Fjerner kontantstøtten for toåringer

Irma skrev:

Jeg lurte også på hvor jeg hadde skrevet det rine siterte, men orket ikke lese hele tråden for å sjekke.

Jeg er temmelig sikker på at det var jeg som skrev det.

polarjenta skrev:

Jeg syns ikke 1 år er så kort frist. For min del kan de bare fjerne hele kontantstøtten.

Helt enig.

Men for all del. Kontantstøtten vil jo være en buffer man har å gå på all den tid veldig mange ikke får barnehageplass fra fylte 1 år.

...så kanskje bør man ikke kjøpe seg enebolig før man får barn, om det gjør at man ikke kan velge å være hjemme et år ekstra med barn? Sånn tenker jeg i alle fall. Men det er så typisk norsk at man skal ha alt på en gang: enebolig, ny bil, ny sofa, siste mote både til seg selv og ungene, sydenfeie en gang i året (de som ikke har råd til det er jo fattige. ). Osv, osv. Vi lever i et fantasitsk forbrukersamfunn! Det er bare å huske til ane til da vi var små selv. Noen av oss hadde hjemmeværende mødre, helt uten å være rike. Det var overhode ikke noe fett liv. Man hadde ikke sjokolade og brus hver uke, Donaldblad vanket det en gang hvert skuddår. Man hadde gjlost og fårepølse i kjøleskapet, juice var til spesielle anledninger. Mor sydde klærene, og man hadde ikke klesskapet fullt. Man hadde en bil, man dro ikke til Syden på ferie. Osv osv.

Nå er holdningen at det å få barn ikke skal koste oss særlig mye, og vi skal kunne ha de godene foreldregenerasjonen vår først fikk råd til etter år med en gang vi er ferdigutdannet.

Vel, det betyr at begge må jobbe. Om ikke begge må jobbe må det omprioriteres. Vi kan ikke forvente at staten skal bidra til kalaset. Synes jeg.

Mindy Macready skrev:

Kontantstøtten har for mange negative sider mht barn som burde vært i barnehage til at den lar seg forsvare.

Men vil foreldrene til disse barna skaffe seg en jobb og sende barna i bhg dersom kontantstøtten blir borte? Er ikke problemstillingen ofte mer sammensatt enn som så? Det vil fortsatt være mer økonomisk gunstig å ikke benytte seg av bhgplass dersom forelderen ikke vil/kan jobbe likevel.

Mindy Macready skrev:

Selv om mitt hovedargument er at jeg ikke synes det er statens oppgave å betale for at foreldre skal gå hjemme med ungene sine.

Men de fleste av oss mener det er statens oppgave å betale for at foreldre skal gå hjemme med ungene sine det første året (ca). Hvorfor blir det plutselig prinsipielt radikalt annerledes når barna fyller ett? At det ikke er økonomisk forsvarlig å gi full lønnskompensasjon utover det første året, er fullt forståelig, men kontantstøtten er jo ikke i den ligaen.

Irma skrev:

Jeg lurte også på hvor jeg hadde skrevet det rine siterte, men orket ikke lese hele tråden for å sjekke.

Mindy Macready skrev:

Forresten, hvorfor ser det ut som om du har sitert Irma når det var meg du siterte?

Mindy Macready skrev:

Jeg er temmelig sikker på at det var jeg som skrev det.

Ja, det var MM som skrev det, og nei, jeg aner ikke hvordan det skjedde.

Mindy Macready skrev:

Kanskje vi skal definere hvem "de rikeste" er? Hvem er "de rike" som har råd til å være hjemme uten kontantstøtte, og hvor "fattig" må man være for å bli tvunget til å ha barn i barnehage?

Jeg for min del tror ikke nødvendige det er sammenheng med hvor rik man er og h or mye man shopper. Hadde det vært tilfelle, hadde det sannsynligvis vært atskillig flere med økonomiske problemer i landet vårt (for å ikke snakke om in the land of credit vard dept...)

