Fjerner kontantstøtten for toåringer

rine skrev:

Trygge og stabile omsorgspersoner i barnehagen? Give me a break. .

Øh, leste du det jeg skrev?

For å forklare litt nærmere så tror jeg at det å stimulere foreldre til å være hjemme med barn med kontantstøtte statistisk sett vil føre til færre trygge voksenpersoner rundt barn.

Hvor skrev jeg at det spesifikt er trygge og stabile omsorgspersoner i barnehagen, at det er der man finner dem og ikke hjemme? Selvsagt finnes det utrygge og ustabile omsorgspersoner i barnehager! Det finnes ganske mange foreldre i den kategorien også, dessverre. Blir utvalget av voksenpersoner rundt barna større, så øker sjansen statistisk sett for minst en trygg og god omsorgsperson i sitt daglige miljø, og dette er svært viktig for de sårbare barna. I barnehagen har man ofte minst tre ansatte per avdeling.

Jeg har erfaring med barnehagepersonale som bedriver direkte og opprørende omsorgssvikt, og jeg har erfaring med personale som er fantastisk bra. Hadde førstnevnte vært pedagog da jeg skulle sende ettåringen i barnehage, hadde barnet blitt tatt ut av barnehagen - eller vi hadde søkt om bytte. Heldigvis har vi mest erfaring med godt og trygt personale.

Jeg kan godt presisere det igjen; jeg mener ikke at alle små barn har det best i barnehage, eller at det er den beste løsningen for alle ettåringer. Jeg er dog uenig med deg i at troen på at barn mellom ett og to år har det best hjemme, som en konklusjon. Jeg tror begge deler kan være bra for mange barn, men for de mest sårbare barna tror jeg barnehage kan være svært viktig. Og der tenker jeg at kontantstøtten er et instrument som slår negativt ut.

Jeg har lest det du skrev, og du skrev at det var et gode med flere omsorgspersoner rundt barnet. Det er jeg enig i. Jeg er bare temmelig sikker på at barnehage slett ikke alltid = flere omsorgspersoner.
Det kan virke som om du mener at det finnes flere ettåringer har godt av å gå i barnehage enn det motsatte. Jeg er uenig i det. Visst finnes det ansvarsløse/syke/dårlige foreldre, men de er da ikke i flertall? Hvis du mener at de dårlige omsorgspersonene faktisk er i flertall, skjønner jeg argumentasjonen din. Hvis ikke, forstår jeg ikke at du ivrer så veldig for barnhage for ettåringer.

Om foreldrene mener at ettåringen ikke bør være i barnehage så er det jo fritt frem å velge det. Noen kan få til en løsning med kveldsarbeid/hjemmekontor/besteforeldre, andre kan velge å ta ulønnet permisjon, men hvorfor skal staten betale for det? Vi har allerede fått sponset rundt ett år med full eller 80% lønnskompensasjon, en helt unik og generøs ordning. Å være hjemme utover det må man ta på egen kappe.

rine skrev:

Trygge og stabile omsorgspersoner i barnehagen? Give me a break. Finnes det noe yrke med høyere sykefravær enn barnehager? (Kanskje helsevesenet?) Mine barn har opplevd å måtte forholde seg til en ny person nesten hver morgen på småbarnsavdelingene, og når vi i tillegg vet at det egentlig er for få voksne pr.barn, fatter jeg ikke at man kan påstå at det er et gode for ettåringer å gå i barnehage. Det kan stilles mange spørsmålstegn ved kontantstøtten, men på din argumentasjon høres det jo ut som om de fleste småbarn i Norge har godt av å begynne i barnehage før de kan gå og snakke fordi foreldrene ikke klarer verken å stimulere eller sosialisere dem. De barna som har det bedre i en småbarnsavdeling enn hjemme må da være i mindretall, ikke i flertall.

Syns Rine har noen veldig gode poenger her, så jeg signerer denne.

Jeg har i grunnen alltid vært for kontantstøtten, fordi jeg tenker at det kan gi litt større valgfrihet. Men jeg synes den er viktigst for 1-2 åringer, og har selv ønske om å ta ett år ekstra hjemme denne gangen.
Da vil selvfølgelig den endringen som er på gang passe meg utmerket.

rine skrev:

Jeg har lest det du skrev, og du skrev at det var et gode med flere omsorgspersoner rundt barnet. Det er jeg enig i. Jeg er bare temmelig sikker på at barnehage slett ikke alltid = flere omsorgspersoner.
Det kan virke som om du mener at det finnes flere ettåringer har godt av å gå i barnehage enn det motsatte. Jeg er uenig i det.

