Spinnoff av juletråden: Gifter folk seg i kirken fordi det er fint der?

Benmurphy skrev:

Det er naturligivis lettere å lage argumenter mot en religiøs eller filosofisk retning dersom man overforenkler ved å legge til grunn at alle tilhengere av den har et simpelt, tradisjonelt, dogmatisk og ureflektert syn på ting.

Ben "approves of this approach" Murphy

Eh... Det er ikke meningen å være vanskelig her nå. Men mener du da at mange kristne ikke mener disse tingene? De kristne jeg kjenner ser ut til å ha troen på Jesus som gjør ting andre ikke får til, mora hans sin mangel på sexliv og det at Gud både finnes og er snill til felles?

Mener du at mange kristne ikke mener dette?

Vi giftet oss i kirken til tross for at mannen og hans familie er humanetikere. Min familie står i statskirken, men kan ikke betegnes som religiøs. Da vi valgte kirkelig vielse, var det delvis fordi mannen og hans slekt har et nært forhold til denne middelalderkirken. Mannen har spilt mange konserter der, og flere nære slektninger er gravlagt på stedet. Vi kjenner organisten godt, og presten som viet oss, var ikke lenger prest, men personalsjef i Hydro. Alt i alt føltes dette riktig for oss.

Religion er ikke like viktig for alle. For noen er religion veldig lite viktig, og da er det ikke så urimelig at man benytter statskirkens lokaler når man gifter seg?

Vi valgte tingretten, noe som var helt ok. Nå, etter å ha bivånet en del humanistiske vigsler ville jeg trolig valgt dette istedenfor, med et passende lokale - enten utendørs eller inne.

Vi ble viet på stuegulvet i barndomshjemmet mitt vi, så jeg er viet utenfor kirkerom. Men vi jobbet iherdig for å få en prest til å forestå vielsen. Det var viktig for oss begge.

Vi er ikke veldig religiøse, men for oss var det riktig og viktig. Vi ønsket ikke kirkebryllup, men kristen vielse.

Om folk er anti-kirke så synes jeg det er et noe pussig valg å ønske kirkelig vielse. Men om en ønsker et religiøst, tradisjonellt rituale i tradisjonelle omgivelser synes jeg det er helt ok.

smilefjes skrev:

Mulig jeg tar feil. Jeg trodde at alle i den norske kirke var enige om at Gud var virkelig, Maria var jomfru og Jesus utøver av mirakler?

Det stopper allerede der for meg serru. 🙂

Det er faktisk ikke alle teologer i vår kirke som tror bokstavelig på jomfrufødsel.

Maz skrev:

Det er faktisk ikke alle teologer i vår kirke som tror bokstavelig på jomfrufødsel.

Du store min hatt!
Det hadde jeg ikke trodd nei. Interessant informasjon igrunnen. Hvordan ser de på dette med vandring på vann, og de andre "overnaturlige" tingene da? Hvis man kan være enig i at det neppe var slik det heller så begynner det jo å bli spennende å diskutere etikken man praktiserer blant annet sammen med den øvrige religionsutøvelsen. Men for meg er det vanskelig å ha en helt seriøs diskusjon når man er fundamentalt uenige i virkelighetsoppfatningen i bunnen.

Er den mulig å finne et felles utgangspunt så er det også grunnlag for en spennende meningsutveksling.

Men - jeg er fremdeles neppe noen kristen da. Jeg er for uenig med gud om ting og tang hvis det finnes en sånn en noe sted til at jeg ønsker å tilbe'n.

smilefjes skrev:

Du store min hatt!
Det hadde jeg ikke trodd nei. Interessant informasjon igrunnen. Hvordan ser de på dette med vandring på vann, og de andre "overnaturlige" tingene da?

Det kan jo hende de tror (som meg) at disse miraklene ikke er bokstavelige men metaforer på noe annet?