Det har selvsagt også sammenheng med hvor viktig man synes det er å ha barna hjemme/hvor negativ/skadelig man synes barnehagen er for veldig små barn, men det er klart at man fjerner valget for mange dersom man fjerner kontaktstøtten. Det kan da vel ikke være så vanskelig å forstå?

Når i alle dager vokste du opp, Mindy?

allium skrev:

Omtrent samtidig som meg, kanskje? Jeg kjenner igjen alt, bortsett fra at vi ikke hadde bil før jeg var i 10-årsalderen. Bortsett fra den bilen faren min måtte selge for å få råd til å bygge garasje (O.Henry'sk, ikke sant?).

Jeg kjenner meg også igjen i MM beskrivelse. Min mor hadde permisjon i tre uker, hvis jeg ikke husker feil.

Jeg synes ellers Zulu stiller et interessant spørsmål. Hvem skal bestemme hvor grensen går for når man bør betale for ta seg av barna selv? Hvorfor er det helt greit å ta imot penger fra staten de tolv første mnd, men forkastelig å ta imot en mye mindre sum de tolv neste?

Jeg kjenner også igjen det meste i MMs beskrivelse. Jeg hadde to foreldre som jobbet, men likevel var det lite rom for utskeielser. Jeg var 11 da vi fikk farge-TV, videospiller kom ikke i hus før etter at jeg var flyttet hjemmefra, da jeg ble så stor at mamma ikke sydde til meg mer hadde jeg typisk to par bukser og tre-fire gensere/topper til enhver tid, det var aldri snakk om å handle i de butikkene som var "in". Det var først da jeg begynte å jobbe selv mot slutten av ungdomsskolen at jeg begynte å få et forbruk å snakke om.

smilefjes skrev:

Når i alle dager vokste du opp, Mindy?

På 70-tallet. Med en far i statens vegvesen og en mor som var hjemme til jeg var 7-8 år. Det var overhode ikke fett. Men vi endte opp i enebolig til slutt. Og med en mor som jobbet (mens lillesøsteren min var hos dagmamma).

rine skrev:

Jeg kjenner meg også igjen i MM beskrivelse. Min mor hadde permisjon i tre uker, hvis jeg ikke husker feil.

Jeg synes ellers Zulu stiller et interessant spørsmål. Hvem skal bestemme hvor grensen går for når man bør betale for ta seg av barna selv? Hvorfor er det helt greit å ta imot penger fra staten de tolv første mnd, men forkastelig å ta imot en mye mindre sum de tolv neste?

Vi får en mindre sum hver mnd - den kalles barnetrygd.

Vi bor i et land med en fantastisk ordning mht foreldrepermisjon. Hvorfor skal den ordningen brukes som argument for at vi trenger enda mer?

At barnet er hjemme med en av foreldrene det første året og får en trygg tilknytning tror jeg er veldig viktig og bra for samfunnet som helhet. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er nødvendig for alle barn å være hjeme utover det. Dermed blir der (i mitt hode) tullete å ha en ordning som oppfordrer til det, all den tid AS Noege er lagt opp slik at flest mulig bør jobbe for å få samfunnet til å gå rundt.

Som sagt synes jeg også at det er helt ok at noen er enige i den livsformen og heller velger å være hjemme lengre med barna. Men da betaler man for det selv, man forventer ikke støtte fra dem som jobber.

Og er sted må jo grensen nødvendige settes?

Jeg er veldig enig med Mindy, og vi vokste tydelig opp samtidig. Mamma var hjemme til jeg var begynt på skolen. Hun var dagmamma til et par unger i nabolaget og ingen gikk i barnehage.

Men det er da hundrevis av ting her i landet folk ikke betaler selv, og som vi som jobber betaler for? Det aller meste er jo sponset av staten, jeg nevner i fleng; skyss, skole, lege... Det er faktisk snakk om at man får penger for å ikke benytte seg av et gode det ikke er nok av. Jeg er fullstendig klar over at kontantstøtten er en luksusartikkel, men det er det pinadø mye annet som er også.
Det er greit at de fjerner den. Det hadde vært til å leve med om den ble fjernet for 10 år siden også, men jeg synes likevel ikke argumentene deres holder mål, det er bare det.

rine skrev:

Men det er da hundrevis av ting her i landet folk ikke betaler selv, og som vi som jobber betaler for? Det aller meste er jo sponset av staten, jeg nevner i fleng; skyss, skole, lege... Det er faktisk snakk om at man får penger for å ikke benytte seg av et gode det ikke er nok av. Jeg er fullstendig klar over at kontantstøtten er en luksusartikkel, men det er det pinadø mye annet som er også.
Det er greit at de fjerner den. Det hadde vært til å leve med om den ble fjernet for 10 år siden også, men jeg synes likevel ikke argumentene deres holder mål, det er bare det.