Jeg er heller ikke sikker på at barnehage alltid betyr flere omsorgspersoner. Det ville være veldig rart å mene. Men jeg tror at det betyr det statistisk sett, og det er stor forskjell på de to tingene. Jeg ivrer ikke veldig for ettåringer i barnehage og at alle bør sende ettåringene i barnehage, jeg ivrer i mot at foreldre skal premieres økonomisk for å være hjemme lenger enn ett år med barna sine framfor å gå på jobb. Grunnen til at jeg dro fram fordeler med ett til toåringer i barnehage, er fordi at det ble sagt noe som kan tyde på at man har lite fokus på barnas behov når man er i mot kontantstøtte. Min motstand mot kontantstøtten er også begrunnet i barns behov, ikke bare økonomi og etikk. Jeg tror ikke barn flest lider under å gå i barnehage, og jeg tror ikke at kontantstøtten er avgjørende for de som virkelig ønsker å være hjemme med barna, og søker permisjon fra jobb.

Visst finnes det ansvarsløse/syke/dårlige foreldre, men de er da ikke i flertall? Hvis du mener at de dårlige omsorgspersonene faktisk er i flertall, skjønner jeg argumentasjonen din. Hvis ikke, forstår jeg ikke at du ivrer så veldig for barnhage for ettåringer.

Jeg er for tiltak som gjør at flest mulig har det best mulig, og spesielt viktig er det for meg at sårbare barn som trenger barnehage mer enn andre barn også går i barnehage. Denne holdningen hvor jeg synes det er viktigst å ivareta de med dårlige odds enn andre tar jeg med meg i forhold til andre ting også. Jeg er f.eks for en høy avgift på alkohol, fordi fører til færre alkoholavhengige. Dette på tross av at det store flertallet har et ok forhold til alkohol. På samme måte er jeg selvsagt glad for at flertallet av barn har gode omsorgsforeldre, som fint kan ha barna hjemme mellom ett og to år uten at barna på noen som helst måte tar skade av det. Men for de som trenger barnehage, og som har foreldre som betales for at barna holdes hjemme fra barnehage, så blir dette veldig dumt. Her spiller kontantstøtten etter min mening inn.

Jeg synes ikke det er greit. Jeg skulle være hjemme til minsta er 3 år og kunne til nøds klare det pga kontantstøtten.

Jeg har jo akkurat sagt at kontantstøtten var avgjørende for meg, og flere andre i tråden har sagt det samme. Mulig det ikke er riktig å premiere folk for å ikke jobbe, men det koster jo samfunnet mye å bygge og drive barnehager også, og så er det heller ikke alt som kan måles i penger. Det burde da SV vite. Nå er jo for øvrig foreldrepermisjonen mye lenger enn da jeg hadde permisjon, er det negativt at foreldre premieres med disse ekstra ukene også?
Eksempelet med høy alkoholavgift er etter min mening rar. Jeg er ikke avhengig, og kan dermed velge om jeg redusere alkoholforbruket mitt når prisene går opp. Jeg hadde derimot ikke hatt mulighet til å velge om jeg vil være hjemme med barna eller ikke dersom kontantstøtten ble fjernet. Jeg synes også det er rart hvis 8 av 10 ettåringer presses til å gå i barnehage fordi 2 av 10 har det bedre der enn hjemme. Det er ikke sikkert tallene ser slik ut, men det virker som om vi begge er enige om at flertallet har det ganske OK hjemme?

Jeg foretrekker for mine egne barn at de kan gå skikkelig og bevege seg ute i vinterdressene og helst snakke en del før de begynner i barnehagen. At det er andre barn som oppriktig trenger å være i banehage tidligere kan godt være. At det ikke er skadelig å begynne mens de er mindre er også helt greit, men jeg foretrekker likevel at mine er hjemme til de minimum kan gå skikkelig. For de to yngste her har kontantstøtten de facto bidratt til å gjøre det slik. Ergo finnes det folk som har brukt den slik hensikten var, siden vi har det.

Men likevel mener jeg jo strengt tatt at staten gjerne kunne brukt pengene på noe bedre.

