Ambivalent i forhold til vår og sommer

Zoë skrev:

Jeg tenker at kvinner som bruker mye energi på å føle seg dårligere enn andre pga av utseendemessige greier gir fra seg kraften sin. Og gleden.

Ingen som kjenner meg ville ha tenkt at jeg gjør det. De vet ikke engang at jeg har så negative tanker om meg selv.
Jeg ønsker ikke å ha det slik som nå, men jeg har vansker med å komme meg ut av denne negative trenden. Jeg misunner aldri andre, men jeg klarer ikke finne noe positvt og bra med meg selv.

Zoë skrev:

Jeg oppfordret ingen til å være "utrolig rund" og empatisk - tydelig og empatisk, sa jeg.

Uansett, jeg er uenig.

Bare sørg for å skaffe deg ryggen til Marit Bjørgen sammen med magen, rine, hvis ikke blir du gående veldig krumbøyd, tror jeg. : vokt dine ønsker:

rine skrev:

Zoe: Nå blir jeg nesten like oppgitt (nei, ikke sur og gal- oppgitt ) over deg som over HV. Jeg kan garantere deg at jeg har både glede, kraft og energi så det holder, selv om jeg en sjelden gang skulle ønske meg magen til, tja, Marit Bjørgen.

Neida, ikke bli oppgitt. Jeg skjønner hva du sier i denne tråden, jeg, og er helt på nett. Jeg kjenner meg stadig ukomfortabel i egen kropp. Men det har vært mye verre før. Nå er det i veldig liten grad i forhold til mange andre jeg kjenner - og utfra dine beskrivelser har du den følelsen i liten grad også.

Jeg hører overraskende mange kvinner bekymre seg veldig, veldig mye over at de ikke ser perfekte ut. Da tenker jeg at man gir fra seg både kraften og gleden. Og akkurat det utsagnet var ment å være i mer Feminist-Ånd enn Märtha-Ånd, altså.

Esme skrev:

Uansett, jeg er uenig.

Hvorfor?

Jeg har aldri vært i en situasjon hvor en liten dose vennlighet/empati har stått i veien for et tydelig budskap. Tvert i mot, vil jeg si. Krass tydelighet er slett ikke mer virkningsfullt - den approachen kan ødelegge helt for at budskapet når fram på en effektiv måte.

Kreps-77 skrev:

Ingen som kjenner meg ville ha tenkt at jeg gjør det. De vet ikke engang at jeg har så negative tanker om meg selv.
Jeg ønsker ikke å ha det slik som nå, men jeg har vansker med å komme meg ut av denne negative trenden. Jeg misunner aldri andre, men jeg klarer ikke finne noe positvt og bra med meg selv.

Det er trist, og da skjønner jeg litt mer hva Zoe mener. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i den beskrivelsen, og føler meg ikke mindreverdig, verken utseendemessig eller på andre måter, heldigvis.

rine skrev:

Det er trist, og da skjønner jeg litt mer hva Zoe mener. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i den beskrivelsen, og føler meg ikke mindreverdig, verken utseendemessig eller på andre måter, heldigvis.

Ja, det er trist men jeg er fullstendig klar over situasjonen selv. Jeg vet også at det bare er jeg selv som kan jobbe meg ut av den.
Men som Zöe sier i forrige innlegg, så kan krass tydelighet ødelegge mer enn det hjelper.
Jeg klarer fint å se at mine tanker ikke er bra, og at jeg bør gjør noe med det. Det er bare det at det er ikke for oss alle å løse dette på en enkel måte.

Kreps:

Jeg er også der kreps er. Jeg ser jo at misunnelsen min ødelegger for meg, men jeg føler meg helt låst når det gjelder å komme ut av det.