Vi valgte å IKKE gifte oss i kirken. Mannen er katolikk, jeg er ateist, og det er en del av begrunnelsen. Seremonien vi hadde i hagen hjemme på gården der jeg kommer fra, som betyr mye for oss begge, ble utrolig høytidelig og vakker. Jeg er veldig glad for at vi gjorde det. Kirken hadde blitt feil for meg, rett og slett fordi jeg ikke tror på noen gud. Vi valgte dog å sette opp benkene i "kirkeformasjon", og min far fulgte meg opp "midtgangen".

Så nei, jeg hadde ikke giftet meg i kirken på grunn av lokalene eller stemningen der. For meg som person blir det noe jeg ikke kan stå for når jeg ikke tror. Men det er min personlige mening, det kan nok være annerledes for andre.

Hattifnatten skrev:

For min del er det ikke noe viktig poeng om jomfrufødselen skjedde rent bokstavelig eller ikke, men jeg velger å tro det.
Jeg tror på Gud og derfor har jeg ikke store vansker med å tro på jomfrufødser og undere, men det er ikke slike ting som definerer troen.
At Gud ble menneske i Jesus er noe jeg tror. Hvordan rent teknisk dette skjedde er det lite skriftlig materiale på i Bibelen. For meg er det et mysterium og det kan jeg fint leve med.

Signerer.

9 av 10 nordmenn har ikke noe religiøst forhold til kirken. Allikevel velger 9 av 10 å gifte seg i kirken. Dette tilsynelatende paradokset har en morsom effekt; et relativt ukontroversielt spørsmål vekker et voldsomt engasjement. Det virker som om mange ser på denne spørsmålsstillingen som et angrep på deres integritet.

Nå er jeg ikke gift, men svarer allikevel.

Jeg synes mange kirker er flotte bygg bortsett fra bunkersene som ble bygget på 70-tallet.
Og mange har jo en fantastisk utsmykning inne.

Jeg kunne allikevel aldri funnet på å gifte meg i kirken. Nettop pga av at jeg ikke har noen kristen tro og for meg ville det blitt hyklersk å gjøre det.

Jeg hadde ikke klart å gifte meg i kirka, å svare "Ja, framfor Gud" når jeg ikke tror han har noe med saken å gjøre (hvem da han? 😛 )

Men jeg skulle gjerne ha giftet meg i den fineste kirka jeg vet om likevel. Hadde det bare ikke vært Guds hus.

Vi dro til Lisboa, og giftet oss på ambassaden.
I fred og ro fra bestemødre og diverse

Skilpadda skrev:

Jeg synes også det er forskjell, men jeg tror ikke det er den helt store teologiske forskjellen. Man ber ikke "aktivt" om å få Guds velsignelse når man gifter seg i kirken, med mindre du mener at man ved å gifte seg i kirken ber om denne velsignelsen - men i så fall "ber" man jo om velsignelse ved å være til stede ved en gudstjeneste også. Det var bare det jeg mente.

Ja, jeg mener at man ved å gifte seg i kirken ber om velsignelsen. Det er en del av ritualet man deltar aktivt i. At jeg ut fra dette skulle mene at den som er til stede ved en gudstjeneste også ber om velsignelse, forstår jeg ikke. Det kan være mange grunner til å oppsøke en gudstjeneste. Som noen sa i en annen tråd: Man kan oppsøke kirken på julaften eller ellers i året for å høre budskapet (det står mye klokt i Bibelen) og kloke ord fra en flink prest. Kirken er åpen for alle, heldigvis!

Jeg kan gjerne være til stede ved «gudstjenester» for andre trossamfunn, av nysgjerrighet, for å lære osv.

Electronica skrev:

Nei men hadde du vært ateist og utmeldt så hadde det ikke gått, selv om du ønsket det. Det er noe med den formelle koblingen.

Joda, min svigerinne hadde allerede avklart med presten at det var OK at jeg og mannen var faddere til vår nevø, til tross for at vi ikke står i statskirken, før hun spurte oss.

(Det verste er at det kom så bardus på oss, at alt var klarert på forhånd og alt, at vi ikke klarte å si nei. Men jeg har angret i ettertid.)