Irma, jeg er for barnehager og det må vel være full barnehagedekning også. Om folk har barna sine i barnehage eller ei bør være opp til dem, men om man velger å ikke ha dem i barnehage, så bør der være noe de tar på egen kappe.

Jeg synes derimot ikke barnehage bør være et gratis tilbud for andre enn dem som av ulike grunner bør ha barna i barnehage. Eller som har så dårlig inntekt at utgiftene til barnehage blir uforholdsmessig store. Alle vi andre synes jeg bør betale barnehagen selv. Dvs, jeg mener ikke vi skal betale de reelle utgiftene, det er helt ok at det er subsidiering av barnehageplasser. Men det bør være like betingelser både for private og offentlige barnehager, og det bør være mulig å drive en barnehage og tjene på det (as in ikke bli rik men ha er levebrød av det).

Så nei, jeg er ikke blant dem som mener der ikke bør være full barnehagedekning. Jeg er heller ikke blant dem som mener at man automatisk kan si at en 1-åring ikke har noe i barnehage å gjøre. Jeg synes at man skal ha full valgfrihet mht om barnet skal være i barnehage eller ei. Og at man ikke skal få betalt om man velger å ikke ha barnet i barnehage. Det er i mine øyne helt ok at de som har barn i barnehage får noe de som velger å ikke ha barn i barnehage ikke får, altså at det ikke må kompenseres for ved en kontantstøtte. Det er helt ok at samfunnet ønsker begge foreldre i arbeid, og belønner økonomisk de som velger i tråd med dette.

Men jeg er ikke for en obligatorisk barnehage, der staten bestemmer at alle barn skal gå i barnehage.

Irma skrev:

Men jeg er ikke for en obligatorisk barnehage, der staten bestemmer at alle barn skal gå i barnehage.

Og det er det de gjør ved å fjerne kontantstøtten. Nå er det bare de aller rikeste som har mulighet til å velge hvor barna skal være.

rine skrev:

Og det er det de gjør ved å fjerne kontantstøtten. Nå er det bare de aller rikeste som har mulighet til å velge hvor barna skal være.

Alle barn gikk definitivt ikke i barnehage før kontantstøtten. Tvert imot, den selvfølgen man tydeligvis ser barnehageplass som i dag, var overhodet ikke der da jeg fikk min eldste. Da fikk jeg spøkefull beskjed av kollegaer da jeg var lykkelig over barnehageplassen om at jeg ikke burde snakke for høyt om det - det måtte jo være noe galt med oss når vi fikk barnehageplass.

Er jeg med i "de aller rikeste" nå?

Sånn så det er sagt: Om man tar en normal nettolønn, trekker fra reiseutgifter, barnehageplass og legger på fem laken i kontantstøtte så er gapet opp til å kompensere for resten av inntektstapet ikke større enn at de fleste burde klare å spare opp en sånn sum i løpet av svangerskapet eller noe i den duren. Ihvertfall de fleste på fp, vil jeg mene, sett ut fra hva folk ser ut til å ha å gå på i økonomitrådene.

rine skrev:

Og det er det de gjør ved å fjerne kontantstøtten. Nå er det bare de aller rikeste som har mulighet til å velge hvor barna skal være.

Tull og tøys! Jeg kjenner flere som er langt fra rike som har valgt å være hjemme med barna sine. Men selvfølgelig har de måtte gjøre en del valg for å få det til. De har ikke eneboligen og kjører ikke rundt i fet ny bil osv. Selvfølgelig kan man være hjemme om man prioriterer, selv uten fet lønnspose.

Men om man prioriterer enebolig osv, så går det ikke. Ser det samme med et vennepar her i USA. De må sende ungen i barnehage når hun er tre mnd fordi moren må tilbake i jobb. Hadde de valgt å beholde den gjeldsfrie )men en god del mindre, dog med tre soverom og to bad) eneboligen de hadde før, så kunne hun vært hjemme et år (slik hun ønsker).

Så ja, man kan være hjemme, men nei, man kan ikke få både i pose og sekk.

Kontantstøtten har for mange negative sider mht barn som burde vært i barnehage til at den lar seg forsvare. Selv om mitt hovedargument er at jeg ikke synes det er statens oppgave å betale for at foreldre skal gå hjemme med ungene sine.

Forresten, hvorfor ser det ut som om du har sitert Irma når det var meg du siterte?

smilefjes skrev:

Er jeg med i "de aller rikeste" nå?