Esme og Zoë: Jeg synes deres diskusjon er interessant, fordi jeg er enig med begge to.
Jeg er enig med Esme i at det ikke bør være et poeng å alltid pakke alt inn og være overforståelsesfull, ofte kan det være virkningsfullt å snakke rett fra levra også. En av tingene jeg setter mest pris på her, er nettopp det at det er lov.
Men, jeg reagerte også på noen av HV sine innlegg og jeg har lurt litt på hvorfor- jeg har jo åpenbart sansen for direkte tale selv. Jeg tror det henger sammen med at både Divine og Nessie har virket litt "skjøre" ( som i sårbare ) på dette området, og selv om jeg selv også ga uttrykk for at jeg ikke skjønte problemstillingen helt, synes jeg HVs innlegg om navlebeskuelse og hva_har_du ble litt vel mye. Poenget kom egentlig mer enn klart nok fram med krokusinnlegget, tenker jeg.
Jeg tror at jeg etter noen år på FP har en følelse av hvem som tåler hva i hvilken tråd. HV har jo virkelig fått passet sitt påskrevet i denne tråden, spesielt av meg, men jeg er ganske sikker på at hun tåler det. ( ) Nessie og Divine overlever sikkert, men jeg tror fremdeles de hadde tatt poenget med litt svakere skyts.
Og dette kommer selvsagt fra en person som x-antall ganger har fått pepper for å tråkke på både fingre og tær + i salater, så ta det for det det er.

Jeg kan selv snakke rett fra levra, og jeg synes det er helt greit at andre gjør det. Men fordi om man velger å være tydelig så må man ikke nødvendigvis være nedlatende. Akkurat det kan provosere meg en del.

Zoë skrev:

Hvorfor?

Jeg har aldri vært i en situasjon hvor en liten dose vennlighet/empati har stått i veien for et tydelig budskap. Tvert i mot, vil jeg si. Krass tydelighet er slett ikke mer virkningsfullt - den approachen kan ødelegge helt for at budskapet når fram på en effektiv måte.

Det er forskjell på å skrive "jeg liker ikke tonen din" og å belære noen på hvordan de skal skrive. Det første er helt greit, det andre ganske utidig.

Og det var ikke ment som noe tips for argumentasjonsteknikk fra deg til HV det, det var forsøk på sosialisering. Og jeg mener at kvinner har for lite toleranse for oppførsel som går litt utenfor det vanlige.

Esme skrev:

Det er forskjell på å skrive "jeg liker ikke tonen din" og å belære noen på hvordan de skal skrive. Det første er helt greit, det andre ganske utidig.

Og det var ikke ment som noe tips for argumentasjonsteknikk fra deg til HV det, det var forsøk på sosialisering. Og jeg mener at kvinner har for lite toleranse for oppførsel som går litt utenfor det vanlige.

...så det er helt ok for HV å be damer i denne tråden om å "skjerpe seg" men det er utidig av meg å be HV "skjerpe seg"?

Jeg har heller ikke gjort noe som helst forsøk på å fordekke et forsøk på sosialisering som "tips for argumentasjonsteknikk" som du insisnuerer over her. Det var et åpenlyst forsøk på sosialisering. Det er ikke greit å møte skjør ærlighet og sårhet på en så krass måte. Jeg sa "skjerp deg" og mente "skjerp deg".

Å minne hverandre om at det kan være ok å ta litt hensyn her inne skjer stadig og det handler altså ikke om "belæring" Det er forøvrig hakk i plata at du velger den innfallsvinkelen når et slikt innlegg kommer fra min kant. It's getting old.

HV's innlegg var såpass krasst at jeg, som ikke hadde skrevet noe som helst i denne tråden, kjente det satt i magen som altfor hard skyts. Det kan jeg ikke se se noen som helst grunnn til at jeg ikke skulle få lov til å si noe om.

Noe av det jeg er aller mest opptatt av er at man kan si hva som helst bare man sier det på en respektfull måte. Det tar gjør ikke folk til intetsigende og ulne personer. Det står ikke i veien for budskapet. Det fremmer budskapet.

Zoë skrev:

.

Noe av det jeg er aller mest opptatt av er at man kan si hva som helst bare man sier det på en respektfull måte. Det tar gjør ikke folk til intetsigende og ulne personer. Det mener jeg her og det mener jeg der - og det får andre lov til å minne meg om også når det glipper for meg. Noe det både har gjort her inne (og jeg har tatt korreks på) og andre steder.

Jeg synes det hadde vært greit om du hadde sagt "for et krasst innlegg,Harriet, så slem du er!". Det er faktisk mye mindre respektfullt å si "jeg synes ikke du skal skrive sånt". For i det først så anerkjenner man den førstes rett til å mene noe, men viser sin reaksjon, i det andre så oppdrar man. Stor forskjell synes jeg.

