Motivasjon for å droppe bil nr 2?

Mex skrev:

Så hva skal til for at vi kvitter oss med en bil? Vi må rett og slett flytte til en by hvor det faktisk finnes et reelt kollektivt tilbud.

Dette tror jeg er helt reelt for veldig, veldig mange. Og det tenker jeg at prosjektet også må ta til seg.

Jeg er alene med 2 unger, så vi har selvsagt bare en bil. Vi må nesten ha bil for her er det lite kollektivtrafikk. Et eksempel er at storebror måtte dra til nærmeste by(9 mil unna) for å trekke visdomstenner. da måtte han ta buss kl 6 om morran, gå å trø til han hadde time kl 12, gå å trø til bussen gikk hjem kl 15.30. Det er ganske lenge.

Jeg har vokst opp på samme plass jeg bor på, og vi hadde bare en bil. Det gikk fordi pappa kunne ta buss til jobb, mens mamma kjørte. Det er jo egentlig ikke store avstander her, men det er mye vær rett og slett.

Bil nummer to hos oss er bobil og ikke aktuell å droppe.
Vi har gangavstand til jobb, både mannen og jeg, og barnet kan gå til aktiviteter. Vi har en bil kun til komfortabel komfort i hverdagen. Vi er nok en av de familien som i bunn og grunn kunne klart oss veldig godt uten bil, men liker uavhengigheten bilen gir oss.

Vi har kun en bil,, og bruken må jo tidvis planlegges, slik apan har vært inne på. Vi bor i en stor kommune med masse kollektiv, men det går ikke på tvers av kommunen! I helgen var vi på besøk hos et vennepar 9 km unna i samme kommune og tok buss dit. 25 min å gå til bussentralen, 15 min buss og 10-15 min å gå til huset. Bil tar 12 minutter. Hadde jeg jobbet der vi dro på besøk, så ville jeg jo klart foretrukket bil (sykling er ikke min greie).

Har vurdert bil nr 2 når barn får lappen, men blir nok ikke det, pga kostnad.

Vi fikk bil nr 2 når barn nr 2 begynte i barnehagen, fordi det å levere i barnehagen med sykkel ikke gikk på vinteren, og jeg jobbet da langt unna og måtte bruke bil til og fra hver dag pga lang reisetid med kollektiv. Tanken var å kvitte oss med bil nr 2 når vi ikke trengte å levere og hente barn på sfo.

Siden har vi flyttet både privat og min jobb har byttet addresse og mannen min har byttet arbeidsgiver flere ganger. Barna et blitt store og en av de har tilogmed lappen selv. Vi har fortsatt 2 biler .... det er veldig enkelt at vi ikke trenger å planlegge og koordinere ærende på fritiden mellom oss. Mannen min sykler eller tar kollektivt til og fra jobb, jeg kunne også gjort det, ville bare brukt 5 min mer tid enn med bil. Hovedgrunn for å ha 2 biler nå er at vi snart er 4 stk i hustanden med lappen og vi ser for oss at kanskje bytte de 2 bilene inn i 1 ny om et år eller 2. Bil nr 2 blir stort sett brukt av mannen min til å kjøre på trening, eller handle eller på hytteturer. Bil nr 1 brukes av meg til jobb, handling og til fritidsakriviteter for yngstesønn ( og han har mye utstyr)

Vi har to biler men bare ett førerkort. Bil nr 2 er den gamle bilen jeg stadig vurderer å selge, men eldste bruker den til øvelseskjøring, hun vil ha manuelt gir, og den nye bilen er elbil. Så vi trenger jo bare en bil, men det hadde absolutt vært praktisk hvis mannen hadde lappen. Mest så han kunne hentet meg hvis jeg har drukket vin.

Jeg bor alene med hund, har ett barn hjemme annen hver uke og ett studentbarn som er hjemme i feriene. Minstemann øvelseskjører for tiden, eldste har førerkort.
Det er ikke aktuelt å være uten bil, da jeg har hytte som ligger for langt fra kollektivtransportmuligheter og har kjæreste som bor en halvtimes kjøretur unna.

Jeg har fri bruk av kollektivtransport i Oslo dekket av jobben, og bruker kollektivtransport når det er hensiktsmessig med tanke på parkeringsmuligheter, -kostnader og tidsbruk. Likevel velger jeg oftest bil når jeg skal på tvers av Oslo, for det er tungvint og tidkrevende å reise kollektivt da.

Vi bor i Oslo og hadde egen bil fra Hiawata var ute av det første babysetet til nå nylig (nå er han 19). Jeg har hatt lyst til kvitte meg med den de siste 10 årene omtrent, men siden det er biler som ikke har kostet oss noe har vi brukt dem opp. Nå bruker vil leiebil når vi trenger.

