[Skikk og bruk] Hva trumfer - 50-årsdag eller konfirmasjon?

Tja.
Du sier at en voksen kunne kjørt til Oslo i konfirmasjonen hvis det var søndag. Ergo er ikke avstanden avskrekkende?
Jeg ville sendt familien i 50-årslag, og kjørt etter selv etter middag og taler i konfirmasjonen. Regner med at et 50-årslag varer lenger utover kvelden enn en konfirmasjonsmiddag?

Konfirmasjon trumfer bursdag, barn trumfer voksen.

Snippa skrev:

Tja.
Du sier at en voksen kunne kjørt til Oslo i konfirmasjonen hvis det var søndag. Ergo er ikke avstanden avskrekkende?
Jeg ville sendt familien i 50-årslag, og kjørt etter selv etter middag og taler i konfirmasjonen. Regner med at et 50-årslag varer lenger utover kvelden enn en konfirmasjonsmiddag?

Det Snippa sa. Jeg ville latt konfen gå foran hvis jeg var fadder, men om mulig fått med meg begge deler

Zulu skrev:

Konfirmasjon trumfer bursdag, barn trumfer voksen.

Andres barn trumfer egne barn? Og fadder eller ei, hvor nære er konfirmanten hvis ikke egne barn er invitert i selskapet?

Minerva skrev:

Andres barn trumfer egne barn? Og fadder eller ei, hvor nære er konfirmanten hvis ikke egne barn er invitert i selskapet?

Våre barn er ikke invitert i min søsters bryllup. Hun er ganske nær likevel, altså.

Mine yngste barn er ikke invitert i min brors bryllup. Det synes jeg er en veldig god idé for alle parter.

Mine bortskjemte unger er det ikke synd på altså. De tåler en kveld med barnevakt istedet for et party.

Det er på en øy; ikke lett å komme dit utpå kvelden.

Kanskje noe sånt?
http://www.fjordtaxi.no/

Jeg var eldste barnebarn på begge sider, og ganske lei av småbarn overalt bestandig. Så i konfirmasjonen min ønsket jeg at det for en gangs skyld bare skulle være voksne, selvfølgelig bortsett fra mine egne søsken. Jeg skjønner jo nå at det kanskje var litt mer tungvint for onkler og tanter å måtte ha barnevakt, men jeg hadde liksom et ønske om at dette skulle være et litt mer voksent selskap. Det hadde ingenting å gjøre med hvor nære eller ikke nære de inviterte var.

Mine gutter har ikke ytret noen sånne ønsker, så vi har hatt en god del barn i konfirmasjonene og det har vært veldig hyggelig.

Minerva skrev:

Andres barn trumfer egne barn?

Huh? Det var vel ikke egne barn som skulle ha selskap? Hvis du mener hvorvidt andres barns (som jeg har en nær relasjon med og er fadder til) konfirmasjon trumfer egne barns forventning om å få delta i et femtiårslag, så ja, definitivt.

Miss Norway skrev:

Mine bortskjemte unger er det ikke synd på altså. De tåler en kveld med barnevakt istedet for et party.

Kanskje det rett og slett må bli løsningen at 50åringen er barnevakt og tar med ungene på party, og dere voksne reiser i konfirmasjon? Win win.

Har hatt mest lyst til femtiårsdagen, men tror fadder greia trumfer....svarte ostepopp fordi jeg tenkte at det kom mest an på relasjonen- den man hadde sterkest tilknyttning til.

Da glemte jeg hele religiongreia, hedning som jeg er.

Kanskje dere er sånn femtefadder og ikke gudmor og kan komme unna med en ekstravagant gave? :håpefull:

Isa skrev:

barna vet om det, så er det jo barn i den enden som også blir skuffet.

Minerva skrev:

Andres barn trumfer egne barn?

Det finnes mange situasjoner der andre, både barn og voksne, er viktigere enn mitt barn, også for meg, så akkurat denne skuffelsen hadde jeg ikke hatt så veldig mye medfølelse for.

Jeg ville valgt 50års dag siden invitasjonen kom først og dere har sagt ja. Dette er også for hele familien og ikke kun de voksne.

Jeg tenker at så lenge dere fikk tilbakemelding fra konfirmantforeldrene om at det skulle være på søndagen, og at dere da klarte begge delene, så er det jo synd at konfirmantforeldrene endret til lørdagen, og jeg ville nok på den bakgrunnen valgt femtiårsdag.

annemede skrev:

Jeg tenker at så lenge dere fikk tilbakemelding fra konfirmantforeldrene om at det skulle være på søndagen, og at dere da klarte begge delene, så er det jo synd at konfirmantforeldrene endret til lørdagen, og jeg ville nok på den bakgrunnen valgt femtiårsdag.

Akkurat den er vel den som kunne tippet den mot 50-årsdag.

Men nei. Jeg tror ikke det.

Som fadder hadde jeg valgt konfirmasjonen.
Jeg hadde nok valgt konfirmasjon dersom det var en av mine nevøer også, fadder eller ikke. Konfirmasjon anser jeg som en stor og viktig dag for en ungdom.

Jeg hadde valgt konfirmasjonen. Angående det at konfirmanten kan virke likeglad for om en kommer så tror jeg veldig mange femtenåringer er litt tøffere i trynet og virker tilsynelatende likegyldige uten at de egentlig er det sånn innerst inne.

Fløyel skrev:

Som fadder hadde jeg valgt konfirmasjonen.
Jeg hadde nok valgt konfirmasjon dersom det var en av mine nevøer også, fadder eller ikke. Konfirmasjon anser jeg som en stor og viktig dag for en ungdom.

Enig med Fløyel.
Vår sønn som konfirmerte seg i fjor var veldig opptatt av hvem som kom i konfirmasjonen hans.

OK, da noterer jeg meg det bak øret. Selv husker jeg at jeg syntes det var revnende likegyldig hvem som kom i min egen konfirmasjon for tusen år siden.