Men skole og lege er nødvendigheter. Barnehage er blitt en nødvendighet det også, på lik linje med gamlehjem og eldreboliger. De er et resultat av det samfunnet vi har i Norge, hvor alt er lagt opp til at to skal jobbe for å få hjulene til å gå rundt. I det perspektivet er det fullstendig ulogisk at vi også skal betale folk for å gå hjemme.

Jeg synes det er helt ok at noen velger det, det er lov til å ha andre verdier enn flertallet.

rine skrev:

Trygge og stabile omsorgspersoner i barnehagen? Give me a break. Finnes det noe yrke med høyere sykefravær enn barnehager? (Kanskje helsevesenet?) Mine barn har opplevd å måtte forholde seg til en ny person nesten hver morgen på småbarnsavdelingene, og når vi i tillegg vet at det egentlig er for få voksne pr.barn, fatter jeg ikke at man kan påstå at det er et gode for ettåringer å gå i barnehage.

Du, dette blir for drøyt å generalisere til å gjelde alle, kun ut i fra din egen erfaring. Veldig trist at dere har opplevd barnehagen på denne måten, men det gjelder ikke alle, og med mindre du kan vise til statistikk eller undersøkelser som kan dokumentere at det gjelder mange synes jeg ikke du skal påstå det heller.

Vår jente har på sin småbarnsavdeling vært så heldig å møte de samme ansiktene i døra hver morgen, og det er alltid kjente personer i hentesituasjonen også. Flere av de ansatte i barnehagen er tryggere omsorgspersoner enn nære slektninger for henne, og det kommer ikke av at de nære slektningene ikke er til stede.

Mindy Macready skrev:

Men skole og lege er nødvendigheter. Barnehage er blitt en nødvendighet det også, på lik linje med gamlehjem og eldreboliger. De er et resultat av det samfunnet vi har i Norge, hvor alt er lagt opp til at to skal jobbe for å få hjulene til å gå rundt. I det perspektivet er det fullstendig ulogisk at vi også skal betale folk for å gå hjemme.

Jeg synes det er helt ok at noen velger det, det er lov til å ha andre verdier enn flertallet.

Du mener altså at kontantstøtte er den eneste unødvendige tingen vi bruker penger på i velferds-Norge?
Jeg føler at jeg diskuterer på to fronter her;For-mot ettåringer i barnehage med Irma, og om det å være hjemme med unger over ett år er en luksus vi bør finansiere selv med deg, jeg blir litt forvirret, rett og slett.
Men altså, så vidt jeg har forstått koster en barnehageplass mer enn kontantstøtteutbetaling (vet ikke hva kontantstøtten er på nå, men den gjorde iallfall det) og så lenge det ikke engang er nok barnehageplasser til alle, ser jeg ikke helt at det skal være mer forkastelig å motta disse pengene enn andre penger.

Fakse skrev:

Du, dette blir for drøyt å generalisere til å gjelde alle, kun ut i fra din egen erfaring. Veldig trist at dere har opplevd barnehagen på denne måten, men det gjelder ikke alle, og med mindre du kan vise til statistikk eller undersøkelser som kan dokumentere at det gjelder mange synes jeg ikke du skal påstå det heller.

Vår jente har på sin småbarnsavdeling vært så heldig å møte de samme ansiktene i døra hver morgen, og det er alltid kjente personer i hentesituasjonen også. Flere av de ansatte i barnehagen er tryggere omsorgspersoner enn nære slektninger for henne, og det kommer ikke av at de nære slektningene ikke er til stede.

