Ambivalent i forhold til vår og sommer

Det siste innlegget kan sikkert leses i en fryktelit sutrete tone, men det var ikke ment sånn, altså. Det var ment som en slags forklaring på hva som kan være årsaken til at noen sliter med misunnelse.

Divine:

Divine: Skjønner godt at søsteren din kan ha påvirket deg i oppveksten, og at det ikke er lett å bare legge det fra seg.

Divine skrev:

Ok, litt lang quote, men det er veldig interessant det du skriver her, og jeg har blitt veldig overrasket av denne tråden, over hvor lite misunnelig folk ser ut til å være. .

Jeg også. Men jeg stiller meg-som alltid-tvilende. Og det er sunt å stille seg tvilende, det kalles nett-vett.

Jeg tror ikke jeg er særlig misunnelig, men jeg er obs på de som har litt større pupper enn meg (skal ikke så mye til) og de som har pene ben.
Tenker jeg: skulle ønske det var meg? Veel, egenlig mindre og mindre. Det er mer en konstantering av hva andre har. Og det med å legge merke til andre som har det jeg gjerne skulle hatt er vel noe som mest henger igjen fra da jeg var yngre og mer misunnelig.
Trøster meg med at jeg om et par tiår kommer til å få større bryster og gleder meg enn så lenge med alle pengene jeg sparer ved å slippe å kjøpe skikkelige bh'er.

Dere er gærne alle sammen!

Jeg er iallfall misunnelig på jura til Floksa!

rine skrev:

Jeg er iallfall misunnelig på jura til Floksa!

Pjokken sa til meg på badet i går at jeg hadde store pupper 😀

... Etterpå slang han på: "...i forhold til pappa ja..."

Ene treåringen hadde sagt til sin bestemor at hun hadde sånne pupper som hang, det hadde ikke mamma

Da jeg ammet valgte jeg konsekvent å omtale puppene mine som høye, siden jeg måtte bygge opp ammeputer mm. for at babyene skulle rekke opp....

Divine skrev:

Og til Zoë: Jeg skjønte ikke at svarene fra HV var spesielt myntet på meg, jeg.

Men det er de vel ikke? Jeg tenker HV snakker til alle som deltar aktivt i denne tråden og sikkert også til alle som leser og plages med negative tanker rundt eget utseende.

Jeg synes det er et veldig interessant tema. Og jeg tenker at alt HV skriver i sitt innlegg er både viktig og sant. Dette henger nøye sammen med selvbildet og følelsen av egen verdi, og det er ikke noe man endrer sånn over natta. Men at det kan endres, step by step, er helt sikkert. Og jeg tror det er noe av det beste man kan gjøre for seg selv å jobbe med eget selvbilde. Om man vet med hele seg at man har like høy verdi som andre, så blir den store magen enten et ikke-tema eller i verste fall et irritasjonsmoment - men den gir en ikke en følelse av å ha lavere verdi enn hvilken som helst annen.

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

:mann:

Floksa skrev:

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

:mann:

Nei. Helt ærlig så er utseendet mitt noe jeg ofrer utrolig lite energi på. Jeg ser helt gjennomsnittlig ut og er fornøyd med det. Jeg har kapret mannen i mitt liv, han er fornøyd - og da er jeg fornøyd.

Floksa skrev:

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

Det hender jeg tenker at jeg skulle ønske det var lettere å finne klær som satt pent, ja. Men jeg har blitt veldig mye flinkere på ikke å tenke negativt om min egen kropp. Før brukte jeg MYE tid på å tenke på hvor fæl den er. Nå er det mer knyttet til det konkrete problemet med at det er vanskelig å finne klær.

Floksa skrev:

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

Ja. Men faktisk mest fordi jeg har antatt at jeg burde gjøre det. At skjønnhet, kropp og mote var noe jeg BURDE ha brydd meg (enda mer) om. Og jeg er virkelig ikke vant til å høre "du er fin som du er". Det har gått mer på "men du kan jo ta litt sol / prøve å gå ned noen kilo / farge håret / ta laseroperasjon på åreknutene, så blir du så fin, så". Eller standardsetningen: "Men du er jo ikke sååååå stor, [xxx] er da mye større." Implisitt: stort er IKKE pent.

