[Skikk og bruk] Hva trumfer - 50-årsdag eller konfirmasjon?

Om man er fadder synes jeg det PLIKTER.
Når det er sagt så tviler jeg på at vi inviterer den ene fadderen til storejenta siden han ikke har fulgt henne og vi kun har sporadisk kontakt. Det blir i såfall mannen som trumfer han gjennom. Husker han ikke å invitere, husker nok ikke jeg det heller. Men ho har et par andre som er der og er nære.

Konfirmasjon. En 50 årsdag er jo en bursdag med litt attåt. En konfirmasjon er once in a lifetime.

Jeg hadde nok valgt konfirmasjon.

Trulte skrev:

Når det er sagt så tviler jeg på at vi inviterer den ene fadderen til storejenta siden han ikke har fulgt henne og vi kun har sporadisk kontakt. Det blir i såfall mannen som trumfer han gjennom. Husker han ikke å invitere, husker nok ikke jeg det heller. Men ho har et par andre som er der og er nære.

Dette får meg til å tenke på at den tidligere samboeren ti broren min er fadder til begge våre barn. Vi har ikke sett henne på flere år, og kommer heller aldri til å se henne igjen. Må man da invitere i konfirmasjon, eller er det helt greit å ikke gjøre det, når hun ikke har kontakt med barna?

: sidespor :

Hadde ikke invitert i det tilfellet.

Zoë skrev:

Dette får meg til å tenke på at den tidligere samboeren ti broren min er fadder til begge våre barn. Vi har ikke sett henne på flere år, og kommer heller aldri til å se henne igjen. Må man da invitere i konfirmasjon, eller er det helt greit å ikke gjøre det, når hun ikke har kontakt med barna?

: sidespor :

Ikke inviter. Jeg er selv tidligere tante til en gutt og er fadder på han. Jeg regner ikke med å bli invitert i noen konfirmasjon, all den tid min eks også er etablert på nytt og gutten dermed har ei ny tante, som stepper inn.