Jeg tror det er mye vane, og jeg tror også noen har et litt urealistisk bilde av hvor godt kollektivtrafikken må være før den er god nok. Det tar tid reise rundt i Oslo med kollektiv også, altså. Men det er en vane, og man må gjøre et mentalt skifte til å se på tiden på transport som kvalitetstid til lesing, lytting, skravling etc.

F.eks så har jeg 5 km til jobb. Tar 15 min å sykle, og rundt 45 med kollektivtransport. Jeg må også gå bortimot en km i hver ende, om jeg ikke skal kjøre to-tre busser.

Jeg kjenner ingen i Oslo (bortsett fra dere i denne tråden) med to biler, og absolutt flest uten bil i det hele tatt.

Jeg bruker 45 -60 min på å reise kollektivt til jobb, og synes det er helt innafor. Jeg jobber i Oslo sentrum og det er bra tilbud fra her vi bor og inn dit. Det er alt det andre i livet som gjøre at jeg vil ha bil.

Vi bor i Stor-Oslo og har helt bevisst valgte å klare oss med bare én bil, men hadde vanskelig klart oss uten bil i det hele tatt uten å enten endre en god del i livene våre og det har vi rett og slett ikke lyst til. Mannen tar kollektiv til/fra jobb og bruker ca 35 minutter fra dør til dør. Det vi bruker bil mest til er handling, besøk og ikke minst barna. De kunne neppe vært speidere uten at vi hadde bil da det krever kjøring til øde steder, speiderhytte, leir osv. Vi ville måtte drive utstrakt snylting på andre speidere for kjøring til/fra dette uten å bidra selv og det hadde sittet ekstremt langt inne så alternativet ville da være at slike fritidsaktiviteter var utelukket. Eldstemann tar kollektiv til sin fritidsaktivitet. Uten bil ville det dessuten vært veldig mye vanskeligere å besøke familie langt unna.

Myria skrev:

Vi bor i Stor-Oslo og har helt bevisst valgte å klare oss med bare én bil, men hadde vanskelig klart oss uten bil i det hele tatt uten å enten endre en god del i livene våre og det har vi rett og slett ikke lyst til. Mannen tar kollektiv til/fra jobb og bruker ca 35 minutter fra dør til dør. Det vi bruker bil mest til er handling, besøk og ikke minst barna. De kunne neppe vært speidere uten at vi hadde bil da det krever kjøring til øde steder, speiderhytte, leir osv. Vi ville måtte drive utstrakt snylting på andre speidere for kjøring til/fra dette uten å bidra selv og det hadde sittet ekstremt langt inne så alternativet ville da være at slike fritidsaktiviteter var utelukket. Eldstemann tar kollektiv til sin fritidsaktivitet. Uten bil ville det dessuten vært veldig mye vanskeligere å besøke familie langt unna.

Dette synes jeg er trist å lese. På fotballaget til min sønn er det spillere med foreldre som aldri kjører (har ikke bil og/eller førerkort, frivillig eller selvvalgt, har ikke tid/mulighet, helse, lyst, eller hva nå grunnen er, det bryr jeg meg ikke om), og en av dem sitter alltid på med oss til kamp o.l. Alltid gjort. Noen ganger er det selvsagt flere som sitter på også, men han er fast. Det hadde vært veldig synd om foreldrene til denne spilleren hadde tenkt slik, og at han ikke fikk gå på fotball fordi det satt så langt inne for dem å drive med "utstrakt snylting". Særlig når jeg vet hvor mye fotballen betyr for sønnen deres. Og ikke minst med tanke på at det overhodet ikke er noe problem for oss at han sitter på, når vi uansett skal kjøre. Hvis vi av en eller annen grunn ikke kan kjøre sender vi ut en melding i appen og spør om vår sønn og lagkameraten kan få sitte på med noen andre, og det ordner seg alltid.

Nei, alle kunne ikke tenkt sånn (før noen rekker å skrive det), men at noen baserer seg på skyss med andre, framfor å nekte barnet sitt å delta på aktiviteten synes jeg bare er positivt, og i enkelte tilfeller er det også utrolig viktig.


En liten avsporing der altså, men jeg måtte bare kommentere det.