Sånn så det er sagt: Om man tar en normal nettolønn, trekker fra reiseutgifter, barnehageplass og legger på fem laken i kontantstøtte så er gapet opp til å kompensere for resten av inntektstapet ikke større enn at de fleste burde klare å spare opp en sånn sum i løpet av svangerskapet eller noe i den duren. Ihvertfall de fleste på fp, vil jeg mene, sett ut fra hva folk ser ut til å ha å gå på i økonomitrådene.

... eller shoppingtrådene. Men nå skal det sies at det jo er en tendens til at det er de bemidlede som helst svarer i denslags tråder.

rine skrev:

Jeg har jo akkurat sagt at kontantstøtten var avgjørende for meg, og flere andre i tråden har sagt det samme. Mulig det ikke er riktig å premiere folk for å ikke jobbe, men det koster jo samfunnet mye å bygge og drive barnehager også, og så er det heller ikke alt som kan måles i penger. Det burde da SV vite. Nå er jo for øvrig foreldrepermisjonen mye lenger enn da jeg hadde permisjon, er det negativt at foreldre premieres med disse ekstra ukene også?
Eksempelet med høy alkoholavgift er etter min mening rar. Jeg er ikke avhengig, og kan dermed velge om jeg redusere alkoholforbruket mitt når prisene går opp. Jeg hadde derimot ikke hatt mulighet til å velge om jeg vil være hjemme med barna eller ikke dersom kontantstøtten ble fjernet. Jeg synes også det er rart hvis 8 av 10 ettåringer presses til å gå i barnehage fordi 2 av 10 har det bedre der enn hjemme. Det er ikke sikkert tallene ser slik ut, men det virker som om vi begge er enige om at flertallet har det ganske OK hjemme?

Vi er enige i at de fleste barn har det ok hjemme. Vi er uenig i at eksempelet med alkoholavgift var rar. Jeg mente ikke å si at dette var to tilsvarende saker slik du setter de opp mot hverandre her nå, jeg prøvde å beskrive hvor jeg står politisk, og i den sammenheng synes jeg det er passende å si at man ikke nødvendigvis alltid er for tiltak som gagner flertallet økonomisk. (F.eks lav alkoholavgift.) Jeg synes det blir helt merkelig å diskutere, når du snakker om at man presser 8 av 10 barn i barnehage, fordi man ikke mottar kontantstøtte. Det blir som å si at fedre tvinges til å ta foreldrepermisjon, fordi en del av foreldrepermisjonen forbeholdes ham. Barnehage er et frivillig tilbud. Jeg har aldri talt for barnehagetvang. Jeg har talt mot kontantstøtte som en belønning for å være hjemme med barn framfor å jobbe. Jeg synes ikke det er en prioritert sak å sørge for at de som ikke har økonomi til det skal velge å være hjemme med barn.

g det er det de gjør ved å fjerne kontantstøtten. Nå er det bare de aller rikeste som har mulighet til å velge hvor barna skal være.

Har du jobbet blant landets dårligst stilte, økonomisk? Det har jeg, og mitt inntrykk var at svært mange er hjemme med små barn i barnehagealder. De rikeste per i dag velger nok i hovedsak å jobbe, selv om de har valgfriheten.

Tull og tøys? Vi valgte bort mye for å være hjemme med kontantstøtte, vi, siden jeg tjente _litt_mer enn 3500 i mnd. Ingen ferie, ingen dyr bil, veldig lite klesskjøp og ingen restaurantbesøk i hele den perioden. Hvis vi skulle klart det uten kontantstøtte, måtte vi solgt huset, (som heller ikke er dyrt og stort) og flyttet inn i en hytte eller noe i den dur.

Jeg lurte også på hvor jeg hadde skrevet det rine siterte, men orket ikke lese hele tråden for å sjekke.

Kanskje vi skal definere hvem "de rikeste" er? Hvem er "de rike" som har råd til å være hjemme uten kontantstøtte, og hvor "fattig" må man være for å bli tvunget til å ha barn i barnehage?

Jeg for min del tror ikke nødvendige det er sammenheng med hvor rik man er og h or mye man shopper. Hadde det vært tilfelle, hadde det sannsynligvis vært atskillig flere med økonomiske problemer i landet vårt (for å ikke snakke om in the land of credit vard dept...)