båt om ikke en grønn prikk?

Esme skrev:

Dersom the great Moderator in the Sky plutselig hadde begynt å sende PM-er og grønne prikker så hadde jeg blitt teist jeg også. :datapunkt: