Fjerner kontantstøtten for toåringer

Nessie skrev:

Jeg synes at det er noe man må være villig til å gjøre om man skal ha plass. Det er jo ikke uvanlig å bruke 30 min + i Oslo området for å komme seg til/fra barnehagen heller?

30 min + med kollektivt er helt greit. 15 minutter i bil er nemlig ikke bare 15 minutter her vi bor. Det hadde da inkludert kanskje gå i 10 minutter til der man greide å få en parkeringsplass sist man brukte bilen, 15 minutters leting etter parkeringsplass rundt barnehagen da de fleste Oslobarnehager ikke har slikt, deretter gå derifra til barnehagen, og hvis man er heldig, bare 30 minutter leting etter parkeringsplass når man kjører hjem igjen. To ganger om dagen.

Jeg skjønner at det må være en vurdering, og at det er forskjeller fra sted til sted.
Men jeg prater i hovedsak ut i fra mine erfaringer der jeg bor. Og her er det god åpningstid med 06.45 - 17.00 for all kommunale barnehager. Og her kan man fint kjøre 1-1,5 mil på 15 min. Det er minimalt med kø, og gratis parkering 😉 Men likevel er det en forventnig om å få barnehageplass akkurat der man bor. Og det er ganske uvanlig å bruke særlig tid på å komme seg til/fra bhg.

Ja, jeg snakker også utifra egen erfaring, og jeg er enig i at endel er bortskjemte i forhold til hvor nærme man ønsker en barnehagen. Fra vi dro hjemmefra til vi var på jobb gikk det fort en time, og vi måtte dra fra jobb en halv time før barnehagen stengte. Dette syns jeg er akseptabelt, men mange syns det er alt for mye.

Mens her jeg bor har de fleste barnehager åpent fra 0730 til 16, 1615 eller 1630 hvis man har flaks. Parkering er en utfordring og man kjører i kø. Hvis man ikke har barnehageplass enten nær jobb eller nær hjemmet, sliter man.

Katta skrev:

Mens her jeg bor har de fleste barnehager åpent fra 0730 til 16, 1615 eller 1630 hvis man har flaks. Parkering er en utfordring og man kjører i kø. Hvis man ikke har barnehageplass enten nær jobb eller nær hjemmet, sliter man.

Men i din kommune skal vel kommunale bhg ha åpent lenger? Trodde det var 7 - 16.30 eller noe.

Nessie skrev:

Men i din kommune skal vel kommunale bhg ha åpent lenger? Trodde det var 7 - 16.30 eller noe.

Det er mulig endel av de kommunale åpner kl 7, men ikke alle såvidt jeg vet. Og de fleste har krav om at man skal være innenfor døra 1615.

Hattifnatten skrev:

Jeg lurer på hva du mener med "ikke spesielt god råd" her.
Hvis man kan reiste på utenlandsferie de fleste årene, stadig vekk gå på restaurant og gi ungene mer enn nok av klærm sko og leker så kan jeg ikke se annet enn at man må ha god råd om man da lever på en inntekt + kontantstøtte.

Vi bor på bygda vi også og vi har ganske gjennomsnittlig inntekt. Vi kunne ikke hatt råd til restaurantbesøk og utenlandsferier hvert år om jeg hadde vært hjemme med kontantstøtte.

Han startet som ufaglært slakter, fikk fagbrev etter noen år og kjørte etterhvert nødslakt i tillegg. Startet vel med 250 i året, og har økt jevnt og trutt. Nå ligger han på mellom 450 og 500, og der blir han nok liggende. Jeg husker jeg fikk litt i arbeidsledighetstrygd en periode, men det varte ikke lenge.
Jeg syns ikke vi har lidd noen nød, tvert i mot. Vi pusset og bygget ut i tillegg opp tomannsboligen vi kjøpte da jeg gikk gravid første gangen.
Så for meg er det vanskelig å skjønne at det skal være så vanskelig å gå hjemme hvis man ønsker det. Jeg føler meg veldig heldig da som har hatt mulighet til det, og er veldig glad for all tiden jeg har hatt med ungene opp gjennom årene.

I dag har vi et helt annet lån og vi har flere barn, men jeg tror vi skal greie det. Vi har det ikke fett altså, de siste månedene har det gått bare sånn akkurat, men vi har ikke lidd noen nød. Vi har vært på en fin sommerferie og vi har holdt på rundt huset, men det har ikke vært så mye shopping med unntak av det som har vært nødvendig. Så jeg gleder meg veldig til kontantstøtten som vi får nå og et år framover, den hjelper oss veldig.

Hattifnatten skrev:

Jeg lurer på hva du mener med "ikke spesielt god råd" her.
Hvis man kan reiste på utenlandsferie de fleste årene, stadig vekk gå på restaurant og gi ungene mer enn nok av klærm sko og leker så kan jeg ikke se annet enn at man må ha god råd om man da lever på en inntekt + kontantstøtte.

Vi bor på bygda vi også og vi har ganske gjennomsnittlig inntekt. Vi kunne ikke hatt råd til restaurantbesøk og utenlandsferier hvert år om jeg hadde vært hjemme med kontantstøtte.

Mannen startet som ufaglært slakter med ca.250.000 i lønn, fikk etterhvert fagbrev og kjørte i tillegg nødslakt etter noen år. Lønnen har økt jevnt og trutt og han har i dag mellom 450 og 500 i året. Han har jobbet i sykkelavstand til jobben helt til i fjor sommer, og vært hjemme mellom 15 og 16, så vi har hatt lange ettermiddager sammen som familie. I tillegg til kontantstøtte og barnetrygd fikk jeg en liten periode arbeidsledighetstrygd, har jobbet litt i perioder, men følte at vinninga gikk opp i spinninga.

Vi har reist til USA flere somre, vi har pusset og bygd ut hus og vi har hatt det vi har trengt av mat, klær og annet stæsj. Jeg er veldig takknemlig for at vi kunne ha gjort det sånn, og skjønner at i byene er det vanskeligere pga. boligpriser. Men på bygda så mener jeg at hvis folk har lyst å være sammen med barna et år eller to ekstra så er det mulig.

Folk har litt høye forventninger til livsstil, tenker jeg. En kollega av meg har lavinntektsjobb både hun og mannen, men de har da hatt råd til at hun er hjemme likevel. Hun er litt irritert over at folk syter, hun sier det er snakk om en prioritering. De har ikke god råd til andre ting, klær og sånn, og sydenferier er helt uaktuelt, men de prioriterer det. Mange har ganske høy standard på bolig, husk på at de borettslagsleilighetene på 50-70 kvm fra femtitallet - det var bygd som familieboliger, det! Det var ikke noen selvfølge verken at ungene skulle ha eget rom eller for den saks skyld at badet skulle være inne i leiligheten! Jeg har selv bodd i en slik leilighet og vi hadde felles dusj i kjelleren til godt opp på 90-tallet (og noen sikkert lenger også).

Så hvis man vil leve 50-tallshusmorlivet er det fullt ut tilgjengelig, hvis man aksepterer premissene for det. Det er ikke "vanskeligere" nå, tvertimot får vi idag mer for lønna vår enn de fikk i varer og tjenester, så det burde være lettere.

Jeg er veldig klar for å fase ut kontantstøtten, jeg syns Norge har nok utfordringer om vi ikke skal bruke penger på å betale arbeidsføre voksne for å være hjemme i huset sitt.

Charlie skrev:

Jeg er veldig klar for å fase ut kontantstøtten, jeg syns Norge har nok utfordringer om vi ikke skal bruke penger på å betale arbeidsføre voksne for å være hjemme i huset sitt.

Og mens vi er inne på å betale arbeidsføre voksne - hva med reglene for skatteklasse 2? De er ikke engang knyttet til at man har barn, hvis det dreier seg om ektefeller. Man får 12000 i skatterabatt for å forsørge et voksent arbeidsført menneske, som ikke nødvendigvis gjør noe annet enn å vaske hus og lage mat for forsørgeren.

Men når det gjelder det økonomiske, så er jeg enig i at hvis man virkelig ønsker å prioritere det, så er det mulig. Jeg tror bare at de fleste ikke ønsker det. Det er viktigere å være selvforsørgende og å ha en jobb å gå til, og å ha råd til det livet de fleste nå er vant til. Men siden det er lettere å få aksept for "vi har ikke råd" enn for "jeg har ikke lyst", spesielt for mødre, er det det vi svarer. Hvis ikke kommer gjerne det fortørnede spørsmålet "hvorfor får du barn, når du ikke vil være sammen med dem?". Til kvinner. Jeg har aldri hørt det stilt til arbeidende menn.

allium skrev:

Hvis ikke kommer gjerne det fortørnede spørsmålet "hvorfor får du barn, når du ikke vil være sammen med dem?". Til kvinner. Jeg har aldri hørt det stilt til arbeidende menn.

Det er fordi du ikke er her i huset klokka fire på morgenen når det er en smørblid og lysvåken baby her. :har ikke baby som sover hele natta for tiden:

Det litt uheldige i å være forsørget hjemme med barna er at man har et sabla stort problem den dagen det ikke er noen som vil forsørge deg lenger.

Maverick skrev:

Det litt uheldige i å være forsørget hjemme med barna er at man har et sabla stort problem den dagen det ikke er noen som vil forsørge deg lenger.

Det er jo ikke akkurat slik at om man har vært hjemme med barn noen år, så er man ute av stand til noensinne å få seg arbeid, da.

Note skrev:

Det er jo ikke akkurat slik at om man har vært hjemme med barn noen år, så er man ute av stand til noensinne å få seg arbeid, da.

Nei, men det kan ikke stikkes under en stol at man er noen hakk dårligere stilt om man plutselig står uten ektefelles forsørgertjenester ved skilsmisse om man ikke allerede er i jobb.

Jeg har litt problemer med denne "betale arbeidsføre for å være hjemme"-greia, jeg. For det er da virkelig ikke det man betaler for. Like lite som barnehagetilskuddene handler om å betale omsorgsfulle folk for å ha noe å drive med om dagen. Hele poenget med begge deler har vel vært at barn trenger god omsorg og at dette også har en verdi. At det er til barna overføringene er ment. Og at det er for å støtte opp om et behov for tilsyn og ivaretakelse som alle barn, med eller uten barnehageplass, har.

Så kan man jo selvsagt være uenige om hva som er det beste for disse barna. Eller rett og slett hva nødvendigheten er. Men for meg blir det feil å overse at kontantstøtte, i likhet med barnehagetilskudd, er overføringer som er ment så støtte opp om viktige omsorgsoppgaver vi har i et samfunn som får barn. Det er IKKE "betaling for dyrking av navlelohobbyen" eller "betaling for å være slask" osv.

Altså: Viktige omsorgsoppgaver knyttet til alle barn. Forskjellige måter å løse dette på. Er det riktig å støtte denne oppgaven økonomisk uansett hvor barnet befinner seg all den tid behovet er det samme, eller er det kun riktig å støtte det når det vil gi gevinst i form av skattekroner? Eller bør barns behov, enten det er integrering, språktrening eller en roligere opptrapping ut i barnehage/skole, vektes mer? Jeg mener det siste. Jeg mener at man ikke nødvendigvis alltid kan strebe etter det optimale, enten det er den ene eller den andre veien. Men jeg mener også at barn ikke skal miste tilskuddet ment for deres behov dersom det f.eks. har behov for noe annet enn barnehage, eller barnehagen ikke evner å imøtekomme barnets behov for f.eks. mye en-til-en-trening. Og jeg tenker at dette bør kunne søkes om på et eller annet vis.

Selv lander jeg nok litt på at det er riktig å støtte det som er bra for barn. Jeg savner mer av det kriteriet i debatten, jeg. Jeg savner en anerkjennelse av at det å ivareta barn, enten det er i barnehage, hos dagmamma eller i hjemmet er en sabla viktig oppgave i seg selv. Og jeg ser for meg at det muligens kan være en sammenheng mellom undervurderingen av selve oppgaven og f.eks. lønnsnivået til de som utfører den hver dag i barnehager. Så ikke bare for kontantstøttedebatten, men rent generelt synes jeg at utsagn om å "bare gå hjemme" og lignende er med på å undergrave verdien og viktigheten av oppgaven det er å gi barn en god start på livet.

Sånn. *går ned av såpeboksen igjen*

Uten at jeg har noen statistikk å vise til, går jeg ut fra at det er flest kvinner som velger å være hjemme med barnet utover foreldrepermisjonen. Det er det jeg synes er problematisk, kvinner er "upopulære" nok i yrkeslivet all den tid vi blir gravide, tar ut permisjon, har ekstra fravær pga syke barn osv. Kontantstøtten bidrar til å undergrave kvinners verdi på arbeidsmarkedet i forhold til menn. Selv om likestilling i Norge har kommet langt, så har den ikke kommet langt nok. Fremdeles er det flest menn i toppstillinger, og fremdeles er det menn som tjener mest. Å fjerne kontantstøtten er fint, det gir flere kvinner mulighet til å prioritere karriere, og for mange er det terskelen for å i det hele tatt komme ut i arbeidslivet og delta i samfunnet utover familien. Jeg tenker da spesielt på kvinner med innvandrerbakgrunn, og som tradisjonelt sett ikke har søkt arbeid utenfor hjemmet. Kanskje er det disse som har mest å vinne på at kontantstøtten forsvinner, på sikt.
Og så var det det med pensjonsgivende arbeid også. Her blir også kvinner taperne, hvis de velger å være hjemme med barna. Nei, det er på tide å forkaste KrF's femtitallsfetisj betalt av staten, og heller bruke pengene på bedre barnehagetilbud for de aller minste.

Kontantstøtten ble innført med hjelp av KrF og FrPs stemmer i Stortinget. FrP var IKKE på hakket at de ville betale folk for å gå hjemme (nei, det skulle tatt seg ut ) FrP stemte for kontantstøtten fordi man skulle kunne velge barnetilsyn, og de hadde private barnehager i tankene, ikke hjemmeværende (statsbetalte) mødre. Fordi det er denne litt snodige stemmekoalisjonen bak kontantstøtten, er det derfor ikke egentlig riktig å si noe bastant om formålet da den ble innført, fordi det var (helt) ulike grunner til å støtte forslaget.

Og til Flubbys innlegg: Jeg syns en av de viktigste grunnene til å omfordele kontantstøtten er at det holder mange kvinner hjemme som vi TRENGER i arbeidslivet. Vi trenger dem! Da kan vi ikke betale dem for ikke å utføre de oppgavene i samfunnet som trenger fler hender!

Kie: Kjempebra innlegg!

Jepp, veldig bra, Kie. Får ikke prikket.