Jeg kan sikkert finne statistikk på over hvilke arbeidsplasser som har høyt sykefravær, ja.

rine skrev:

Du mener altså at kontantstøtte er den eneste unødvendige tingen vi bruker penger på i velferds-Norge?

Nei. Det mener jeg slett ikke. Det er mange ting jeg mener at velferds-Norge er overkant generøse på. Men det utelukker jo ikke at man kan ønske å fjerne en av ordningene man er imot. Så får man ta resten ved en senere anledning.

Jeg synes det er helt greit at noen velger å gå hjemme med barna sine utover svangerskapspermisjonen, men jeg synes ikke at det skal finansieres av staten. Og en saksopplysning; en barnehageplass koster mer enn kontantstøtte, men hvis man tar med i betraktningen det tapet av skatt som staten også påføres så tror jeg det er mer lønnsomt å ha folk i arbeid.

Det Tjorven sa.

Mht valgfrihet så er der jo ikke bare ved å gi øremerkede penger til folk man kan oppnå det. Man kan like gjerne ta mindre fra dem, og la dem velge ut fra det. Nå lar man folk betale skatt og bruker av de pengene for at andre skal være hjemme. Hvor logisk er det?

Jeg er for valgfrihet, jeg er mot at andre skal betale for disse valgene. Med mindre det er penger som brukes på en måte som genererer mer penger til systemet. Som barnehager og gratis helsevesen gjør.

MM: Ved kontantstøtten kan det med å la folk beholde pengene sine selv forsåvidt være et godt argument, ved veldig mange andre ting i velferdsnorge: Not so much. Altså, fint for de som har penger nok til å velge noe tilferdsstillende...

Det er forsåvidt godt å se at noen kunne være hjemme nettopp på grunn av kontantstøtten. Jeg har nemlig aldri møtt noen RL som har kunnet det og som ikke i utgangspunktet har jobbet svært lite eller har hatt tvillinger. Men jeg står likevel fast på at hvis man ved hjelp av 3000 kr i mnd kan velge å være uten en inntekt, har man i utgangspunktet ganske solid økonomi (eller har valgt å vente med endel store utgifter). Nå har jeg også slik solid økonomi at vi sikkert kunne valgt å være hjemme ekstra ved litt planlegging. Men da kontantstøtten ble innført var dette komplett uaktuelt for oss da vi hadde en økonomisk situasjon uten noe særlig overskudd, og dette er tilfellet for mange. Uansett, dette er ikke noe argument hverken for eller mot kontantstøtten, men det gjør at jeg ennå blir litt provosert når det blir fremstilt som om de pengene representerer valgfrihet for foreldrene.

Jeg synes det er helt greit at noen er hjemmeværende, at noen velger å jobbe deltid og at noen velger dagmamma istedenfor barnehage. Men dette er ikke noe jeg synes staten skal være med å finansiere fordi det bidrar til å opprettholde en lite gunstig fordeling av kvinner og menn i arbeidslivet og fordi de barna som virkelig burde vært i barnehagen er i flertall blant de som holdes hjemme med foreldrene. Jeg er imidlertid stor tilhenger av full barnehagedekning, det gir trygghet for barn og foreldre både med tanke på økonomi (det gir foreldrene frihet til å jobbe om de ønsker det) og med tanke på trygghet for barna (man slipper å være prisgitt en enkelt mer eller mindre fremmed person med mer eller mindre erfaring til å passe barna sine). Likevel vil det nok alltid være en tid med friksjon mellom foreldrepermisjon og barnehageplasser, derfor synes jeg det er bra slik de gjør det nå at man kan få et noe større pengebeløp i denne perioden slik at man kanskje i noe større grad har valget mellom å strekke pengene noen få måneder hjemme eller å bruke dagmamma.

(Og ja, dagmamma er det siste jeg ville utsette barna mine for med mindre jeg kjente en godt selv. Da hadde jeg heller solgt huset tror jeg. Grunnen til dette er at jeg selv var utsatt for en dagmamma fra helvete, og foreldrene mine ante virkelig ingenting".