My skrev:

Dette synes jeg er trist å lese. På fotballaget til min sønn er det spillere som aldri kjører (har ikke bil og/eller førerkort, frivillig eller selvvalgt, har ikke tid/mulighet, helse, lyst, eller hva nå grunnen er, det bryr jeg meg ikke om), og en av dem sitter alltid på med oss til kamp o.l. Alltid gjort. Noen ganger er det selvsagt flere som sitter på også, men han er fast. Det hadde vært veldig synd om foreldrene til denne spilleren hadde tenkt slik, og at han ikke fikk gå på fotball fordi det satt så langt inne for dem å drive med "utstrakt snylting". Særlig når jeg vet hvor mye fotballen betyr for sønnen deres. Og ikke minst med tanke på at det overhodet ikke er noe problem for oss at han sitter på, når vi uansett skal kjøre. Hvis vi av en eller annen grunn ikke kan kjøre sender vi ut en melding i appen og spør om vår sønn og lagkameraten kan få sitte på med noen andre, og det ordner seg alltid.

Nei, alle kunne ikke tenkt sånn (før noen rekker å skrive det), men at noen baserer seg på skyss med andre, framfor å nekte barnet sitt å delta på aktiviteten synes jeg bare er positivt, og i enkelte tilfeller er det også utrolig viktig.


En liten avsporing der altså, men jeg måtte bare kommentere det.

Jeg er jo enig med deg, og vi har selv kjørt andre barn fast til og fra fritidsaktiviteter fordi foreldrene ikke har bil og jeg har aldri tenkt på det som snylting, men det hadde likevel føltes litt sånn for egen del hvis jeg var på den andre siden. Snylting var nok et dårlig ordvalg, men jeg tror uansett det er naturlig for de fleste å tenke at man både gir og tar.

Tjorven skrev:

Jeg håper at det er lov til å bruke FP til faglige problemstillinger på jobben. Jeg skal i gang med et prosjekt hvor vi skal se på årsaken til at familier har 2 eller flere biler, og forsøke å finne ut hva som kan motivere dem til å droppe bil nr 2. Vi som skal se på dette er diverse transportetater i fellesskap.

Nå er vi helt i startfasen, og ønsker rett og slett litt idémyldring for å forstå fenomenet "mange biler". Det er en kjensgjerning at bil er dyrt, men allikevel velger ganske mange familier i Norge å ha to (eller flere) biler. Hva er det som gjør at dette er et valg man tar? Hvis du er i en familie med flere en én bil: Hva skal skje for at dere skal kutte ned på antall biler?

Jeg ser helt klart at dette kan ha en sammenheng med kollektivtilbudet hvor man bor, så man må gjerne si noe om dette hvis man svarer i tråden. Vi skal selvsagt gjøre dette gjennom mer formaliserte prosesser også, men jeg vil bare kickstarte hodet mitt litt.

(I dag leste jeg i Aftenposten om en dame som bodde på Majorstuen, jobbet i sentrum og som kjørte bil til jobb. Det er et handlingsmønster jeg rett og slett ikke kan forstå, men forsøk gjerne å forklare hvis du har det på samme måten.)

I Groruddalen er det nå i desember kuttet i flere bussruter. Hjelper ikke sette inn rosa busser for de eldre når folk skal levere og hente i bhg feks.
Ruter har glemt det bor folk øst for hestejordet på Stovner feks. Alle bor ikke i nærheten av t-banen i Oslo. Google det så kommer Det flere leserinnlegg.
Vært endel om dette i media og Facebook blant annet.

NB! Ikke lest hele tråden, bare HI her på bussen.

Vi har tre biler, fem førerkort, men kun tre som har legitimt behov for bil. Vi tre jobber og siden vi bor slik til at kollektivtilbudet begrenser seg til skolebuss morgen og ettermiddag, er det helt nødvendig med bil. Det er 17 km til kommunesenteret, 3 km til en liten butikk med melk og brød, men alt annet må vi da til sentrum for. Det hadde ikke vært mulig å bo her uten bil og det er heller ikke mulig å samkjøre til jobb grunnet ulike retninger og ulike arbeidstider. Skulle vi hatt kun en bil, måtte vi flyttet.

Vi har én bil, men også kun ett førerkort i heimen. Jeg kan tenke meg at bilen står på gårdsplassen eller i garasjen 90% av måneden, og mannen kjører arbeidsbil hver dag.
Bilen blir stort sett brukt til ukehandling.
Ungene sykler eller går, om de skal ut. Det samkjøres til fotball langt unna, ellers møtes ungene og samsykler til trening.
Det er noe av det beste med å bo her, syns jeg.

Jeg har alltid gått til jobb, men fra i høst så fikk jeg 150 meters gåvei.