Floksa skrev:

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

:mann:

Nei, men jeg bruker mye tid på å diskutere selvbilde på FP. :busted:

Nei, det har jeg ikke tid til lenger, stort sett.
Det slo meg da frisøren min spurte meg om håret mitt bleknet mot kald eller varm farge når det hadde gått tid etter striping.
Jeg kunne ikke si at det var noe jeg hadde tenkt på når jeg ser meg i speilet, det er liksom ikke tid til å stå så mye foran speilet, ei heller å filosofere over hvordan stripene mine falmer... Kanskje jeg skulle brukt mer tid foran speilet med disse filosofiske spørsmålene, enn her på FP

sindrome skrev:

Nei, det har jeg ikke tid til lenger, stort sett.
Det slo meg da frisøren min spurte meg om håret mitt bleknet mot kald eller varm farge når det hadde gått tid etter striping.
Jeg kunne ikke si at det var noe jeg hadde tenkt på når jeg ser meg i speilet, det er liksom ikke tid til å stå så mye foran speilet, ei heller å filosofere over hvordan stripene mine falmer... Kanskje jeg skulle brukt mer tid foran speilet med disse filosofiske spørsmålene, enn her på FP

Jeg måtte tenke to ganger da jeg fikk kommentar her om dagen om at jeg hadde fått så langt hår.
"Har jeg?" *tenke tenke*
Jeg kikket på bilder fra i fjor og sannelig har jeg fått langt hår.

Det var nesten litt skremmende å oppdage at jeg slettes ikke hadde tenkt over det. Tida går litt for kjapt.

Floksa skrev:

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

:mann:

Jeg gjorde det før, og kan skrive under på at det er ubehagelig, slitsomt, stressende, destruktivt og ... æh ja, i det hele tatt. Det meste i livet blir veldig mye vanskeligere, for man har vanligvis med seg kroppen sin. Og hodet sitt. Man får prentet inn fra alle retninger at man bør gjøre noe med kroppen (vær slank, vær sunn, vær pen, vær ung, så blir du lykkelig - ellers er du bare en byrde som kommer til å koste samfunnet millioner) - men det kommer sjelden fram gode og konkrete tips til hva man kan gjøre med hodet for å trives i den kroppen man har.

Floksa skrev:

Men helt seriøst, bruker dere så mye tid og energi på å tenke på hvordan kroppen deres ser ut og hva andre tenker om den?

:mann:

Ja, dessverre. Alt for mye tid. Men jeg jobber med saken.
Mitt første mål er å klare å se meg i speilet en morgen.

Også fikk jeg en fin vekker i forrige uke. Jeg er ikke flink med sminke, napping av bryn o.l. Og har selvfølgelig tenkt at ALLE må synes mine bustete øyebryn er ille, og at jeg ikke tar vare på utseende osv.
Forrige uke voksa jeg bryna mine, så god forskjell selv og var godt fornøyd. Ingen har kommentert det.
Da skjønte jeg at det er jeg som setter standaren for min misnøye. Andre er fornøyd med meg slik jeg er.

I går var jeg på et møte. Jeg får omtrent fylleangst etter møter, fordi jeg analysere alt jeg har sagt, alt andre har sagt, alle blikk osv. Og jeg analyserer det alltid til det negative. Slik at jeg selv kommer så ille ut av det.
I går da jeg kom hjem tok jeg kontakt med to venninner, som også var på møtet. Sa hvordan jeg hadde det, de ga meg en realitetsorientering, og jeg kjente angsten slippe taket mye raskere enn det har gjort tidligere. I dag tenker jeg ikke på møtet engang.

Ja, jeg vet jeg er unormal/syk, jeg vet jeg må jobbe med dette, for det er kun meg selv som kan gjøre noe med det.
Og jeg jobber, tro meg! Det er bare det at det går så sakte framover.