Esme skrev:

Jeg synes det hadde vært greit om du hadde sagt "for et krasst innlegg,Harriet, så slem du er!". Det er faktisk mye mindre respektfullt å si "jeg synes ikke du skal skrive sånt". For i det først så anerkjenner man den førstes rett til å mene noe, men viser sin reaksjon, i det andre så oppdrar man. Stor forskjell synes jeg.

Jeg sier "for et krasst innlegg, så slem du er" ved å si at jeg ikke liker formen og at jeg synes hun burde vise mer vennlighet.

Jeg har ikke noe sted gitt uttrykk for at HV ikke skal få lov til å si det hun sier. Jeg er også vanligvis en hengiven fan av HV's no-nonsense approach. Det at jeg mener at det nå ble et par hakk for drøyt, betyr ikke at jeg med det ikke anerkjenner hennes rett til å ha en mening.

Harriet Vane skrev:

Når det tar all tid og oppmerksomhet er det farlig, tror jeg.

Håper ikke den var myntet på meg, for tankene om disselår og hvite føtter opptar ikke all tid og all min oppmerksomhet altså. Virkelig ikke. Jeg har mye viktigere ting å bekymre meg for.

Hattifnatten skrev:

Divine.. Jeg må innrømme at når jeg leser dine tanker både om misunnelse, om selvbilde og om hvordan du tenker at andre vurderer så er det noe som kan gjøre meg nervøs på en dårlig dag. Altså litt redd for med hvilke øyne du ville betrakte meg. Jeg liker ikke å tenke at andre betrakter meg enten med misunnelse eller avsky, men jeg får slike tanker når jeg leser om at andre er veldig opptatt av sammenligning.

Det er kanskje bare en drømmetanke at andre jeg beveger meg rundt faktisk ikke tenker så mye over leggene mine, åreknutene, kvisene eller hvorvidt frisyren er bra eller ikke. Kanskje synes de at jeg ikke burde vist meg ute i den tilstanden? Kanskje "måler" de meg med misunnelse fordi deres åreknuter er større enn mine? Jeg synes ikke den tanken er så mye bedre.

Ok, litt lang quote, men det er veldig interessant det du skriver her, og jeg har blitt veldig overrasket av denne tråden, over hvor lite misunnelig folk ser ut til å være. Så jeg må få summet meg litt, tror jeg, før jeg kan si så mye mer rundt det. Selv jobber jeg hardt med å skille mellom å være misunnelig og være unnelig, og jeg havner heldigvis oftere og oftere i siste kategori.

Og til Zoë: Jeg skjønte ikke at svarene fra HV var spesielt myntet på meg, jeg. Jeg må ha lest tråden for dårlig. Men jeg har hørt verre fra den kanten, altså, så dette er da ingenting. Dessuten er det ikke første gangen, akkurat, at jeg hører at jeg ikke skal klage over sommeren. Jeg er oppvokst med å høre at jeg er en "forbandet tulling" som er "redd sola", så HVs kommentarer er jo nærmest som pusing å regne.

Jeg føler forøvrig at jeg sjelder er misunnelig. Jeg unner som regel de rundt meg de de har/får, og det er utrolig sjelden jeg føler misunnelse på kroppen. Så det går sjelden på andre, jeg er bare misfornøyd med meg selv. Men jeg har alltid vært veldig streng med meg selv også, så det har nok en sammenheng.

Jeg kan slenge ut at jeg er misunnelig på Karamell sine føtter liksom, men det er ikke noe jeg går og tenker på, og virkelig er frustrert over.

Jeg tror at det å ha vokst opp i skyggen av min "perfekte" stesøster, ødela mye. Alt kom rekende på ei fjøl til henne fordi hun var pen. Fordi hun var pen, ville folk ansette henne i godt betalte salgsjobber. Fordi hun var pen, kunne hun velge og vrake i menn. Rike menn, så hun vasset i penger. Jeg husker ennå hvor knust jeg var over at hun hadde fått pels til 20 000 av kjæresten sin, mens jeg satt og gråt nesten konstant over at jeg ikke kunne reise til USA som utvekslingsstudent (som var min store drøm) fordi det kostet 20 000 og vi ikke hadde pengene.

Ja, dette er lenge siden, men jeg tenker fortsatt at som barn/ungdom hadde jeg faktisk grunn til å være misunnelig. Nå styrer jeg selvsagt mitt eget liv og er ansvarlig for min egen lykke, men misunnelsen har bitt seg fast i meg, og jeg blir ikke kvitt den.