Vi hadde ikke klart oss uten 2 biler da gutta var små for x jobba turnus og dro til alle døgnets tider.
Vi hadde ikke klart det med min forrige jobb heller da kollektivt ville tatt 1,5 time mot 15 min.
Hadde vi fortsatt vært sammen så kunne vi nok klart oss med en. Men vi ville nok hatt 2. Igjen siden x brått blir borte i 2 uker og må ha bil.

Vi har i flere år tenkt å gå fra to til en bil, men har ikke fått surra oss til det.

Grunner til at det ville gått fint med bare en bil:
-samkjøring med andre til/fra ungenes idrett (og de går på det samme, det hjelper stort)
-mulighet til å låne bil av familie som bor nær oss
-en av oss voksne har gangavstand til jobb

Siden vi har vært trege med å ordne det har vi i mellomtiden leid bort den ene bilen i ny og ne til en vi kjenner som ikke har bil, så det har føltes godt.

Vi har to biler og er avhengig av det i jobb begge to. Vi kan samkjøre noe, men å ta kollektivt til jobben vår er ikke praktisk på noen som helst måte.

På skolen jeg jobber har de tatt bort det kollektive tilbudet, så nå er det enda mer kronglete å komme seg dit enn det var for alle egentlig. Den eneste muligheten for at vi kunne klart oss med en bil er hvis jeg begynner å jobbe her vi bor og ikke i nabokommunen som jeg gjør nå. Men jeg har kommet dit i livet mitt at jeg ikke har noen interesse av å bytte jobb til annet sted bare for å gjøre akkurat det samme jeg gjør nå. Planen er dog å prøve meg på noe annet når jeg får tatt masteren jeg holder på med, det gir meg litt andre muligheter enn skole. Men det er ikke dermed sagt at vi klarer oss med en bil, vi bor ikke sentralt nok til at jeg med enkelthet kan komme meg dit jeg vil uten bil.

Vi har to biler.
Bor relativt sentralt på Østlandet (drøyt 20 minutter med tog til Oslo S), pluss 5 km til togstasjonen. Hadde vi kun skullet transportere oss fra huset og til Oslo S kunne vi klart oss med 1 bil. Men kollektivtilbudet til annet enn toget er null. Faktisk null, det er INGEN bussrute som går noe annet sted enn ned til toget fra her vi bor.
Så: jeg har 35 km til jobb. Med bil: en drøy halvtime (mange småveier)
Jeg har to ulike arbeidssteder, og jeg må ofte begge steder i løpet av en dag.
Med kollektivtransport: 1 time og 53 minutter, ifg VY. Kostnad: 207,- en vei til det ene stedet.
1 time og 22 minutter, 178,- til det andre kontoret.
Mellom de to arbeidsstedene: 15 minutter med bil, 52 minutter med kollektiv transport.
Mannen kunne tatt toget til jobb, og gjør det ofte. Men vi har barn som går på ymse fritidsaktiviteter.
Mandag og tirsdag skal et barn kjøres. Tar 17 minutter med bil hver vei med bil 1 time og 3 minutter med kollektivt hver vei.
Onsdag og torsdag skal barn kjøres til aktivitet som tar 7 minutter med bil hver vei. 27 minutter hver vei med kollektivt.

Sånn kunne jeg egentlig bare fortsatt. Pluss gjerne på at det er få avganger, sånn at eventuelt å klare seg uten bil vil føre til potensielt mye tid som går til å vente på tog og buss som ikke korresponderer.

Vi har alltid hatt to biler. En stor og en liten, nå har vi to elbibiler, en bitteliten og en stor. Bor i by midt i landet, men ikke i sentrum.
Årsakene er listet muligens litt tilfeldig rekkefølge under her:

Hadde hver vår bil når vi møttes, og har byttet ut en av dem med ujevne mellomrom, og fortsatt derfor med en hver. Tradisjon nærmest.
Jeg jobber slik at det må bussbytte og det vil vel ta en time hver vei med bussene. Mannen gjorde også det, men nå had e nettopp flyttet, og han har strengt tatt direktebuss utenfor døren begge steder, men er på mye kundebesøk ...
Vi er nå fire personer med førerkort i husstanden.
Jeg jobber deltid og bruker ofte fridager på handling, frisør, lege, fysio, kiropraktor etc. Friheten med å kjøre selv er noe jeg ikke lett vil gi fra meg.
Vi har råd til å a to biler.

Det som skal til for at vi går ned til en bil er nok at jeg slutter å jobbe helt og at vi samtidig flytter til sentrum, Ikke med det første.

I helgen var jeg i Bergen, bydel syd. Å bo fem minutter unna bybanen tror jeg hadde gjort at jeg ikke hadde trengt bil dersom lege/sykehus hadde befunnet seg på den linjen. (Sykehus gjør jo ikke det i Bergen).